Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bjeffer deres hunder mye under lek? Jeg møtte noen hunder igår som Nitro fikk leke med, og to av de bjeffet noe så grasalt! Det var et himla bråk og Nitro ble helt satt ut av all den bjeffingen. Eieren av den ene hunden sa at den hadde bjeffet slik hele livet. De var værst når de to hundene løp løs sammen, da var det mye bråk, og de løp etter Nitro og bjeffet slik at han ble redd. Det gikk bedre når en av dem ble tatt i bånd. Så det er tydelig at de hauser hverandre opp. Nitro sa ikke et pip, litt knurr/glefs/vise tenner, når de kom for nært oppi ansiktet på han og bjeffet.

Jeg har ikke hatt hunder som har bjeffet mye under lek. Litt bjeff nå og da, ja, men ikke i ett liksom.

Tro hvorfor noen gjør dette? Ser i noen hundesporter feks agillity, flyball at noen hunder bjeffer veldig mye. Det er nok ikke ønsket, men antar de er høyt på stress.

Skrevet

Kuro bjeffet mye i påsken for å få med gamlemor i lek. Men da de begynte å leke skikkelig, var det mer romlelyd, og ikke noe særlig bjeff. Ellers har jeg ikke tenkt noe videre over bjeffing, så det betyr vel at han ikke bjeffer noe særlig. Til gjengjeld knurrer han gjerne mye med de som vil knurre tilbake, og DA høres det ut som om de skal drepe hverandre, da! :lol: Hvis den andre hunden derimot er stille i lek, er han også det :)

Skrevet

Hermes bjeffer kun på de som ikke vil leke, hehe. Men han knurrer og lager gjerne litt lyd når han jager og løper med andre (særlig andre mynder).

Skrevet

Han min var sånn der i ungdommen. Når han begynte å leke var det stille, men etter hvert økte gleden, stresshormonene tok helt av og han bjeffet i ett. Da tok jeg han rolig ut av leken. (Jeg har ikke lyst på nedsatt hørsel eller plage andre) Når han var stille, fikk han ny sjans. Jeg måtte finne hans grense, og jobbe ut fra den.

Jeg vet ikke om det var mengdene lek han etter hvert fikk sammen med tilvenningen han da fikk, eller om han bare vokste det fra seg - men etter ungdomstida ble han mer stille av seg. I alle senere år kommer det bare girabjeff rett før en eventuell raptuss under leken, hvis han kjefter for noe eller når han prater til andre hunder (Han er litt vaktmester; f eks vil ha vekk en hund som rir på en annen) men det er jo uansett en helt annen bjeffing enn den tidligere stress/gledes-bjeffinga.

Skrevet

Tarik bjeffer under lek, spesiellt om han blir frustrert fordi han blir fraløpt eller føler at den andre hunden blir for pågående og ikke tar signalene hans. Han er generelt en nokså pratsom fyr :P

Skrevet

Scilos knurrer og bråker mye når han leker. Mozza tok det med en gang og jeg har skjelden sett eller hørt så mye knurring og bråking hos to så lykkelige hunder før :) Andre hunder skjønner jo at han bare tuller og da bryr det ikke meg. Vi måtte jo lære ham å leke og brukte mye lyd da. Kanskje det er derfor?

Skrevet

Valpis kan få noen helt sinnsyke knurrelyder når hun er virkelig gira i lek, men niks bjeffing.

Bjeffing er noe jeg virkelig hater *grøsse*

Skrevet

Kuma bjeffer kun når han ser hundevennene sine og synes jeg er alt for treg å gå bort til dem, og aldri mer enn ett gledesbjeff. Skvetter litt hver gang jeg hører det for det er så uvant :P

Skrevet

Ikke egentlig. Men han bjeffer i lek med meg.

(Men hans "velkomst" til storesøsters hund innebærer mye bjeffing, gjerne mens han løper "sammen" med henne og bjeffer hu i øret :P )

Skrevet

Snusern bjeffer. Hat! Er nok fordi hun tipper over, og jeg burde være flink til å fjerne henne når hun bjeffer, men jeg er ikke det. :lol:

Skrevet

Jeg har en rase som kan være kjent for å bjeffe en del, men hunden min bjeffer ikke under lek. Hun er taus.

Det har dog hendt at et enkelt bjeff har sluppet ut i løpet av f.eks. en halvtimes lek, bare det ene, og da fordi hun blir frustrert over å ikke klare og ta igjen den andre hunden f.eks. under kappløping :P Da har det altså kommet ET enkelt bjeff bare.

Tror jeg hadde blitt litt småsprø og stoppet hele leken om det kom hele serier med bjeffing av det!

Skrevet

Nei, vil ikke si at hun bjeffer mye. En sjelden gang, når hun (som det nevnes over også) blir løpt i fra eller noen står i ro og ikke vil leke.. :)

Skrevet

Aldri aldri aldri har han bjeffet under lek (bjeffer bare når han passer på hus og hjem egentlig). Han kan finne på å lage knurrelyder sammen med visse hunder, hvis de selv lager mye lyd, virker som han blir påvirket :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...