Gå til innhold
Hundesonen.no

snakker med meg selv og til hunden uten å tenke på det. :p


Recommended Posts

Skrevet

Helt siden jeg var barn så snakka jeg med meg selv til foreldrene mine sitt mysterium. Hehe. Har gjort dette og gjør det ennå. Var egentlig en stor uvane men nå etter at bikkja kom ble det plutselig veldig bra. Jeg snakker til meg selv og med bikkja og legger ikke merke til hva jeg sier eller hvilke ord jeg bruker og jeg husker ikke hva jeg snakker om heller. Hihi. Sånn feks. i stad så var vi i gangen og jeg snakka til bikkja "skal vi legge oss eller vil du drikke litt vann før vi legger oss?" og da gikk hunden rett til vannskåla og drakk vann. Hehe. Og jeg blir like overraska hver gang hun har lært nye ord siden det ikke er bevisst fra min side og jeg ikke tenker over hva jeg sier eller hvilke ord jeg bruker. Denne lærte bikkja for lenge siden: "skal vi kjøre bil?" Og da går hunden rett til bilen. Eller at jeg sier "skal du tisse og å gå på do, ja da går henne til ytterdøra. Og "skal du ha mat? Ja da går henne til matfatet. Eller "skal vi legge oss og da går henne på soverommet mitt. Eller "vi gå opp", eller "skal vi gå ned" ordet siden vi bor i to etasjer ol. Og masse annet også som jeg ikke kommer på nå. Hver gang hunden skjønner hva jeg sier blir jeg like overaska hver gang siden jeg snakker til bikkja akkurat som jeg hadde snakka med en fem åring :P

Ord som jeg bevisst har lært bikkja på valpekurs og ellers i trening sånn som feks. sitt, bli, gi labb, kom her ol. blir jeg ikke overraska at hun gjør siden det er bevisst kommando jeg lærer henne bevisst.

Jeg går i min egen verden og snakker med meg selv og bikkja uten å tenke på at bikkja faktisk lærer masse ord av min "snakke til meg selv" verden. Haha. Endelig så er det blitt positivt noe som var flaut da jeg var barn, ungdom ol. som faktisk har kommet til nytte nå. Haha. Må le av alle ordene den bikkja skjønner ass :P

Noen flere som også gjør sånn? :P hehe...

Skrevet

Eller at jeg sier "har du lyst på noe godt vi har i kjøleskapet eller" Da slikker henne seg i munnen og går mot kjøleskapet. Jeg kan snakke lange setninger til henne som hun skjønner. Men bare dumt siden jeg ikke husker hvilke setninger hun skjønner heller. Tenker ikke over hva jeg sier fordi det går automatisk for meg men hver gang jeg ser på bikkja hvor hun går så skjønner jeg at hun har lært noen nye ord. Men jeg aner heller ikke hvilke ord hun kan. Sånn som i stad skulle vi legge oss og jeg spurte henne om vi skulle legge oss og da tok hun ett stort bein i munnen som hun ville ha med ned trappa. Hun bar den ned trappa men det så tungt ut og midt i trappa spurte jeg henne. " Er det tungt å bære beinet, skal jeg gjøre det for deg?" Og da la henne fra seg beinet og gikk ned resten av trappa og løp inn på soverommet og jeg kom med beinet hennes :P

Masse annet også som jeg ikke kommer på. :P

Hadde vært annerledes om jeg gjorde dette bevisst og lært henne kommandoer ol. Fordi da er det bevisst og man går inn for å lære det. Men sånn som jeg gjør, går rundt å snakker med meg selv og til bikkja hver dag så lærer bikkja masse ord ubevisst og da blir jeg like sjokka hver gang over hva hun får med seg. Men jeg er nok veldig smårar og smågal siden jeg gjør sånne ting da :P hihi

Skrevet

Her også er det sånn. Og våre hunder kan abnormt mange setninger, bare fordi det er brukt over tid^^ Shensi lærer seg alle "kodene" til meg og samboer også. Sånn hvis jeg skal spørre samboer om vi skal tusle med hundene, så er det greit å ikke si "skal vi gå med hundene" før jeg faktisk vet at hun vil det akkurat da. Men Shensi lærer seg kodene en etter en... Så nå må det skrives på melding :lol: Så smart er ikke Bamse heldigvis, at han knekker kodene :rofl: Å du herlige hundegalskap altså :lol:

Ene katta har også lært seg at om vi sier "skal vi ut?" til hundene på kvelden (og kun på kvelden altså), så skal han på soverommet, så da går han dit :lol:

Skrevet

Snakker med bikkja hele tiden, og møter alltid et tomt blikk. :heart: Jeg snakker veldig lite med meg selv, bare når jeg gjør noe helt idiotisk og innser feilen selv! :lol:

Skrevet

Den første Groenendaelen jeg hadde var åpenbart samtalet mye med av forrige eiere, for han skjønte " alt".

