Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere noen bøker å anbefale meg? (ikke skjønnlitteratur)


soelvd
 Share

Recommended Posts

Hei! Alltid på jakt etter flere gode bøker å lese. Jeg kan ikke fordra skjønnlitteratur og leser kun bigografier/virkelighetsberetninger.

Noen som har gode bøker i den kategorien å anbefale?

Bøker jeg liker er feks Erik Schenken sin bok "jeg er ingen rasist", alle beretninger fra de som overlevde auschwitz, kjempet i fronten under krigen, bøker som Natascha Kampush' bok og boka etterforskerne har skrevet om saken. Den siste boka jeg leste var "Idas dans" skrevet av moren til ei jente som døde av kreft. Et eksempel til kan være "Sønn av Hamas" der han forteller om hvordan det var å vokse opp når Hamas "vokste opp". Boka om Christopher som døde etter vold fra stefar "jeg tenker du skjønner det sjøl", etc.

Sånn ser deler av bokhylla ut:

426195_10150645561872225_772132224_8831828_1525301940_n.jpg431282_10150645561307225_772132224_8831826_1021704703_n.jpg65770_10150645560787225_772132224_8831824_2009305724_n.jpg

Så sånn generelt kan man vel si jeg er glad i "grusomme" bøker skrevet av folk som har opplevd fæle ting - sånn for å oppsummere litt brutalt, bøker som har litt historie i seg, etc.

Noen anbefalinger? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om jeg vil lese boka om Christopher, og Natascha Kampush, er de noe du vil anbefale?

Uten å nøle - ja! Kanskje spesielt Christopher-boka. Den blir så nær og reell siden det faktisk ikke er lenge siden og skjedde her i Norge. Åpner øynene litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk denne til jul, og likte den veldig godt:

9788202315856.jpg

Nå er det ikke personlige beretninger på samme måte som en del av de bøkene du nevner, men den er velskrevet og spennende, og jeg lærte en del jeg ikke visste fra før av. Nå har jeg en viss Roma-interesse fra før av da, men jeg tror den kan være interessant for andre også, definitivt. :)

Den handler om en del av sidene ved Roma i etterkrigsårene og fram til i dag - om La Dolce Vita (som var mer enn en film), om kommunister og fascister, og kirkens litt skjulte side også videre. De ulike tingene knyttes sammen på en fin måte syns jeg, også var den skrevet i en lett tone. Det vil si at jeg neppe ville brukt den som en kilde i en skoleoppgave, men den var veldig behagelig å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elizabeth Rickers bok: Seppala - Alaskan Dog Driver

er faktisk ganske så bra. Lettlest språk og gir et godt innblikk i hvordan i alle fall en nordmann hadde det når han reiste fra Skjervøy til Alaska i jakten på det gode liv. At han også antagelig er verdens/historiens mest kjente hundekjører er et noe mer underordnet tema i boka. Det er i alle fall ikke mye om hundene, selv om ca. 1/3 er om løpene og "the great serum run".

Har lyst til å lese denne: Olaf Swenson: Northwest of the world (handler om handel og levevilkår i Sibir rundt 1890-1930). Den finnes også på norsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Aldri for sent å bli et lykkelig barn" og " mannen som ble et lykkelig barn" av Terje Forsberg. Lunde forlag.

Gripende beretning om mobbing, misbruk og konsekvensene av å bli satt merkelapp på(fra skolen; erklært evneveik).

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag av ham, som var en rørende opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke minst "I morgen var jeg alltid en løve" - en selvbiografi om ei som var innlagt på psykiatrisk avdeling i ti år med diagnosen Schizofreni. I dag er hun psykolog!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med "Pappa og Maria"? Den skal hvert fall jeg bestille meg! http://www.bokkilden...oduktId=6196626

Kort om: "Da mammaen din døde, lette du overalt. Gikk fra rom til rom. Tittet bak døren, soverommet, kjøkkenet, og alltid sist på badet. Du så på meg og skjønte enda mindre. Alt du så, var en pappa som gråt." Da Maria var knapt halvannet år, døde mamma Soad av kreft. Livet til Maria og pappa Marius måtte gå videre, selv om verden var snudd på hodet. For å bearbeide sorgen begynte pappa Marius å skrive om deres nye hverdag. Om alenepappatilværelsens gleder og sorger, om hårfletting og leggerutiner. Marius samler på minner om mamma Soad til den dagen Maria er så stor at hun ønsker å få vite mer om den mammaen hun aldri rakk å bli kjent med. Marius Holmsen har en fantastisk evne til å beskrive hverdagens utfordringer på en humoristisk og livsglad måte som gjør at man gråter og ler om hverandre."

Også selvfølgelig bloggen til Regine Stokke, som ble utgitt som bok. Men mulig du har den alt, siden den ikke er ny :)http://cdon.no/b%C3%...nes_bok-7860295

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode eksempler alle sammen! Dette blir dyrt :lol:

Hm, leser også lite skjønnlitteratur, men tror vi har litt annen smak i sakprosaverdenen :)

Leser du engelsk?

Jeg er åpen for mange sjangre jeg. Det der var liksom "grusomme bøker"-hyllene. Har endel anner også som jeg liker godt. Generelt har jeg bare problemer med å finne interesse i noe oppdiktet. :)

Engelsk, norsk, svensk, dansk og tysk går fint. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken om Christoffer er bra! Trist, men veldig godt skrevet :cry:

Ellers anbefaler jeg disse, hvis du ikke har lest dem fra før:

VisBildeServlet.jpg

Om en som overlevde det som skjedde på Utøya. Har nettopp begynnt på den selv.

hgjdfghdfhgd.jpg

Ung jente som får kreft og som skriver dagbok om sine opplevelser.

