Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret syn på raser du liker/ikke liker og hvorfor.


ida
 Share

Recommended Posts

I det siste har jeg fått øynene opp for et par raser jeg aldri har vurdert som annet enn rimelig uinteressante for meg tidligere.

I vinter hørte jeg en liten bjelle fra skogen, da jeg gikk opp bakkene etter jobb. Klingklanget kom stadig nærmere og jeg stoppet jo for å se hva som dukket opp. Ganske snart kom den strihårete dachsen Helga (vi er nå introdsert på en skikkelig måte) tuslende fra stien og diltet rett bort til meg. Hun holdt seg sånn ca en meter bak meg videre opp veien, så jeg snudde meg og spurte om hun var sliten. Joa, det var hun, så jeg løftet henne opp og bar henne de lange femti meterene hjem (ja, hennes hjem, da) og smeltet totalt. I dag hadde jeg hennes mer berømte samboer Rabalder på fanget hele veien til NKK (matmor til disse dachsene + en del andre hunder sin jobb og like ved min jobb) og for en hund! :wub:

I dyrebutikken i Storgata på Lillehammer kom det trippende inn ei snerten DSG i vinterferien. Hun var litt forsiktig, smekker og bare fantastisk nydelig :wub:

Ja, så nå ser jeg på strihåra dachs og DSG med helt nye øyne :D Snålt av en halvgammel dame å få øynene opp for raser som jeg har sett rundt meg "bestandig".

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo! Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellom

Labrador retriever har gått litt ned på lista mi av den helt enkle grunnen at når man er på tissetur i parken er det nærmest utelukkende labradorene som løper inn i buskene for å spise uteliggerbæsj. Vet ikke om alle er slik da, men nok til å få meg vekk fra rasen ;)

Mops har jeg alltid vært negativ til pga nesa etc, men etter at venninna mi fikk en så har jeg tatt en helomvending. Kunne ikke tenkt meg en selv, men jeg er veldig kjapp til å ta de i forsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, fikk øynene opp for noen raser da jeg jobba litt på et hundepensjonat :) Luzernstøver. Nyyyyydelig hund :wub: Masse sutrelyd i den ene, men den var så fantastisk nydelig. Også var det et par kjemperedde små jack russel-tisper (to forskjellige) som greide å knytte seg til og stole på meg :) Aldri likt terriere noe særlig, men de kunne jeg lett tatt med meg hjem. Også likte jeg veldig godt rasepresentasjonen i siste Hundesport, og fikk litt lyst på tibetansk terrier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg så en Bedlington klarte jeg nesten ikke å slutte å le...Styggeste bikkja i manns minne liksom. Så feil kan man ta, de er jo kjempesøte, og elegante og sjarmerende, og myke og og og...

Jeg snublet over rasen når jeg googlet hund + allergivennlig og falt brått pladask. Angrer ikke :P

Puddel har aldri vært en hund jeg har vurdert en gang, etter å ha lest meg opp på rasen og sett utallige morsomme youtube - videoer er jeg dypt sjarmert. 2nes lobbyvirksomhet har også hjulpet på.

Fransk Bulldog var for meg et vandrende sykdomsbilde og et levende eksempel på at mennesker ikke bør få tukle for mye med naturen, men nå er jeg sjarmert,.. Tror ikke det er en rase jeg ender med, men herregud så søte :wub:

Pomerian er supersøte. Før så jeg de ikke, de var bare små hårballer liksom, jeg har flere års erfaring i å ignorere hybelkaniner, men nå har jeg begynt å se hunden bak pelsen og den er supertøff!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo!

Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellomrom. Vi kastet oss opp i noen trær for å komme oss unna. Disse hadde en gærn eier. Han pleide ha bikkjene på lasteplanet på bilen, og når han så oss ungene så sendte han hundene etter oss, men stoppet dem alltid etter kort tid, utenom denne ene gangen :blink: Gikk jo bra, og jeg troooor ikke hundene hadde gjort noe, da hadde de jo tatt oss lett liksom. men fy som det satte seg i meg. Så jeg har vært livredd denne rasen siden da. men etter sonen og raksha sine historier om Kahlo, så har angsten dempet seg litt faktisk! Overhodet ikke en rase jeg skal ha, men jeg løper ikke som et piska skinn når jeg ser en lenger :D

Og jeg synes jo til og med Kahlo er skjønn! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nok desverre fort negativ til raser hvis jeg opplever flere dårlige opplevelser med dem. Selv om man vet at kanskje flesteparten er helt greie hunder, så blir jeg skeptisk. :/ Dette gjelder blant annet rottweiler som jeg er blitt ganske så skeptisk til og småredd for. Jeg har også fått dårlig inntrykk av malamute pga flere dårlige hendelser med disse involvert. Det samme med staffer. Kjenner jeg blir litt nervøs når jeg ser noen slike. *tåpelig I know :P* Men det er nå sånn det er. Schæfere er jeg også litt bobbob til. Vet liksom ikke hvor jeg har dem. (på lik linje som de andre jeg nevnte) Etter at jeg kom litt inn i type jaktmiljø har jeg også litt endret syn på jakthunder som ala elghund og laika. Veldig tøffe hunder med veldig mange instinkter og killer instinkt som ikke lar seg pille på nesa. Nå har jeg mer respekt for dem enn før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel har aldri vært en hund jeg har vurdert en gang, etter å ha lest meg opp på rasen og sett utallige morsomme youtube - videoer er jeg dypt sjarmert. 2nes lobbyvirksomhet har også hjulpet på.

Jeg glemte puddel! Aldri likt dem, men har nå oppdaget at særlig storpuddelen er dødskul. Og de hopper opp på deg og gir deg en god klem med labbene :) Og på pensjonatet ble jeg stygt angrepet av to boxere. Da fikk jeg øynene opp for dem :lol: Men ikke negativt. Ble nemlig god venn etterhvert med den ene som angrep, og nå digger jeg henne :) (Fortsatt litt redd for den andre...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo!

Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellomrom. Vi kastet oss opp i noen trær for å komme oss unna. Disse hadde en gærn eier. Han pleide ha bikkjene på lasteplanet på bilen, og når han så oss ungene så sendte han hundene etter oss, men stoppet dem alltid etter kort tid, utenom denne ene gangen :blink: Gikk jo bra, og jeg troooor ikke hundene hadde gjort noe, da hadde de jo tatt oss lett liksom. men fy som det satte seg i meg. Så jeg har vært livredd denne rasen siden da. men etter sonen og raksha sine historier om Kahlo, så har angsten dempet seg litt faktisk! Overhodet ikke en rase jeg skal ha, men jeg løper ikke som et piska skinn når jeg ser en lenger :D

Og jeg synes jo til og med Kahlo er skjønn! :D

En vakker dag skal du hilse på Snusern min! :ahappy:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vakker dag skal du hilse på Snusern min! :ahappy:

:D :D Det tror jeg kan være genialt! Jeg vil ikke være redd dem liksom! Det er jo flotte hunder. Og å heller ta en enorm omvei ute på tur, enn å måtte passere er bittelitt slitsomt. Jeg holdt på å bryte sammen da samboer stoppet å snakket med ei med en svær(!) riesenhanne da Shensi var valp. Men han rørte ikke lille Shensi, bare la seg ned å rulla rundt og flørtet med lille valpen :D Mens jeg sto 20 meter lenger borti gata og frika :rofl: Men det har kommet seg altså, og det gir jeg Kahlo cred for, hun har sjarmert meg gjennom div poster her inne :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D :D Det tror jeg kan være genialt! Jeg vil ikke være redd dem liksom! Det er jo flotte hunder. Og å heller ta en enorm omvei ute på tur, enn å måtte passere er bittelitt slitsomt. Jeg holdt på å bryte sammen da samboer stoppet å snakket med ei med en svær(!) riesenhanne da Shensi var valp. Men han rørte ikke lille Shensi, bare la seg ned å rulla rundt og flørtet med lille valpen :D Mens jeg sto 20 meter lenger borti gata og frika :rofl: Men det har kommet seg altså, og det gir jeg Kahlo cred for, hun har sjarmert meg gjennom div poster her inne :wub:

