Gå til innhold
Hundesonen.no

Pros and cons vedr kastrering av tispe


Recommended Posts

Fortell meg alle skrekkhistorier vedr kastrering av tispe. Og evnt alle solskinnshistorier. Jeg klarer ikke bestemme meg helt for hva jeg skal gjøre ang Gry.

Men altså..

Gry lukter tydeligvis deilig for alle hannhunder ca 10 mnd i året. De mest hormonelle hannhundene må vi hele tiden krangle med (jeg, eier eller Gry må kjefte på dem) for at de ikke skal jokke på henne.

I januar noterte jeg at en av hannhundene i "flokken" vår ble ekstremt oppmerksom og man sku tro løpetida var rett rundt hjørnet.

I midten av mars begynte Gry å slime. Ca samtidig begynte gemyttet å endre seg. Hun bjeffer på alt, vokter maten sin, hører mindre på oss og virker langt mer usikker. Gry slimer fortsatt. Men har enda ikke fått løpetid. Og slik er standard 2 ganger i året. Og jeg vet at usikkerheten og voktinga bare blir værre når hun først får løpetid.

Ca 6 uker etter løpetid får hun melk. Masse melk. Jeg tror vi kunne åpnet meieri til tider. Og dette har hun i MINST 8 uker! I mer eller mindre mengde.

Utover dette er det ingen problemer. Hun samler ikke valper, hun vokter ikke mer enn vanlig da hun er innbilt. Hun går godt overens med Bridie (bortsett fra litt ekstra kjefting om Bridie prøver å ri på henne). Men jeg ser at hun blir mer og mer "på hugget" mot hunder generelt i tiden før løpetid iallefall. Da skal alle kjeftes på! (Dette kan jo være fordi hun er så vandt med at hun må krangle litt for å få nysgjerrige hannhunder vekk. Og ja, dette er noe jeg har tatt mer tak i, slik at Gry skal slippe å sitte med den jobben selv. Og jeg vet jeg har tatt tak i det for sent og alt det der, så ikke la dette innlegget handle om det :P)

Men ja... Jeg er altså fortsatt ikke helt sikker på hva jeg vil gjøre. Jeg heller vel mot å kastrere henne. Men er jo redd for at hun skal bli mer usikker av seg, o at vi skal slite med dette på heltid. I tilegg tenker jeg på inkontinens.

Så, et evnt følgespørsmål.... Kan jeg kastrere Gry rett etter løpetiden? Eller bør jeg vente til hun er ferdig med innbilt og alt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd galastop? Det er jo et alternativ.. Ellers så må jeg være så kjedelig og si at min erfaring er at når de blir så ille med innbildt i ung alder, blir de særlig bedre når de blir eldre :P

Men til tilleggsspørsmålet ditt: du bør ikke kastere rett etter løpetid.. Vent til innbildten er over (evt brukt galastop) og vent til midt imellom løpetidene..

Jeg angrer ikke på inngrepet på gamla mi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte mi på februar i fjor og angrer ikke et sekund, hun var også myyye plaget med innbilt, fikk masse melk og ble skikkelig daff når hun hadde løpetid, lå bare å sov hele tiden. Hun er idag en mye bedre hund, eller kastrasjon ble hun også roligere og generellt en mye mer bedagelig hund. Hun er også mer med på trening og skikkelig ivrig. Før var hun også den som ble jokket på av ALLE hannhundene, selv om hun ikke hadde løpetid i nærheten en gang og da sa hun ikke ifra, hun lot seg jokke på, men nå så sier hun ifra og vill ikke ha noe av det og hun blir hørt.

