Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oscar vet jeg ikke helt hvordan blir enda kroppslig og helsemessig sett, bare 6 mnd gammel. Men utifra lynne og væremåte, ja absolutt.

De andre tre har jeg fått som voksne og ikke valgt ut slik selv fra oppdretter, men med papillonen kunne jeg godt hatt fra samme foreldre, herlig lynne. Skikkelig hurramegrundt kjempeglad lita jente.

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samme kombinasjon? Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen. Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror

Skrevet

Ella, nei. Blandingshund.

Opsis. Nå måtte jeg tenke meg litt om, for hun har veldig mange egenskaper jeg elsker. Hun er kjapp, utrolig vakker, akkurat den kroppsbygningen jeg liker, veldig på under trening, veldig glad i mat, sosial, ikke noe problemer med andre hunder (alt er vel relativt, men om man ser bort i fra ressursforsvaret) og en veldig god av-knapp inne. Men nei, på grunn av at hun er miljøberørt, har en dårlig lek, utrolig ustabil treningsmessig, ressursforvar (håndterbart, så ikke veldig problematisk), alt for selvstendig, mye lyd og rett og slett ingen spesielt god trenings/konkurransehund, så ville jeg nok ikke det. Jeg synes resten av kullet hennes muligens virker litt bedre, spesielt hannhunden, men jeg ville nok fortsatt ikke tatt sjansen.

Klima. Litt for ung til at jeg skal begynne å dømme henne. Foreløbig virker hun veldig veldig bra, men ting dukker vel opp etter hvert.

Skrevet
Eller er det arv og miljø?

Det finnes forsvinnende lite atferd som ikke er en blanding av disse to. I hvilken grad er jo veldig varierende og egentlig helt umulig å si.

Den hunden jeg ville hatt fra samme kombinasjon er vel Töddel. Men da ikke den med mest av alt i et kull som fra før av var ganske mye. Jeg liker søsteren hans veldig godt, hun er litt enklere.

Skrevet

Nysgjerrig spørsmål: Alt det du nevner om Opsis - er det kun arv? Eller er det arv og miljø? Eller miljø? :)

Alt er bare arv. :aww:

( :lol: Nei altså, jeg tipper en kombinasjon jeg. Men når det gjelder visse ting tror jeg arven er ganske viktig, som selvstendighet (jeg har jobbet mye med å få henne mer førerorientert, og det har jo fungert, men hun har fortsatt lettere for å ta seg en tur enn hunder som ikke er like uavhengige), leken (hun leker jo, fordi vi har jobbet med den fra dag en, men hun har fortsatt ikke samme verdi for å leke som en hund som faktisk har mer jakt/gjenstandsinteresse), miljøberørtheten, lyden (hun har hele tiden hatt en lav terskel for å lage lyd, men det er klart at miljøet påvirker ved å dempe/forsterke det) og så videre. Jeg mener ikke å legge all skylden på det genetiske her altså, men jeg tror ikke at absolutt alt bare er min skyld heller. :aww: Who knows. Det er vel gjerne en kombinasjon, hvordan man forvalter de egenskapene som ligger der fra før.)

Stakkars Opsis, snakk om å bli utlevert.. Jaja, hun begynner vel å bli vant til det. :lol:

Skrevet

Nei. Nå er Lilli en mix da, så det blir nok ikke samme linjene uansett. :P

Neste blir nok en helt ren sak av et eller annet, med tanker og håp om å starte en liten hjemme-kennel etterhvert. Blir enda mange år til, men håpet og planene er der. De rasene som er mest aktuelle er Presa, Dogo, CaneC og Boerboel. Men vi får se, mye vann skal renne under brua før den tid. :)

Skrevet

Jeg ville veldig gjerne hatt enda en valp etter Rinas mor. Nå har begge mine belgere var fra samme mor, og jeg hadde uten tvil tatt enda en valp etter henne. Dessverre ble hun sterilisert like etter at hun fikk Rinas kull, så den muligheten får jeg ikke.

Men tror ikke jeg ville hatt valp etter samme far, selv om både jeg og eierne av Rinas søstre er utrolig fornøyde med jentene.

Skrevet

Jeg ville ikke hatt etter samme kombinasjon som er Ebba er etter.

Men ville gjerne hatt etter samme kobinsjon som både Arla og Tindra er etter..

Skrevet

Ville nok ikke hatt fra samme kombinasjon som Teddy er fra, men kanskje Zita. I alle fall så har det vært under vurdering i familien om vi skal ha en ny sorting, så skal den være etter linjer under kullbroren til Labben (NES vi hadde som ble 16 1/2år).

