Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du hatt valp fra samme kombinasjon som før?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samme kombinasjon? Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen. Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror

En valp fra samme kombinasjon (både mor og far) som den hunden du har fra før? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Ja og nei. Jeg har fire stykker der to og to er fra samme foredelder, og angrer ikke. Det har blitt litt tilfeldig at det ble sånn, men jeg ville ha de linjene- Og etter å ha vært fornøyd med Ivy så falt jeg helt for Lyra som valp. Oliver var ganske gjennomtenkt og jeg har vært 100% fornøyd med han fra dag1. Når jeg fikk muligheten til å kjøpe halvsøsteren hans, etter en mor som jeg liker svært godt så slo jeg selvagt til :) Jeg får ofte høre om hvorfor jeg gadd å kjøpe Oliver, og ikke tric broren hans feks- siden jeg da kunne ha brukt han på Lyra... Men jeg kjøper ikke hunder for å bruke de på hverandre, det er ikke i tankegangen min engang. Bare fordi de kan i teorien parres med hverandre pga av fargene betyr ikke det at de passer til hverandre uansett. Samme med når jeg kjøpte Simi, hvorfor gidde det når hun ikke kunne brukes på Oliver. Eh.

Kunne kun tenke seg valp med samme mor?

Jeg har to stykker med samme mor (Lyra og Ivy) så ja.

Kunne kun tenke seg valp med samme far?

Jeg har to stykker med samme far(Oliver og Simi) så ja :lol:

Hvis du ikke ville ha hatt noen av de alternativene over, hvorfor ønsker du ikke det?

Jeg tenker at om man ikke ønsker det, fra samme linjer/foreldre så er man kanskje ikke fornøyd, eller har lyst til å prøve noe nytt, eller har lært mer siden hunden ble skaffet og funnet seg nye "favoritter" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder med samme mor, og ville gjerne ha Imouto nettopp pga mammaen. Jeg hadde aldri sett pappaen på annet enn bilder, men kjente to hel-storesøstre, og de er to av de vakreste shibaene jeg veit om, så det var ganske greit. :)

Jeg kunne godt tenkt meg enda en valp fra Tia, og også fra Birk (forutsatt at tispa er bra, selvsagt), men enda en kombinasjon av de to er ikke så interessant, da de allerede har to valpekull sammen, og jeg synes det er et poeng å spre genene.

Jeg ville overhodet ikke hatt valp fra samme kombinasjon som Aiko er fra, og det ville jo aldri oppdretter gjennomført heller, da kombinasjonen var svært uheldig. Begge foreldre lager flotte, friske valper på hver sin kant, mens sammen blei det mildt sagt ikke noe særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker egentlig. Jeg er superfornøyd med Casper, og jeg liker foreldrene hans veldig godt, moren har et fantastisk deilig gemytt og faren er en av mine all time favoritter eksteriørt. Hvis kombinasjonen hadde blitt gjort om igjen hadde det ikke vært utenkelig, men da måtte det ha passet med mine eventuelle planer om ny valp. Det hadde nok vært en trygghet iallefall, da vet jeg jo litt hva jeg kan vente meg. Men på den andre siden er det jo morsomt å prøve noe nytt og. Moren til Casper er for gammel for avl nå, og har hatt sine kull, men skulle sjansen by seg i fremtiden å få noe etter samme far så ville ikke det vært utenkelig at jeg slo til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, det hadde jeg gjort. For det første liker jeg foreldrene til Marvin veldig godt. Faren fordi han har et superflott eksteriør etter min smak, og han har en solid og kraftig uten at han blir "tung". Moren er utrolig tillitsfull og snill, noe jeg setter veldig høyt spesielt på denne rasen. Og ut av kullet til Marvin har det kommet ganske jevne valper. Nå er det to av de jeg kjenner lite til, men av hva jeg har hørt, har det blitt fine kooikere. Marvin og kullbroren Linux er veldig jevne. De har oppnådd omtrent det samme både på utstilling og i lydighetsringen. Begge har arvet den solide kroppen til faren sin, selv om Linux er hakket likere der.

Mentalt sett er jeg veldig fornøyd med min kooiker, han har noen av de typiske trekkene latent. Men det jeg er mest fornøyd med, er at han er en så glad sjel som også er veldig glad i folk og fe. Hvis du har hørt om reserverte og litt "sure"/usikre eksemplarer av rasen, vil du bli positivt overrasket. Og i og med at mentalitet er i fokus på rasen, er jeg veldig fornøyd med den biten. Han har definitivt ihvertfall noe av sin mors elskverdighet og trygghet ved seg.

Til slutt vil jeg trekke fram den andre kullbroren som nettopp har blitt Master Agility Champion i USA. Det er flere i kullet som blir brukt, og får resultater.

