Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oscar vet jeg ikke helt hvordan blir enda kroppslig og helsemessig sett, bare 6 mnd gammel. Men utifra lynne og væremåte, ja absolutt.

De andre tre har jeg fått som voksne og ikke valgt ut slik selv fra oppdretter, men med papillonen kunne jeg godt hatt fra samme foreldre, herlig lynne. Skikkelig hurramegrundt kjempeglad lita jente.

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samme kombinasjon? Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen. Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror

Skrevet

Ella, nei. Blandingshund.

Opsis. Nå måtte jeg tenke meg litt om, for hun har veldig mange egenskaper jeg elsker. Hun er kjapp, utrolig vakker, akkurat den kroppsbygningen jeg liker, veldig på under trening, veldig glad i mat, sosial, ikke noe problemer med andre hunder (alt er vel relativt, men om man ser bort i fra ressursforsvaret) og en veldig god av-knapp inne. Men nei, på grunn av at hun er miljøberørt, har en dårlig lek, utrolig ustabil treningsmessig, ressursforvar (håndterbart, så ikke veldig problematisk), alt for selvstendig, mye lyd og rett og slett ingen spesielt god trenings/konkurransehund, så ville jeg nok ikke det. Jeg synes resten av kullet hennes muligens virker litt bedre, spesielt hannhunden, men jeg ville nok fortsatt ikke tatt sjansen.

Klima. Litt for ung til at jeg skal begynne å dømme henne. Foreløbig virker hun veldig veldig bra, men ting dukker vel opp etter hvert.

Skrevet
Eller er det arv og miljø?

Det finnes forsvinnende lite atferd som ikke er en blanding av disse to. I hvilken grad er jo veldig varierende og egentlig helt umulig å si.

Den hunden jeg ville hatt fra samme kombinasjon er vel Töddel. Men da ikke den med mest av alt i et kull som fra før av var ganske mye. Jeg liker søsteren hans veldig godt, hun er litt enklere.

Skrevet

Nysgjerrig spørsmål: Alt det du nevner om Opsis - er det kun arv? Eller er det arv og miljø? Eller miljø? :)

Alt er bare arv. :aww:

( :lol: Nei altså, jeg tipper en kombinasjon jeg. Men når det gjelder visse ting tror jeg arven er ganske viktig, som selvstendighet (jeg har jobbet mye med å få henne mer førerorientert, og det har jo fungert, men hun har fortsatt lettere for å ta seg en tur enn hunder som ikke er like uavhengige), leken (hun leker jo, fordi vi har jobbet med den fra dag en, men hun har fortsatt ikke samme verdi for å leke som en hund som faktisk har mer jakt/gjenstandsinteresse), miljøberørtheten, lyden (hun har hele tiden hatt en lav terskel for å lage lyd, men det er klart at miljøet påvirker ved å dempe/forsterke det) og så videre. Jeg mener ikke å legge all skylden på det genetiske her altså, men jeg tror ikke at absolutt alt bare er min skyld heller. :aww: Who knows. Det er vel gjerne en kombinasjon, hvordan man forvalter de egenskapene som ligger der fra før.)

Stakkars Opsis, snakk om å bli utlevert.. Jaja, hun begynner vel å bli vant til det. :lol:

Skrevet

Nei. Nå er Lilli en mix da, så det blir nok ikke samme linjene uansett. :P

Neste blir nok en helt ren sak av et eller annet, med tanker og håp om å starte en liten hjemme-kennel etterhvert. Blir enda mange år til, men håpet og planene er der. De rasene som er mest aktuelle er Presa, Dogo, CaneC og Boerboel. Men vi får se, mye vann skal renne under brua før den tid. :)

Skrevet

Jeg ville veldig gjerne hatt enda en valp etter Rinas mor. Nå har begge mine belgere var fra samme mor, og jeg hadde uten tvil tatt enda en valp etter henne. Dessverre ble hun sterilisert like etter at hun fikk Rinas kull, så den muligheten får jeg ikke.

Men tror ikke jeg ville hatt valp etter samme far, selv om både jeg og eierne av Rinas søstre er utrolig fornøyde med jentene.

Skrevet

Jeg ville ikke hatt etter samme kombinasjon som er Ebba er etter.

Men ville gjerne hatt etter samme kobinsjon som både Arla og Tindra er etter..

Skrevet

Ville nok ikke hatt fra samme kombinasjon som Teddy er fra, men kanskje Zita. I alle fall så har det vært under vurdering i familien om vi skal ha en ny sorting, så skal den være etter linjer under kullbroren til Labben (NES vi hadde som ble 16 1/2år).