Stakkar! Huff, jeg syns virkelig synd på deg, så håper Kahlo kan fortsette å sjarmere :wub: Så en vakker dag så får du hilse på henne og finne ut at det egentlig er en stk stor kosegris bak skjegget.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrievere har sunket hos meg..da jeg jobbet på pensjonat i sommer så var alle retrieverene der mat vrak, kunne ikke trene dem med godis, da "beit/små nappet" de etter hånden min, leker funka heller ikke, da bare så de dumt på meg. :P

Også har jeg noen goldner i familien som er totalt nervevrak, 3 stk, de tør ikke å gå på tre gulv og en tørr ikke å gå i trapper....:S

(familien som har dem er nervøse de også da, kan ha noe med det å gjøre men!:P )

Fikk øynene litt opp for AH da, kom en der som var slede hund om vinteren og sofa gris på sommeren og han var så utroooolig snill! :)

Også Old English Sheep dog, første jeg traff av den rasen og blei så glad i den hunden, bare snill og morsom! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok flere raser jeg har fått i mot etter å ha blitt kjent med dem, enn raser jeg brått har begynt å like etter å ha blitt kjent med dem... Dessverre er det nok færre og færre raser jeg oppriktig liker - de fleste rasene jeg liker liker jeg nok fordi jeg enten ikke kjenner til noe negativt med dem (= ikke kjenner rasen overhodet annet enn av utseende), eller raser der jeg har blitt kjent med riktig sjarmerende eksemplarer av rasen.

På jobben har jeg en kollega som kjøpte seg storpuddelvalp i fjor, en brun en. Som valp var den litt reservert og litt uinteressert i kontakt. Da jeg traff ham igjen nå her om dagen, så var han blitt en vakker, stort og stolt hannhund som virket mer stolt enn reservert egentlig. Han hadde en egen verdighet over seg, selv om han vel fortsatt ikke har blitt et år ennå. Fiiiineste gutten :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nakenhunder var bare stygge, ekle og fæle. Også fikk storesøster en :wub: :wub: Hu er så god. :D Hver gang noen snakker negativt om nakenhund, drar jeg opp det søteste bildet jeg har av henne. Også smelter de også! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Elghund Grå :heart:

Jeg trudde de var gneldrete, stae, umulige, illsinte plugger. Og så traff jeg typen, og han hadde Peik. En langbeint, slank og vakker hund, men litt sint var han da. Han passet godt på familien sin. Men med en liten gåtur ble jeg akseptert, og da var det gjort. En mer lojal hund skal du lete lenge etter. Han var skarp, og når han hadde sine stae øyeblikk, lot jeg gubben ta tak i det. Men vanligvis bare snill og god, og ble du kjent med han var du vennen hans for alltid. Med Peik i nærheten følte jeg meg alltid trygg.

Og så kom bompibjørnen Hera i hus, ei lita lykkepille. Hun elsker alt og alle. Beste historien med henne er vel da en utstillingsdommer satte seg på huk ved siden av henne for å sjekke tenner o.l. Hera så sitt snitt, og velvet seg opp i fanget for litt kos :D Dommeren lo høyt, og sa "du er akkurat sånn dere skal være du" :heart:

Og Arja er bare :jump: hele tiden :lol:

Så mitt syn på NEG har endret seg betraktelig. Nå er de sosiale, kosete, energiske, smarte, lojale hunder, med en dæsj stahet i bunnen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagle. Trodde de var 'kjedelige jakthunder', men den jeg har blitt kjent med er verdens søteste godgutt og har skikkelig personlighet.

Ikke er han noe problem å ha løs i skogen heller, går ikke langt og kommer på innkalling.