På bakgrunn av at jeg liker foreldrene så godt, og kullet (etter min mening) har blitt så jevne og fine representanter for rasen, kunne jeg i prinsippet definitivt kunnet ha kjøpt en valp fra samme kombinasjon igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVIS jeg skulle hatt en dverg til, ville jeg absolutt ha hatt etter samme mor og far. De utfyller hverandre helt fantastisk. Mor er rolig og avbalansert, hører på alle og er en riktig stor koseklump! Vakker er hun også, feminin type. Far er stikk motsatt, han har raketter i rumpa og stor jaktlyst, og veldig maskulin. Gemyttet deres er behagelig, det er rett og slett kjempe trivelige hunder. De er også på den store siden, ikke små og spinkle. Det liker jeg :D

pappa Pascal

1303710901_resized-1.jpg

403083_10150557487169270_701679269_9074988_895610389_n.jpg

mamma Arina

34457_403737099269_701679269_4465879_5514908_n.jpg

Men, jeg skal nok ikke ha dvergpinscher igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme kombinasjon?

Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen.

Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt - hvis det IKKE blir så bra som jeg forventer gidder jeg heller ikke å prøve en gang til for å se om det jeg "leter etter" kommer da.. Verden er full av potensielle avlsdyr, så det å gjenta seg selv blir ingen nytenking, ingen utvikling eller har særlig forbedringspotensiale avlsmessig.

Hvis man har en super-kombinasjon, ville jeg tenkt meg godt om for å prøve å finne HVOR det mest positive kommer fra, beholde det avlsdyret og evt prøve med en nær slektning av den første partneren. Da får man i alle fall en LITT annen kombinasjon, om enn mye av det samme...

Men de samme linjer, evt. halvsøsken, e.l. blir noe annet. Og ja, kunne godt tenkt meg halvsøsken til opptil flere av mine hunder, ja.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å leste hvordan dere tenker :) Moren til Nitro skal kanskje få nytt kull om litt og jeg vurderer det så absolutt. Jeg tror ikke jeg ville hatt fra helt lik kombinasjon, for det er jo spennende med noe nytt, og som Susanne skriver, så er det ikke sikkert at valpene blir eksakt samme kopier som første gang. Faren kjenner jeg ikke noe, så jeg føler det mer trygt å velge mor siden jeg vet hvordan hun er og liker henne godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, altså, sånn teoretisk sett ville jeg ikke hatt noe imot å ha fra samme kombinasjon igjen, for jeg er utrolig fornøyd. Samtidig så syns jeg ikke noe om å kjøre samme kombinasjonen omattogomatt, så hadde nok helst gått for et halvsøsken. Helst på morsida, men er også veldig fornøyd med farsida, så det spørs litt hvem partneren hadde vært, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kahlo kunne jeg godt hatt etter samme mor, men ikke samme far/kombinasjon.

Kasko kunne jeg godt hatt samme foreldre også samme kombinasjon.

Lupin kunne jeg godt hatt samme foreldre også samme kombinasjon.

Er veldig fornøyd med den genetiske pakken jeg har fått i gutta mine. Så hadde glatt tatt sjansen på helsøsken av dem.

Ikke så fornøyd med genetiske pakken jeg har fått i snusern, men jeg VET mora er bra, så kunne gjerne hatt fra samme mor, eller linjene til mora. Faren kjenner jeg egentlig ikke nok til til å uttale meg om jeg vil ha en valp med samme far igjen. Samme kombinasjon hadde vært helt utelukket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse, kraft og nyydelige trav. Gemyttmessig ville den nok blitt ganske lik, og hadde fantasivalpen hatt litt mere mot, så hadde den steike meg vært perfekt :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.... Min hund har for små kjever, for utoverdreide poter, lang snute, dårlig pelsvekst, dårlige bakbensvinkle, muligens allergi og patella luksasjon.... Kommer ikke til å ønske fra noen av foreldrene igjen.

Min neste kommer fra totalt andre linjer, har allerede noen i tankene :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lett! Til alle spørsmålene.

Jeg er så fornøyd med de linjene jeg har ifra, og kunne ikke tenke meg å ha fra noe annet akkurat nå. Neste hund blir også fra de samme linjene, forhåpentligvis fra halvsøstra til Oliver/tanteungen til Bella.

Eller, når jeg tenker meg om så er jeg litt usikker på faren til Oliver.. Han er en nydelig og herlig hanne, men har foreløpig gitt litt mye HD, så jeg ville sett an resultatene til resten av avkommene der først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.... Min hund har for små kjever, for utoverdreide poter, lang snute, dårlig pelsvekst, dårlige bakbensvinkle, muligens allergi og patella luksasjon.... Kommer ikke til å ønske fra noen av foreldrene igjen.

Min neste kommer fra totalt andre linjer, har allerede noen i tankene :-)

100% vellykket, med andre ord. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne nok hatt en til av samme kombo trur jeg, nå kommer jo det aldri til å skje, men hadde jo vært litt gøy å hatt en helbror/søster av Kuma. Ene broren hans er jo dritsexy, den andre ligner veldig på Kuma; litt lettere bygd, mens de to siste har jeg ikke sett snurten av.

Moren til Kuma føder sitt siste kull om en ukes tid, når de er ferdig oppdratt blir hun pensjonist :) Voksen dame.