Så jeg angrer som sagt ikke et sekund på at jeg gjorde det, jeg har fått en mye bedre hund i etter tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så uvanlig, Tuva har slima 2 ganger etter løpetid. Første gangen fikk jeg panikk og tenkte drektighet med en gang, men alle beroliga meg med at det ikke var uvanlig (det og det at hu ikke hadde vært i nærheten av en hannhund :lol: ) Jeg ringte veterinærhøyskolen også bare for å høre :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje fortelle om erfaring med kastrering og da, jeg har kastrert en tispe pga sykdom. Og pga mye kluss av veterinæren som gjorde det måtte hun avlives 3 mnd seinere. Men dette er skrekkeksempel, jeg hadde ikke hatt noe problem å gjort det igjen hvis jeg hadde hatt en tispe som hadde fått det bedre ved å være kastrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syns er aller mest negativt for min del, min hund og rasen hennes, er at de ofte får enorme mengder underull. Det skal jo ikke min rase ha, og jeg har sett en sterilisert/kastrert papillon tispe, og den hadde MYE og tjukk pels. Den lignet mer en pomme. Den så ut til å slite fryktelig med å være alt for varm også. Men så er det forskjell på å gå fra så og si ingen underull, til masse underull, enn å gå fra en del underull, til mer underull, som din rase gjerne gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk kastrert Chanti pga jurcyster. De anbefalte å kastrere henne for å hindre tilbakefall.Hun ble operert da hun hadde løpetid (midt i), men det var ingen hindring. Hun sluttet å blø etter en stund, og følte ikke det gjorde noe negativt for henne. Jeg syns hun mistet litt iver etter kastreringen. Hun var ikke like livsglad på en måte. Mer daff i forhold. Gemyttmessig ble hun ikke endret med tanke på utagering og slikt.(men mye var nok tilært oppførsel) Og så fikk hun litt ekstra mage som ikke gikk bort. Syns det gikk helt fint å kastrere. Ingen negative følelser og operasjonen og rehab gikk veldig fint.

Har hatt en tispe før som var veldig plaget med mye melk og jur og utagerende oppførsel mot folk og dyr under innbildten. Så en tydelig skille der. Men det ble aldri til at kastrering ble noe av. Mulig vi kunne ha sett større endring på henne, pga det hormonelle i hodet på henne.

Noe hormonell endring må man regne med, både fysisk og psykisk. Men man må se an livskvaliteten på hunden og se hvor ille har egentlig hunden det og over hvor lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg steriliserte den eldste tispen min i desember, og angrer ikke et sekund :) Veterinærene fant to cyster på eggstokkene hennes, noe som mest sannsynlig har laget hormonproblemer hos henne.

Jeg har fått en ny hund med mye mer energi, og humøret på topp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie ble kastrert da hun var tre/fire år pga lukket livmorbetennelse. Med årene har hun fått en helt absurd stor pels, men dessverre mye "fjoner" og underull av dårlig kvalitet, noe som gjør pelsstellet litt mer krevende. (men jeg synes hun er veldig pen med mye pels :wub: )

Nå er hun ni år og har hatt noen få tilfeller det siste året med urinlekasje. Det er kun noen få dråper i ny og ne, og når det skjer så gir jeg henne Incurin i et par dager, er det borte.

Hun har alltid vært fryktagressiv, og jeg er litt usikker på om det har økt bittelitt etter kastreringen, men det er vanskelig å si om det er kastreringen eller det faktum at hun ble angrepet av en doberman rett før hun fikk livmorbetennelse som har gjort det.

Jeg har i allefall ikke blitt skremt av å ha en kastrert tispe, og dersom det blir behov for å gjøre det samme med en eventuell ny hund, så vet jeg hva jeg går til, og har ingen problemer med det :)

Edit: Jeg har aldri merket noe på energinivået hos henne etter kastrering. Hun er et arbeidsjern uten like, hun er som sagt ni år nå og det merkes ikke på henne. Bånn gass i agilityløypa, og full fokus og intensitet i lydighetsringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angrer ikke et sekund på at jeg kastrerte Tia pga innbilt svangerskap. Ja, hun legger på seg bare hun SER mat, og hun har fått ekstremt mye pels, men hun slipper å plages med innbilt hele tiden. Cita er også kastrert og jeg har ikke merket noe forskjell på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga sin første løpetid gikk greit, andre fikk hun depresjon, innbilt, mye plager og blod og vi var på vet vakta midt på natta osv. Stoppet løpetid med sprøyter og hun ble deprimert og dårlig og vi var inn og ut hos dyrlegen en mnds tid til vi bestemte oss å operer hun for å få stopp på alt og når de åpnet hun hadde hun lukket livmorbetennnelse (vi hadde vært hos vet 2 ganger i uka de ukene før operasjonen uten at det ble oppdaget). Jeg angrer ikke på at hun ble kastrert, hun måtte ja, men hun ble som seg selv igjen.