Veldig enkel og grei 'familiehund' faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke så godt fuglehunder, jeg kjenner noen stykker og de gjør meg rett og slett stressa. Virrer rundt, peser, jukker på folk og hunder osv. Nå er sikkert ikke alle fuglehunder slik, men det er mitt intrykk av dem. De gjør meg rett og slett litt stressa hehe. Schæfere er jeg ikke fan av, jeg klarer ikke helt stole på dem. Har blitt bitt kraftig i låret av en løs schæfer, og en schæfer har angrepet ene hunden min to ganger. Jeg er rett og slett litt skeptisk til dem, selv om jeg vet de fleste nok er flotte hunder.

Jeg syns alltid ulvehunder var stygge, de så ut som halvskitne rufsete bakgårdshunder syns jeg haha. Men etter venninna mi fikk en, så har jeg sett hvor kjærlige søte hunder det virkelig er under det rufsete utseende, nå syns jeg faktisk de er søte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

I det siste har jeg fått øynene opp for et par raser jeg aldri har vurdert som annet enn rimelig uinteressante for meg tidligere.

I vinter hørte jeg en liten bjelle fra skogen, da jeg gikk opp bakkene etter jobb. Klingklanget kom stadig nærmere og jeg stoppet jo for å se hva som dukket opp. Ganske snart kom den strihårete dachsen Helga (vi er nå introdsert på en skikkelig måte) tuslende fra stien og diltet rett bort til meg. Hun holdt seg sånn ca en meter bak meg videre opp veien, så jeg snudde meg og spurte om hun var sliten. Joa, det var hun, så jeg løftet henne opp og bar henne de lange femti meterene hjem (ja, hennes hjem, da) og smeltet totalt. I dag hadde jeg hennes mer berømte samboer Rabalder på fanget hele veien til NKK (matmor til disse dachsene + en del andre hunder sin jobb og like ved min jobb) og for en hund! :wub:

Hils til Eva og Keneth. Dem har spesielle hunder. :banana: Dem er oppdreterne til Urbi.

Har du hilst på Roy Rogers da?

Husker jeg endret syn på kongepuddel da jeg traff to stolte hanner som bar hver sin kløv på ukestur i fjellet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nesten svare gruppen Terriere.. Har egentlig aldri vært så fasinert av dem før den siste tiden, og alltid hatt det inntrykket at 'Terriere' på en eller annen måte bare var ganske strie og hissige, men du verden hvor betatt jeg har blitt av en del av de når man blir kjent på nært hold :) Tøffe, arbeidsvillige og selvsikre krabater.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så koselig at det er flere som får opp øynene for puddel jeg :wub: Det er jo en kraftig undervurdert rase, og det ser man jo for man får jo stadig høre om folk som endrer synet på pudler bare de blir kjent med noen!

Kjenner at jeg kanskje må ha storpuddel igjen alikevel :whistle:

Ellers må jeg si at jeg har blitt veldig sjarmert av bedlington terrier etter å ha hørt historiene til Ida og Loke :ahappy:

Rottweiler er desverre en rase jeg blir mer og mer skeptisk til, rett og slett fordi det virker som om det er noe med omtrent alle... Men så skal det heldigvis ikke så mye til å omvende meg igjen da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har virkelig begynnt å like Bull terrieren :heart: Vi møter en på tur innimellom, og han er bare glad og så god :) Må være det største lykketrollet jeg har møtt... :D

Før synes jeg de var stygge og jeg kunne ikke forstå at folk ville ha sånne hunder... But not anymore! :heart:

Ellers er jeg ikke så fryktelig begeistret for schæferen. De jeg har møtt har vært gneldrene, smånervøse og temmelig utagerende... Men en eier som går med de i kort, kort bånd og ikke lar dem hilse på andre...

Har heller ikke så sansen for mops og lignende raser, med flattrykt tryne. Ser for meg en masse helseproblemer med dem.

