Gå til innhold
Hundesonen.no

snakker med meg selv og til hunden uten å tenke på det. :p


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Helt siden jeg var barn så snakka jeg med meg selv til foreldrene mine sitt mysterium. Hehe. Har gjort dette og gjør det ennå. Var egentlig en stor uvane men nå etter at bikkja kom ble det plutselig veldig bra. Jeg snakker til meg selv og med bikkja og legger ikke merke til hva jeg sier eller hvilke ord jeg bruker og jeg husker ikke hva jeg snakker om heller. Hihi. Sånn feks. i stad så var vi i gangen og jeg snakka til bikkja "skal vi legge oss eller vil du drikke litt vann før vi legger oss?" og da gikk hunden rett til vannskåla og drakk vann. Hehe. Og jeg blir like overraska hver gang hun har lært nye ord siden det ikke er bevisst fra min side og jeg ikke tenker over hva jeg sier eller hvilke ord jeg bruker. Denne lærte bikkja for lenge siden: "skal vi kjøre bil?" Og da går hunden rett til bilen. Eller at jeg sier "skal du tisse og å gå på do, ja da går henne til ytterdøra. Og "skal du ha mat? Ja da går henne til matfatet. Eller "skal vi legge oss og da går henne på soverommet mitt. Eller "vi gå opp", eller "skal vi gå ned" ordet siden vi bor i to etasjer ol. Og masse annet også som jeg ikke kommer på nå. Hver gang hunden skjønner hva jeg sier blir jeg like overaska hver gang siden jeg snakker til bikkja akkurat som jeg hadde snakka med en fem åring :P

Ord som jeg bevisst har lært bikkja på valpekurs og ellers i trening sånn som feks. sitt, bli, gi labb, kom her ol. blir jeg ikke overraska at hun gjør siden det er bevisst kommando jeg lærer henne bevisst.

Jeg går i min egen verden og snakker med meg selv og bikkja uten å tenke på at bikkja faktisk lærer masse ord av min "snakke til meg selv" verden. Haha. Endelig så er det blitt positivt noe som var flaut da jeg var barn, ungdom ol. som faktisk har kommet til nytte nå. Haha. Må le av alle ordene den bikkja skjønner ass :P

Noen flere som også gjør sånn? :P hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller at jeg sier "har du lyst på noe godt vi har i kjøleskapet eller" Da slikker henne seg i munnen og går mot kjøleskapet. Jeg kan snakke lange setninger til henne som hun skjønner. Men bare dumt siden jeg ikke husker hvilke setninger hun skjønner heller. Tenker ikke over hva jeg sier fordi det går automatisk for meg men hver gang jeg ser på bikkja hvor hun går så skjønner jeg at hun har lært noen nye ord. Men jeg aner heller ikke hvilke ord hun kan. Sånn som i stad skulle vi legge oss og jeg spurte henne om vi skulle legge oss og da tok hun ett stort bein i munnen som hun ville ha med ned trappa. Hun bar den ned trappa men det så tungt ut og midt i trappa spurte jeg henne. " Er det tungt å bære beinet, skal jeg gjøre det for deg?" Og da la henne fra seg beinet og gikk ned resten av trappa og løp inn på soverommet og jeg kom med beinet hennes :P

Masse annet også som jeg ikke kommer på. :P

Hadde vært annerledes om jeg gjorde dette bevisst og lært henne kommandoer ol. Fordi da er det bevisst og man går inn for å lære det. Men sånn som jeg gjør, går rundt å snakker med meg selv og til bikkja hver dag så lærer bikkja masse ord ubevisst og da blir jeg like sjokka hver gang over hva hun får med seg. Men jeg er nok veldig smårar og smågal siden jeg gjør sånne ting da :P hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her også er det sånn. Og våre hunder kan abnormt mange setninger, bare fordi det er brukt over tid^^ Shensi lærer seg alle "kodene" til meg og samboer også. Sånn hvis jeg skal spørre samboer om vi skal tusle med hundene, så er det greit å ikke si "skal vi gå med hundene" før jeg faktisk vet at hun vil det akkurat da. Men Shensi lærer seg kodene en etter en... Så nå må det skrives på melding :lol: Så smart er ikke Bamse heldigvis, at han knekker kodene :rofl: Å du herlige hundegalskap altså :lol:

Ene katta har også lært seg at om vi sier "skal vi ut?" til hundene på kvelden (og kun på kvelden altså), så skal han på soverommet, så da går han dit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første Groenendaelen jeg hadde var åpenbart samtalet mye med av forrige eiere, for han skjønte " alt".