Issi ble kastrert pga innbilt.

Pros: ingen løpetid :aww:

cons: lettere å legge på seg, ofte litt forandret pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hanhunder er like gira på Kahlo som før kastrering. Så den biten behøver ikke bli borte.

Men bortsett fra det, og faren for urinlekasje, så har jeg ikkenoe negativt å si om kastreringen til Kahlo hvertfall Jeg fikk den hunden jeg så første uka av løpetiden, ikke det maniske, vekselvis livredde/sinte/hysteriske monsteret som var der i tre uker før løpetide og 2 mnd etter.

Jo, har en negativ ting til å si, men det er mer måten kastreringen ble utført på. Hun har blitt livredd veterinærer. Og hun har to stifter i magen som ble satt inn for å stoppe blødninger under operasjonen, som vi lurer på om kan medføre smerter for henne nå (sammenvoksninger og arrdannelser. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Jeg har den totalt motsatte erfaringen! Kastrerte min pga overdreven hormonproduksjon som gjorde stress, angst og fryktagressjon hos hunden ti ganger værre. På slutten var det nesten ikke mulig å gå tur med henne og det meste var ett problem. Hun hadde kanskje en mnd til sammen i løpet av hele året hvor hun ikke var sterkt påvirket av enten innbilt eller løpetid.

Jeg valgte å prøve kastrering og fikk tilbake en ny hund. Hun er mer trenbar, stabil, la endelig litt på seg og jeg har egentlig kun positive ting å si. Hun lekker litt, men det er ikke ett problem i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier så hjelper ikke nødvendigvis kastrering på å få bort plagsomme hannhunder, er Casper fiksert på tisper er han det uansett om de er kastrerte eller ikke iallefall (og han er ikke en som fikserer på alt og alle, det er noen utvalgte få som for gjennomgå). Man skulle heller funnet opp noe som gjør at disse ekstra deilige jentene ikke luktet så godt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse for 1 år siden.Rett etter inngrepet fikk hun faktisk innbilldt svangerskap da hadde aldri hatt det synlig før så det var litt rart;)

Den første tiden etter operasjonen luktet hun visst veldig godt til mange hannhunder men,ga seg heldigvis raskt.Det var ingen problemer under løpetid her så har ikke merket noen adferd endringer eller noe.Hun er samme som før;)

Eneste et par ganger nå har hun hatt litt urinlekkasje ja...Har lest at det kan være ganske så vanlig ho Settere og hun er jo mest Gordon Setter.Ikke noe ofte heldigvis går månder mellom hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla her er kastrert pga livmorbetennelse. Vurderer kastrering av stora pga adferd jeg mistenker henger sammen med hormoner, men skal nå se om det kan ha vært leddsmerter som har vært årsaken i stedet... Grunnen til at jeg avventer er fordi det er et stort bukinngrep, og alle inngrep medfører risiko.

Bortsett fra det har jeg positiv erfaring. Vesla holder nå vekten i stedet for å være alt for tynn, hun er hundre prosent jevn i humøret, og er ikke plaget av hannhunder. Hun havner av og til i bråk med andre tisper, men det skyldes neppe kastrasjonen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Jeg har den totalt motsatte erfaringen! Kastrerte min pga overdreven hormonproduksjon som gjorde stress, angst og fryktagressjon hos hunden ti ganger værre. På slutten var det nesten ikke mulig å gå tur med henne og det meste var ett problem. Hun hadde kanskje en mnd til sammen i løpet av hele året hvor hun ikke var sterkt påvirket av enten innbilt eller løpetid.

Se min utheving over og les teksten igjen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren jeg hadde før ble kastrert etter løpetid, i starten av innbildt svangerskap. Hun fikk galastopp noen dager før inngrepet.

Hun ble kastrert pga hyppige løpetider med påfølgene innbildt, hormonell berg- og dalbane... :P

Etter kastreringen var hun en mer stabil hund, jevnere i humør jevnt over og arbeidsinnsats/trening. Hun ble også mer tålmodig rundt andre hunder, hun tillot mer før hun fortalte hvor skapet skulle stå. :)

Pelsen endret seg noe og helårsrøyting begynte. Fòring måtte kontrolleres nøye ellers la hun lett på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...