Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoggorm - Hvordan reagerer hunden din?


:)Kine
 Share

Recommended Posts

Nå møtte vi på årets første orm på tur. Jeg trodde fortsatt at det var for tidlig for de her, men tok visst feil. Den lå og sola seg på stien da vi kom og forstyrra den. Det her er første gang Kuma har sett orm. Vi holdt hun unna skogen vår i hele fjor siden hun ble født i mars og var veldig liten da. Jeg likte reaksjonen hennes veldig godt! Det var hun som gikk foran, så hun så den først og stoppa helt opp og bjeffa på den. :thumbsup: Det hjalp sikkert litt at jeg hylte og trakk hun til meg da jeg så den. (Jeg reagerte forresten selvfølgelig bare sånn for å prøve å lære hun at det er farlig. Jeg var jo ikke redd... :whistle::icon_redface: )

Boris har prøvde å fange en hoggorm i fjor. Han hoppa sånne revehopp etter den og syntes det var megakult! Ikke noe vett der altså...

Er det vanlig at hunder har litt vett når det gjelder hoggorm? Hvordan reagerer hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aldri møtt huggorm hittil :P

Så heldig du er. Det er hoggorm i alle skogene både her i Horten og på Sunnmøre, så det blir vanskelig å komme seg unna hvis man vil gå i skogen. :/ Det er veldig spennende å møte ormer, men ihvertfall når jeg går med hund, så foretrekker jeg at de holder seg unna.

Jeg så årets første huggorm i februar, så det er bare å passe på hundene :)

Så tidlig? :o Jeg trodde de kom når gresset begynte å gro og sånt jeg..

Hoggormen fører ihvertfall til at jeg absolutt ikke er fristet til å bryte båndtvangen, så noen fordeler er det. :lol:

Stort sett kikker de litt rart på meg fordi jeg hyler, gråter, hyperventilerer og trekker dem panisk med meg motsatt vei ;). Var de løse, ville de sikkert prøve å fange dem vil jeg tro.

:lol: :lol: Den reaksjonen hørtes litt kjent ut. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Mine er nå nyfikene (dumme?) Så de stikker nå nesen bort om de lurer på hva det er for noe. Heldigvis, takk og lov så er de også ganske lynkjappe så i det de har hugget så har de klart å sprette en halvmeter unna *puh*

Ikke til Benedicte gjør det samme *ler*

De har heldigvis ikke den "kjekkse" driften som veldig mange andre brukshunder har. Er gjerne da de blir bitt i ansikte og ben.

Men nå vet jeg ca hvor huggormene trives her i område etter ett aldri så lite huggorm år i fjor. Så nå får de se å gå pent ved fot på de områdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke! Har aldri sett huggorm før jeg, men den begynner vel kanskje å komme opp hit også nå? Det var vel en sommer for et par år siden at det var ekstremt mye huggorm i Bymarka. Uansett er vel kanskje det noe å tenke på nå som jeg bor på Østlandet med hunder, og dermed ferdes mye i skogen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie har aldri møtt en. Men jeg har møtt en da jeg var liten på utflukt med klassen i skogen. Jeg klatret opp et fjell og da jeg heiste meg opp på neste "hylle" i fjellet, hisset den meg opp i trynet (altså gjorde sånn greie med tungen sin) før jeg hoppet ned og løp min vei. Jeg tror den sov eller noe før jeg kom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er for nysgjerrige og jaktidioter til å innse at visse ting holder en seg unna. Lille Kamikaze har drept en hoggorm alt, hun beit av den hodet. Men nå er det båndtvang, så da får jeg fulgt med. Idet hun hopper som en snørev ut i grøfta vil jeg skjønne hva det er som er årsaken til all begeistringa. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Kamikaze har drept en hoggorm alt, hun beit av den hodet.

Ooooh, selvforsvarshund ;). Hun kan få gå foran meg hele tiden :).

(Jada, jeg skjønner at det kan være farlig og hoggorm er også vilt og alt det der. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der vi har hytte er det masse hoggorm og bueorm og stålorm, i løpet av hyttesesongen påske-nov knertes det minst 5 hoggormer hvert år vil jeg tro og det er bare de vi ser på hyttetomta. Sølve reagerer på død hoggorm - han blir skvetten og liker de tydelig ikke, men levende (hogg)ormer som ligger stille bryr han seg ikke noe om av en eller annen grunn. Sist vi så en hoggorm så hoppet begge pudlene over hoggormen og fortsatte ned til vannet for å bade, bading og vannapport er mer interessant enn hoggorm tydeligvis :)

Siden bikkjene løper løs når de er på hytta har de vel sett mer orm enn oss mennesker og lært seg å la de være vil jeg tro. Vi har *bank i bordet* ikke opplevd hoggormbitt på hund noen gang og det var vært løse hunder på hytta i minst 20 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har møtt på huggorm to ganger. Første gangen oppdaga jeg den og guida bikkja rundt. Han ensa den ikke. Andre gangen, tråkka han på den, og tusla videre. Han ensa den ikke. Og jeg, som trudde det var en pinne, ble litt sånn stiv i kroppen da jeg halveis skreva over og den plutselig strakk hals og fresa.