Jeg ble helt sjokkert noen ganger over alt han forsto, selv når han ikke ble snakket direkte til.

Loke kunne også ekstremt mange ord etterhvert, og det var samme hva slags tone jeg brukte eller hvordan jeg formulerte meg på enkelte ting.

Mozza skjønner ikke et kvekk, bortsett fra " sove nattinnatta". Jeg sier det ikke til henne, men sier jeg det til guttungen går hun til soveromsdøra.

Jeg prater lite med henne egentlig, naturlig nok, siden jeg har et barn jeg prater mye med og foretrekker å nyte stillheten når han sover eller jeg har barnefri :P

Han prater mye med henne da, men tror ikke hun skjønner så mye av det. Det gjør ikke jeg heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker ikke så himla mye til meg sjøl, men jeg prater mye med bikkjene, og jeg sier gjerne hele setninger til de. :lol: Og de forstår himla mye, faktisk! Men om det er kroppsspråket eller disse helsetningene, aner jeg ikke. Jeg tipper mest på kroppsspråket. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som dere andre, snakker jeg masse med hundene. Det er egentlig bare kult å snakke med Tink, for hun er den eneste som lytter til meg. Hun ser alltid på meg med et skikkelig våkent blikk, og hvis jeg sier et morsomt ord slakket hun på hodet.

Fibi og Scilos liker jeg bare å snakke med når de allerede ser på meg. Jeg føler meg så sykt oversett når de ikke gidder å "svare" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde ikke at jeg snakket så mye til hunden, men denne helgen har hun vært med guttungen til faren så jeg har vært helt alene... og da ble det stille gitt!!

Men hun skjønner mye forskjellig. Ordene ut eller tur må for all del ikke nevnes uten at jeg faktisk har tenkt meg ut. Skal vi sove? fører til full firsprang mot soveromsdøren, da hun ikke alltid får lov til å sove inne hos meg og hun vil så absolutt ikke gå glipp av det :) Skjønningen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har et visst repertoar av setninger hun forstår, bl.a. "skal vi gå og legge oss" eller "vil du ha mat" eller "skal vi gå til onkel Frank" (som ikke er ordentlig onkel, men en kamerat av mannen min borti gata her) eller "Nå kommer pappa hjem", og diverse andre småsetninger som er brukt såpass mange ganger at hunden har lært dem og forstår hva vi mener eller hva vi vil.

Jeg snakker litt med hunden innimellom, ja (men prater ikke med meg selv). Men hunden er nesten litt fortvilende å snakke til noen ganger, for det ser ut som hun kjemper så hardt for å forstå hva jeg mener! Hun stirrer så intenst interessert på meg, kommer nærmere, skakker på hodet og forsøker virkelig å tolke ordene mine og skjønne vite hva jeg vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom forresten på at når eksen min sier nå kommer mamma og henter deg snart, så går hun og trakker foran utgangsdøren til jeg kommer. Det gjorde det ikke akkurat enklere å sitte her og vente på henne og guttungen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg sier til bikkja som ikke er kommando, eller skryt under trening osv. er "hei", "skal vi gå tur?", "er du sulten?" "Skal vi trene?" ol. Og innimellom litt sånn kliss når man koser... Men ingen skravlig her nei. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • At man ikke bør skaffe seg valp når man er student er en påstand helt uten hold, etter min mening. Det kommer helt an på hvert enkelt tilfelle. Det virker på meg som at dere har tatt alle de viktige faktorene i betraktning, og håper dere velger å gå for det, uavhengig av hva andre skulle ha og si om den saken!
    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...