Skrevet

dette her er vanskelig å svare på syns jeg.... Men ja, jeg digger slekta til Bridie og Gry. De har samme mor, de to. Og jeg ser jo forskjellene som ligger i dem, og ettersom jeg også kjente/kjenner faren til Gry, så ser jeg også at mye av de svakhetene som ligger i henne mest sannsynlig stammer fra han. (mulig). Så kombinasjonen av mor og far til Gry, nei...

Faren til Bridie har jeg aldri møtt. Ikke søsknene til Bridie heller, for den del. Men jeg elsker Bridie, og alt det hun er! Hennes vesen, hennes utseende, hennes væremåte, gemytt og det meste! MEN, både Bri og Gry har et snev av allergi.... Så det er vel lett å konkludere med at dette kommer fra morens side. Og DET ville jeg ikke hatt mer.

Uansett så er moren til Bri og Gry vandret over regnbuebroen, så det er ikke noe tema. Men en av tantebarna til B og G (Bridie og Gry's halvbror Aiko sin ene datter) skal mest sannsynlig ha valper nå i vår. (om hun har tatt seg) og sånn uten at jeg pr nå vet hvem hun er parret med, så kunne jeg vurdert avkom derfra. Rett og slett fordi jeg har så sansen for de linjene. Tiltross for allergien faktisk.

Men ja, jeg syns dette er vanskelig. For NOE negativt er det. Men det positive overgår det meste. Og jeg ville gjerne klonet Bridie.... *sukk*

Skrevet

Selvfølgelig.

Til sommeren skal X'en leases ut til sin oppdretter. Hvis det blir keisersnitt da, har hun hatt to snitt og skal ikke brukes videre i avl. Jeg forventer ikke keisersnitt, og hennes slekt har hatt lette fødsler. Men jeg tar ingenting for gitt, og holder muligheten åpen for worst case scenario.

Til sommeren skal Foenix og søsken røntgenfotograferes, og de resultatene vil åpenbart ha avgjørende betydning for hvorvidt jeg kan planlegge hennes første kull eller ei.

Ååå, jeg skjønner. Det hørtes "skumlere" ut enn det var, ble jo rent bekymret. :) Krysser fingrene! :)

Skrevet (endret)

Boris er blanding. Han sliter med dårlig avreagering og stress. I tillegg har han minst pollen -, lagermidd - og husstøvmiddallergi, så han går alltid på medisin. Han var overhormonell og en ganske forferdelig hund å ha til vi bestemte oss å kastrere han da han var 3 år. Det var en veldig vanskelig avgjørelse å ta, så derfor ble den ikke tatt før han var 3 og vi ikke så noen annen utvei. Jeg ville nok ikke valgt samme kombinasjonen igjen, nei. :P Selv om han selvfølgelig er den beste hunden vi kunne hatt nå og vi er utrolig glad i han. :heart:

Kuma er jo fortsatt ganske ny. Hun ble ett år i mars. Foreløpig er vi veldig fornøyde ihvertfall. :) Jeg ville ha en shiba som var glad i kos og mat (lettere å motivere) og det har arvet fra moren. Faren er mentaltestet, så det blir jo litt artig å sammenligne etterhvert hvis jeg skal mentalteste. Hun elsker livet og er fornøyd overalt, kjempeenkel hund å ha! Også merker jeg at pelshunder vokser litt på meg. Noen ganger på tur så må jeg plukke hun opp bare for å kose på hun. She's so fluffy! :wub: Men det blir jo litt på sida av emnet. :P

Edit: Ekstriørt bryr jeg meg ikke, så jeg glemte det helt. Begge har undebitt men er veldig lekre ellers! ;) Utstilling er ikke helt min ting. :P

Først og fremst vil jeg ha hunder som kan være med på langturer i skogen ,som roer seg greit de fleste steder og kan sove i telt. Boris fungerer ikke til dette pga alt stresset. Han kan gå langt i skogen, men der stopper det. Kuma fungerer ypperlig til det, hun er også lett å trene i lydighet i forhold til Boris og kommer sikkert til å være artig å trene i agility. Veldig lett å jobbe med og fungerer bra som potethund.

Endret av :)Kine
  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja og nei. For den ene. Nei og nei for de to andre. Ja for den ene som har alle de egenskapene jeg håpte hun skulle ha, med den kombinasjonen som parringen tilsa. Veldig fornøyd. Og hun er så rasetypisk at man godt kan gjenta kombinasjonen til fordel for rasen. Uten negative trekk, annet enn høyt energinivå for de som syns det er negativt (jeg liker det).

De to andre -aldri i verden. De har for mye negativ ballast genetisk med seg begge to, både i form av sykdom på begge, og gemytt på ene. Hvilket oppdretterne også forstod etterhvert som valpene vokste til. Så kombinasjonen blir aldri gjentatt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...