Jeg ble helt sjokkert noen ganger over alt han forsto, selv når han ikke ble snakket direkte til.

Loke kunne også ekstremt mange ord etterhvert, og det var samme hva slags tone jeg brukte eller hvordan jeg formulerte meg på enkelte ting.

Mozza skjønner ikke et kvekk, bortsett fra " sove nattinnatta". Jeg sier det ikke til henne, men sier jeg det til guttungen går hun til soveromsdøra.

Jeg prater lite med henne egentlig, naturlig nok, siden jeg har et barn jeg prater mye med og foretrekker å nyte stillheten når han sover eller jeg har barnefri :P

Han prater mye med henne da, men tror ikke hun skjønner så mye av det. Det gjør ikke jeg heller :P

Skrevet

Jeg snakker ikke så himla mye til meg sjøl, men jeg prater mye med bikkjene, og jeg sier gjerne hele setninger til de. :lol: Og de forstår himla mye, faktisk! Men om det er kroppsspråket eller disse helsetningene, aner jeg ikke. Jeg tipper mest på kroppsspråket. ;)

Skrevet

Som dere andre, snakker jeg masse med hundene. Det er egentlig bare kult å snakke med Tink, for hun er den eneste som lytter til meg. Hun ser alltid på meg med et skikkelig våkent blikk, og hvis jeg sier et morsomt ord slakket hun på hodet.

Fibi og Scilos liker jeg bare å snakke med når de allerede ser på meg. Jeg føler meg så sykt oversett når de ikke gidder å "svare" :P

Skrevet

Går ofte og snakkar for meg sjølv eller til frøkna. Snakkar til og med til andre ting, som f.eks. å be ein kost om å "bli" og gir tydelege teikn til kosten :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg trodde ikke at jeg snakket så mye til hunden, men denne helgen har hun vært med guttungen til faren så jeg har vært helt alene... og da ble det stille gitt!!

Men hun skjønner mye forskjellig. Ordene ut eller tur må for all del ikke nevnes uten at jeg faktisk har tenkt meg ut. Skal vi sove? fører til full firsprang mot soveromsdøren, da hun ikke alltid får lov til å sove inne hos meg og hun vil så absolutt ikke gå glipp av det :) Skjønningen :wub:

Skrevet

Snakker mye til bikkjene jeg og, men får somregel bare logring/dasking/hopp og sprett til "svar" så tror ikke de skjønner så mye. :lol:

Skrevet

Hunden min har et visst repertoar av setninger hun forstår, bl.a. "skal vi gå og legge oss" eller "vil du ha mat" eller "skal vi gå til onkel Frank" (som ikke er ordentlig onkel, men en kamerat av mannen min borti gata her) eller "Nå kommer pappa hjem", og diverse andre småsetninger som er brukt såpass mange ganger at hunden har lært dem og forstår hva vi mener eller hva vi vil.

Jeg snakker litt med hunden innimellom, ja (men prater ikke med meg selv). Men hunden er nesten litt fortvilende å snakke til noen ganger, for det ser ut som hun kjemper så hardt for å forstå hva jeg mener! Hun stirrer så intenst interessert på meg, kommer nærmere, skakker på hodet og forsøker virkelig å tolke ordene mine og skjønne vite hva jeg vil.

Skrevet

Kom forresten på at når eksen min sier nå kommer mamma og henter deg snart, så går hun og trakker foran utgangsdøren til jeg kommer. Det gjorde det ikke akkurat enklere å sitte her og vente på henne og guttungen.

Skrevet

Det eneste jeg sier til bikkja som ikke er kommando, eller skryt under trening osv. er "hei", "skal vi gå tur?", "er du sulten?" "Skal vi trene?" ol. Og innimellom litt sånn kliss når man koser... Men ingen skravlig her nei. :P

Skrevet

Jeg oppdaga her om dagen at om jeg spør "Hvor er grisen?" så går han og henter lekegrisen sin. Så han plukker opp litt av hvert :P

Skrevet

Jeg bare gleder meg til å ha en hund å skravle med igjen, jeg føler meg ikke så gal når jeg prater til hunden min som når jeg prater med meg selv :D

Skrevet

Jeg er ei skravlebøtte, så det prates til hund, hest, katt og noen ganger kan jeg si noe til meg selv også, men mest "neiii, ikke gjør det da, Renate", "au, det var vondt", FA**, "fort deg" osv...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...