Dobermann var jeg litt "redd" for før... Men så møtte jeg en herlig tispe på 6 år, mens jeg jobbet på dyreklinikken. Hunden til hu ene som jobber der. Den hunden er bare godheten selv :heart: Trodde jeg ville møte en veldig reservert hund, som ikke ville ha noe med meg å gjøre... Men der tok jeg veldig feil, for denne dobermannen var bare snill og fantes ikke reservert.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skikkelig traumatiske barndomsminner om puddel, derfor har jeg hata de som pesten. Det var helt til jeg begynte og trene sammen med ei som hadde mellompuddel. Han var verdens herligste og så full av sjarm at man kunne ikke annet enn å bli kjempeglad i han. Nå har en i familien kjøpt seg en storpuddel og det er en fantastisk morsom og flott hund :) Og så må jeg bare si, selv om jeg aldri har møtt LivB sin Sølve, så er jo han til å mose istykker. Han er noe av det søteste jeg har sett noen gang :wub:

Jeg har aldri vært særlig fan av oppstoppertryner og hunder man kan se innsiden av ansiktet på, til en hver tid. Allikevel så må jeg jo innrømme at jeg har blitt veldig sjarmert av Peggy til Soppen og Hermine til BP, men jeg ville aldri skaffet en sånn hund selv.

En rase som jeg har blitt veldig skuffa over de senere årene, er schæfer. Før var det drømmerasen min, og jeg hadde en selv for mange år siden, men den utviklingen som har vært på rasen opp gjennom gjør meg bare trist :( Jeg håper at utviklingen er i ferd med å snu, og at det kan bli en frisk og sunn rase, med et positivt gemytt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagle. Trodde de var 'kjedelige jakthunder', men den jeg har blitt kjent med er verdens søteste godgutt og har skikkelig personlighet.

Ikke er han noe problem å ha løs i skogen heller, går ikke langt og kommer på innkalling.

Veldig enkel og grei 'familiehund' faktisk.

Beagle løs? Og kommer på innkalling? :blink: Tenker 30 år tilbake i tid da jeg hadde en vidunderlig Beagle-blanding :heart: . For å si det forsiktig - den beskrivelsen passet ikke til han.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg likte overhodet ikke Mynder tidligere. Syntes at de virket "jålete", trodde ikke de fantes kosete overhodet, at de trengte enormt mye mosjon, overlegne osv.

Har blitt bedre kjent med forskjellige mynder og forstått at det selvsagt ikke er slik. Reserverte er en del kun mot fremmede, men knytter sterke bånd til sine eiere, mer koseglade hunder finnes kvapt (bare ikke nødvendigvis interessert i kos fra ALLE/fremmde), de er generelt svært bedagelig anlagt og krever ikke mye mosjon, men burde bare få løpe løs og herje fra seg noen dager i uken iallefall.

Nytter ikke å sammenlikne Retriever og Mynder, er man vant til "Retrievergemytt" er det en stor overgang.

Det er rett og slett hunder du må bli litt kjent med for å få et ordentlig inntrykk av, og jeg digger Myndegemyttet. :)

_

Ellers reagerer jeg på hunder som ikke ser funksjonelle ut overhodet, men det har ingenting med hunden i seg selv å gjøre, blir gjerne forelsket i de som alle andre, men det er med litt vemod. Synes det er trist å både se og evt. høre på en hund at han/hun sliter med helseplager grunnet sitt utseende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller overhodet ikke sansen for mynder før (av samme grunner som Havanaiselove), men nå har jeg veldig lyst på både whippet og saluki som maskotter. Syns de er helt nydelige, liker personligheten og de kunne passet godt inn her.

Har endret oppfattning om noen andre raser også etter å fått mer kunnskap om de. F.eks puddel, bedlington terrier, border terrier og portugisisk vannhund. Likte ikke 'jålete hunder med krøller' og syns de to nevnte terrierne var noe av det styggeste i hundeverden. Det har endret seg. Utseendet er visst ikke like viktig lenger. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt motsatt av Siri, jeg blir gjerne håpløst forelsket i hunder jeg kommer i kontakt med. Enig med Ida i at dachs er fascinerende og ursøte skapninger, enig med Loke i at bedliser er herlige sjarmklumper og enig med Siri i at storpudler er utrolig elegante og flotte. Før likte jeg ingen av disse noe særlig, de to første var bare snåle og pudler var ikke skikkelige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...