Har aldri møtt faren, men jeg liker sesam-tegningene hans veldig godt og liker tanken på at Kuma kanskje kan være bærer av så flotte farge-gener (jaja... en god hund har ingen farge og blabla, men en ordentlig fin sesam er FLOTT å se på!). Kunne kanskje tenkt meg en valp til av Kumas pappa en gang i framtida.. kanskje :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ambivalent til å gjøre kombinasjoner om igjen, fordi jeg har så veldig ofte sett at resultatet ikke blir like bra andre gangen - og om det første gangen blir veldig bra, bør jo det kunne brukes videre i stedet.

Men det finnes selvfølgelig unntak fra regelen, avl er ikke firkantet med fasit. Eldstetispa mi har en mor som er enebarn, og den kombinasjonen ble gjort om igjen nettopp fordi hun var enebarn - og lovende. Og det kom veldig mye bra i andre omgang også.

Kombinasjonen som eldstetispa er fra var drømmekombinasjonen i mine øyne da den ble gjort ut fra hva som fantes og hva jeg likte, og det ble et bra kull med mange kvaliteter. Jeg hadde ikke kviet meg for å ta valp fra kombinasjonen en gang til, om en ser bort fra at jeg ikke helt ser noen grunn til å gjøre kombinasjonen om igjen. Tre av fire i kullet er brukt videre i avl, og en må bevege seg videre i avlen også. Jeg kunne for eksempel heller tenkt meg valp fra en av søstrene til min tispe - de bor i Finland, så parret med finske hannhunder ville den valpen tilby både noe trygt og kjent - og noe nytt og potensielt interessant.

Yngstetispa er hjemmelaget, og jeg er som sagt ambivalent til å gjøre kombinasjonen om igjen - jeg er veldig fornøyd med de tre så langt, og jeg skulle gjerne hatt flere enn de tre som kom. Hadde linjene vært mer unike kunne en vurdert det for det genetiske mangfoldet i rasen, siden kullet var så fåtallig.

Jeg kunne gjerne tatt valp etter eldstetispas foreldre om igjen, fordi de har gitt mye bra - men de har begge såpass mange avkom som blir og bør bli brukt videre i avl, at jeg heller ser på de neste generasjonene. Hennes mor er for så vidt også død. Men, om far blir parret med ei knall tispe, kan jeg ikke si at det ikke er aktuelt på grunn av prinsipper.

Eldstetispa er mor til yngstetispa, og jeg har per i dag planer om at hun skal ha et kull til, og at det vil bli en kombinasjon jeg kan tenke meg valp fra. Jeg er så langt godt fornøyd med kullet hennes og hva hun har gitt per i dag - men valpene er bare ni måneder gamle.

Før eldstetispa ble bekreftet drektig i fjor, var jeg på to andre valpelister hvor kullets far var den hannhunden jeg selv hadde brukt, fordi jeg veldig ønsket noe etter ham. Han har ikke så gamle avkom enda, men det virker lovende så langt og jeg tar gjerne en valp til etter ham.

Jeg kjøper/beholder dog aldri valp etter kun en tispe eller en hannhund - for meg er hele kombinasjonen og pakka det viktige.

I løpet av sommeren skjer det en del ting som gjør at jeg kan finne meg selv som eier av to tisper som ikke kan brukes i avl, og jeg vil dermed se etter ny valp fra annet steds - og da vil linjene til de to jeg har være særdeles interessante å se på, fordi de representerer mye jeg liker - med mindre det dukker opp kunnskap om noe som overhode ikke bør brukes videre i avl på linjene.

Men, det finnes også andre helt ubeslektede linjer som er interessante, jeg ser vidt og har råd til det når jeg driver med en tallrik stor rase - jeg kan like flere ulike linjer og likevel sortere ut det som ikke er bra nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror dette var siste kullet til moren hans, og jeg skal ikke ha flere ridgebacker, men HVIS. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en måte vil jeg si nei fordi jeg jo allerede har hunder fra de kombinasjonene, og vil gjerne prøve noe nytt.

Hvis jeg ser bort ifra det så ville det blitt et absolutt ja gemyttmessig på begge kombinasjonene, men et nei pga høy forekomst av HD på i kullet til den eldste hunden.

Ville ikke hatt noe imot helsøsken eller halvsøsken fra den yngste hunden, og det er nok en god sjanse for at neste hund blir en slektning av denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp fra samme kombinasjon (både mor og far) som den hunden du har fra før? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Når det gjelder Felix så både ja og nei. Både mora og faren hans er herlige hunder som har gitt mye bra, men det finnes så mange nye og flotte hunder i oppdretters "flokk" som jeg synes det hadde vært spennende å hatt valp etter.

Samme når det gjelder Blaze. Har ikke møtt far, men liker moren godt og jeg er kjempefornøyd med gemyttet til Blaze. Men det finnes så mange flotte shelties så hadde vært spennende og prøvd noe nytt der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to fra samme kombinasjon,og det siste kullet er vel så bra som det første,enda det første er bra nok. Walters bror Wlad er mye brukt ute i europa med stor suksess,og av det siste kullet er èn fransk,og èn dansk champion utav 4 valper. Også min som snart er ferdig med sitt norske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...