Går ikke så mye i skauen på sommeren jeg. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På gården der jeg bodde før så bodde ei kjempe diger Buorm hunne i grunnmuren min, "Ormen den lange" kalte jeg hun siden hun var så stor og lang, hun var bare søt, for hun er ikke farlig.

MEN jeg likte lite når det dukket opp huggorm, da bestemte jeg for å flytte til høsten.

Chicka reagerer egentlig ikke så mye på orm, hun går unna, men en gang så oppdaget hun ikke en Buorm på veien så hun tråkket på den :blink:

Jeg er livredd ormer (unntatt Ormen den lange...), hyler, skriker og kan finne på å begynne å gråte, spørs på situasjonen og hvor nerme de er, er de veldig nerme så begynner jeg å hyperventilere, også kommer tårene.

Må vise dere Ormen den lange da :heart:

270402_10150303734680199_4645026_n.jpg

260432_10150303734785199_743665198_9686273_7673826_n.jpg

Ormen den lange ligger på trappen min når jeg kommer hjem.

262017_10150303735065199_6138997_n.jpg

221615_10150234562065199_743665198_9094423_3861065_n.jpg

Ormen den lange har herrebesøk og driver med stygge ting på trappen min :hug:

225397_10150234562105199_743665198_9094424_463591_n.jpg

283261_10150311716890199_743665198_9781540_3279497_n.jpg

Her kan dere se forskjellen på størrelsen...hun var DIGER.

264999_10150311717015199_743665198_9781543_524192_n.jpg

267728_10150318357710199_743665198_9847420_6601385_n.jpg

En annen Buorm på gården, ikke Ormen den lange.

283938_10150318357765199_743665198_9847421_5157622_n.jpg

230758_10150245067115199_743665198_9212807_4407396_n.jpg

Også Huggorm jævelen som besøkte oss i hagen, stygge stygge fanten :sint_01: :sint_01: :sint_01:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Heldigvis aldri møtt huggorm med hunden på tur, bare påkjørte.

Et lite tips er å feste en liten bjelle på halsbåndet til hunden, eller på selen på undersiden, er visstnok bevist av noen utenlandske forskere at vibreringen bjellen gir fra seg - misliker huggormen og vil holde seg unna. Verdt et forsøk om man ferdes mye i skog der det er huggorm med hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Renate A: Har du møtt på alle de der i Bærum? Æsj, for noen kryp!

Hatt en del stålorm i hagen på hytten tidligere, men de er jo iallefall ikke farlige.

Ja, desverre er alle disse her i Bærum :(

Det er feks veldig mange ved Dælivannet (der disse bor), ved Østernvann, Burudvann, I skogene ved Skui...egentlig overalt i skogene.

Har erfaring å se mest Buorm ved bekker og vann/sølepytter (de svømmer), huggormen liker seg ved stier med solglimt, i gress og de soler seg på steiner :(

Riktig det du skriver om vibrasjoner, men ofte prøver de ofte å stikke når de kjenner vibrasjoner av bena våre eller labbene til hundene.

Vi ser dem oftest når vi kommer overraskende på dem, eller når de er kalde, da klarer de ikke å stikke av så fort.

Her på Stabekk har jeg ennå ikke sett orm (kanskje ikke så overraskende), men ser ofte Rådyr på morgenen og kvelden som tusler rundt i veiene her, koselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Ja, desverre er alle disse her i Bærum :(

Det er feks veldig mange ved Dælivannet (der disse bor), ved Østernvann, Burudvann, I skogene ved Skui...egentlig overalt i skogene.

Har erfaring å se mest Buorm ved bekker og vann/sølepytter (de svømmer), huggormen liker seg ved stier med solglimt, i gress og de soler seg på steiner :(

Riktig det du skriver om vibrasjoner, men ofte prøver de ofte å stikke når de kjenner vibrasjoner av bena våre eller labbene til hundene.

Vi ser dem oftest når vi kommer overraskende på dem, eller når de er kalde, da klarer de ikke å stikke av så fort.

Her på Stabekk har jeg ennå ikke sett orm (kanskje ikke så overraskende), men ser ofte Rådyr på morgenen og kvelden som tusler rundt i veiene her, koselig :)

Æsjameg, er jo ikke redd huggormen for min egen del overhodet, men det kan jo tross alt være farlig med våre firbente venner, og kanskje spesielt de mindre.

Har jo ikke bodd akkurat her fryktelig lenge, men heller aldri sett noe annet vilt enn fugler og mus her, haha, jeg som var vant til å se mye rådyr og elg der jeg bodde tidligere, og var også mye grevling fra der vi flyttet fra, men, men, er jo alltid koselig å få øye på. :)

Nå er det jå båndtvang iallefall, så har jo litt kontroll angående ormen, men et bitt kan jo skje utrolig fort med en nysgjerrig snute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De få gangene vi har sett hoggorm på tur, så har vel ikke bikkjene ensa de i det hele tatt, tror jeg? De løper jo rundt og er kørka, som de pleier de, så jeg er ikke spesielt redd for at de skal bli bitt, egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene gangen vi har møtt hoggorm (som eg har fått med meg), så løp bikkja forbi i full fart som vanlig. Tror neppe han så den en gang? Hadde til en forandring faktisk kameraet med :) Regner med vi sikkert har vert i nærheten av orm tidligere, uten å ha fått det med oss. Var en smule reddere den gangen vi skremte frem en hjort :P

039.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...