Skrevet

dette her er vanskelig å svare på syns jeg.... Men ja, jeg digger slekta til Bridie og Gry. De har samme mor, de to. Og jeg ser jo forskjellene som ligger i dem, og ettersom jeg også kjente/kjenner faren til Gry, så ser jeg også at mye av de svakhetene som ligger i henne mest sannsynlig stammer fra han. (mulig). Så kombinasjonen av mor og far til Gry, nei...

Faren til Bridie har jeg aldri møtt. Ikke søsknene til Bridie heller, for den del. Men jeg elsker Bridie, og alt det hun er! Hennes vesen, hennes utseende, hennes væremåte, gemytt og det meste! MEN, både Bri og Gry har et snev av allergi.... Så det er vel lett å konkludere med at dette kommer fra morens side. Og DET ville jeg ikke hatt mer.

Uansett så er moren til Bri og Gry vandret over regnbuebroen, så det er ikke noe tema. Men en av tantebarna til B og G (Bridie og Gry's halvbror Aiko sin ene datter) skal mest sannsynlig ha valper nå i vår. (om hun har tatt seg) og sånn uten at jeg pr nå vet hvem hun er parret med, så kunne jeg vurdert avkom derfra. Rett og slett fordi jeg har så sansen for de linjene. Tiltross for allergien faktisk.

Men ja, jeg syns dette er vanskelig. For NOE negativt er det. Men det positive overgår det meste. Og jeg ville gjerne klonet Bridie.... *sukk*

Skrevet

Selvfølgelig.

Til sommeren skal X'en leases ut til sin oppdretter. Hvis det blir keisersnitt da, har hun hatt to snitt og skal ikke brukes videre i avl. Jeg forventer ikke keisersnitt, og hennes slekt har hatt lette fødsler. Men jeg tar ingenting for gitt, og holder muligheten åpen for worst case scenario.

Til sommeren skal Foenix og søsken røntgenfotograferes, og de resultatene vil åpenbart ha avgjørende betydning for hvorvidt jeg kan planlegge hennes første kull eller ei.

Ååå, jeg skjønner. Det hørtes "skumlere" ut enn det var, ble jo rent bekymret. :) Krysser fingrene! :)

Skrevet (endret)

Boris er blanding. Han sliter med dårlig avreagering og stress. I tillegg har han minst pollen -, lagermidd - og husstøvmiddallergi, så han går alltid på medisin. Han var overhormonell og en ganske forferdelig hund å ha til vi bestemte oss å kastrere han da han var 3 år. Det var en veldig vanskelig avgjørelse å ta, så derfor ble den ikke tatt før han var 3 og vi ikke så noen annen utvei. Jeg ville nok ikke valgt samme kombinasjonen igjen, nei. :P Selv om han selvfølgelig er den beste hunden vi kunne hatt nå og vi er utrolig glad i han. :heart:

Kuma er jo fortsatt ganske ny. Hun ble ett år i mars. Foreløpig er vi veldig fornøyde ihvertfall. :) Jeg ville ha en shiba som var glad i kos og mat (lettere å motivere) og det har arvet fra moren. Faren er mentaltestet, så det blir jo litt artig å sammenligne etterhvert hvis jeg skal mentalteste. Hun elsker livet og er fornøyd overalt, kjempeenkel hund å ha! Også merker jeg at pelshunder vokser litt på meg. Noen ganger på tur så må jeg plukke hun opp bare for å kose på hun. She's so fluffy! :wub: Men det blir jo litt på sida av emnet. :P

Edit: Ekstriørt bryr jeg meg ikke, så jeg glemte det helt. Begge har undebitt men er veldig lekre ellers! ;) Utstilling er ikke helt min ting. :P

Først og fremst vil jeg ha hunder som kan være med på langturer i skogen ,som roer seg greit de fleste steder og kan sove i telt. Boris fungerer ikke til dette pga alt stresset. Han kan gå langt i skogen, men der stopper det. Kuma fungerer ypperlig til det, hun er også lett å trene i lydighet i forhold til Boris og kommer sikkert til å være artig å trene i agility. Veldig lett å jobbe med og fungerer bra som potethund.

Endret av :)Kine
  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja og nei. For den ene. Nei og nei for de to andre. Ja for den ene som har alle de egenskapene jeg håpte hun skulle ha, med den kombinasjonen som parringen tilsa. Veldig fornøyd. Og hun er så rasetypisk at man godt kan gjenta kombinasjonen til fordel for rasen. Uten negative trekk, annet enn høyt energinivå for de som syns det er negativt (jeg liker det).

De to andre -aldri i verden. De har for mye negativ ballast genetisk med seg begge to, både i form av sykdom på begge, og gemytt på ene. Hvilket oppdretterne også forstod etterhvert som valpene vokste til. Så kombinasjonen blir aldri gjentatt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...