VisBildeServletCAR7SALS.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken om Christoffer er bra! Trist, men veldig godt skrevet :cry:

Ellers anbefaler jeg disse, hvis du ikke har lest dem fra før:

VisBildeServlet.jpg

Om en som overlevde det som skjedde på Utøya. Har nettopp begynnt på den selv.

hgjdfghdfhgd.jpg

Ung jente som får kreft og som skriver dagbok om sine opplevelser.

VisBildeServletCAR7SALS.jpg

Har begge de to siste. Fantastiske bøker begge to som treffer meg rett i hjertet. Så mye urettferdig folk må gå igjennom!

Edit: mangla et ord

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmekrigen av Anders Sømme Hammer anbefales på det sterkeste, hvis ikke du allerede har lest den?

"Anders Sømme Hammer har som eneste norske journalist bodd i Afghanistan siden 2007 og dekket konflikten derfra. Da han flyttet til landet, trodde han dette kunne være den gode krigen. Den som skaper fred. Han tok feil. Tre år har gitt ham et enestående innblikk i realitetene. Han har sett sivilpersoner bli drept og opprøret vokse. Hammer kjenner seg ikke igjen i Forsvarets beskrivelser av krigen. Dette er historien om hvordan den norske krigføringen i Afghanistan er blitt en drømmekrig."

Øyne i Gaza av Erik Fosse & Mads Gilbert. Selv om man kanskje ikke er personlig fan av disse som privatpersoner er det en bok som er verdt å få med seg, etter mitt syn iallefall :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmekrigen av Anders Sømme Hammer anbefales på det sterkeste, hvis ikke du allerede har lest den?

"Anders Sømme Hammer har som eneste norske journalist bodd i Afghanistan siden 2007 og dekket konflikten derfra. Da han flyttet til landet, trodde han dette kunne være den gode krigen. Den som skaper fred. Han tok feil. Tre år har gitt ham et enestående innblikk i realitetene. Han har sett sivilpersoner bli drept og opprøret vokse. Hammer kjenner seg ikke igjen i Forsvarets beskrivelser av krigen. Dette er historien om hvordan den norske krigføringen i Afghanistan er blitt en drømmekrig."

Øyne i Gaza av Erik Fosse & Mads Gilbert. Selv om man kanskje ikke er personlig fan av disse som privatpersoner er det en bok som er verdt å få med seg, etter mitt syn iallefall :ahappy:

Drømmekrigen har jeg ikke lest, takk skal du ha! Øyne i Gaza har jeg lest. Ikke verdens største fan av boken uten at jeg vet helt hvorfor.

"Aldri for sent å bli et lykkelig barn" og " mannen som ble et lykkelig barn" av Terje Forsberg. Lunde forlag.

Gripende beretning om mobbing, misbruk og konsekvensene av å bli satt merkelapp på(fra skolen; erklært evneveik).

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag av ham, som var en rørende opplevelse.

Den hørtes virkelig ut som en bok for meg. Høres fælt ut, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare slenger ut litt forslag:

Kamp om anerkjennelse, Axel Honneth.

Jeg: individets kulturhistorie, Peter Normann Waage.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Haruki Murakami (denne har jeg ikke lest enda, men står høyt på listen).

Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Mustafa Can.

Lovet være svakhet. Alexandre Jollien (igjen, ikke lest, men står på leselisten).

Hvis politiske biografier er av interesse, så har jeg lest en del av den slags, deriblant de fleste Marx-biografier som finnes (og det er ganske mange). Francis Wheen sin Karl Marx: A Life er ganske underholdende, for en Marx-biografi å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke minst "I morgen var jeg alltid en løve" - en selvbiografi om ei som var innlagt på psykiatrisk avdeling i ti år med diagnosen Schizofreni. I dag er hun psykolog!

Den anbefales på det varmeste, om du ikke har lest den alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den anbefales på det varmeste, om du ikke har lest den alt!

Den har jeg ikke lest,nei. *Notere* Takk, begge to :)

Bare slenger ut litt forslag:

Kamp om anerkjennelse, Axel Honneth.

Jeg: individets kulturhistorie, Peter Normann Waage.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Haruki Murakami (denne har jeg ikke lest enda, men står høyt på listen).

Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Mustafa Can.

Lovet være svakhet. Alexandre Jollien (igjen, ikke lest, men står på leselisten).

Hvis politiske biografier er av interesse, så har jeg lest en del av den slags, deriblant de fleste Marx-biografier som finnes (og det er ganske mange). Francis Wheen sin Karl Marx: A Life er ganske underholdende, for en Marx-biografi å være.

Tusen hjertlig, skal sjekke de ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest noe av Åsne Seierstad forresten? Jeg liker veldig godt både Hundre og en dager (krigen i Irak), Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia og De krenkede (konflikten i Tsjetjenia). Likte forsåvidt bokhandleren i Kabul og, men den er litt annerledes. Særlig de to sistnevnte (Med ryggen mot verden og De krenkede) er veldig lærerike, handler om konflikter vi kanskje ikke kjenner så godt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest noe av Åsne Seierstad forresten? Jeg liker veldig godt bÅde Hundre og en dager (krigen i Irak), Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia og De krenkede (konflikten i Tsjetjenia). Likte forsÅvidt bokhandleren i Kabul og, men den er litt annerledes. Særlig de to sistnevnte (Med ryggen mot verden og De krenkede) er veldig lærerike, handler om konflikter vi kanskje ikke kjenner sÅ godt til.

Jepp, har lest alt av Åsne Seierstad :-) men takk for tips :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...