Gå til innhold
Hundesonen.no

N SE UCH PBIS Meisterhaus Puzzle'n'Play


Benedicte
 Share

Recommended Posts

  • Svar 462
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

...NEI, de er ikke stille at all når de skal gjennom sikkerhetskontroller! Jeg vet brått ALT om volumet på de små, vakre krekene! ...men hun er jo spinnvill og løper over alt - og er supersøt!

Pim tok storcertet på NKK Bergen i helgen! Stilte henne i unghundklasse og ikke junior denne gangen. Kritikken: Lovely size and body shape, beautiful head, short muzzle, super earset and carriage.

Haha, så herlige dere er! Pia skal få lov til å oppdatere om flyturen Pim var visst "litt" for stor for bagen sin, klagde "litt" når hun måtte låses inni der og sov visst ellers hele turen. Jeg

Posted Images

Jeg fikk tilbud om å sitte på fra NKK Bergen til Oslo med to hunder, så da kidnappet min lillebror Cita og der blir hun et par uker til :P

Tia syns hun er grei sålenge hun ikke prøver å ta beina eller lekene hennes. Hun er litt mer "på vakt" enn det Ikke er. Hun og Ikke har blitt ganske gode venner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk folkens :)

Lola:

8 uker gammel dalmis vs Ikke

563345_2810786643191_1664490322_2292329_982049393_n.jpg

... Ikke veier såvidt 11 kg og er ikke store saken altså :lol:

Nå har vi akkurat tatt en powernap på sofaen. Tullet Pim inn i teppet og holdt rundt henne, og der ble hun. Jeg våknet nå, og hun sovnet igjen i armene mine *minnes en viss kelpiefrøken som sov for første gang når hun var 7 mnd gammel :lol: *

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hadde to kull samtidig, og slik jeg har forstått det så beholder han en hannhund fra det andre kullet + kullsøsteren til Pim. De andre skal til utlandet, og den ene drar også i dag (USA-tid) fra Chicago :)

ahh okay :)

Og gratulere me å endelig få nusket i hus :) Hun var veldig søt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til Norge lille Pim! Elsker det der alvorlige oppsynet, man vet jo det antagelig foregår ganske mye ikke seriøst inni pannebrasken der egentlig. Hun ser ut å være enganske stor bygd tispe, eller er det jeg som kjører for mye sammenlikning med lille basenji? Å hun er nydelig Pim!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

SÅ søt! GUD! :D

:ahappy:

Gratulerer med å få henne vel hjem! Kan tenke meg at du var ganske så nervøs ja! Så utrolig skjønn :D

Takk :ahappy: Ja, dette er det verste jeg har vært med på :lol: Er såå glad jeg ikke var i Chicago og fikk med meg alt stresset som skjedde der!

Grattis! Endelig er hun her. Håper man får muligheten til å hilse på frøkna en dag! :wub:

Takk! Og ja, kanskje du møter oss på toget :ahappy:

STEIKE te bust på ryggen til Ikke? :P

Ja, hun er kjent som hanekam-hunden :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå så utrolig skjønn hun er altså!

Har du fortalt foreldrene dine nå :lol: ?

Takk :ahappy:

Og ja :lol: Mamma begynte bare å le og sa "det er sååå typisk deg altså!" og "nå blir det enda mer liv neste gang du kommer på besøk!". Så i dag har hun fått masse bilder av den nye :ahappy:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er IKKE stille, i alle fall. :lol: Sorry, Benedicte! Måtte bare kuppe litt. :lol:

...NEI, de er ikke stille at all når de skal gjennom sikkerhetskontroller! Jeg vet brått ALT om volumet på de små, vakre krekene! :lol:

Haha jeg drømte at jeg var deg i natt Benedicte, og hadde akkurat fått Pim. Hun var spinnvill! Løp overalt, og de ble fort bestemt at langline var tingen, da hun løp ut i en vei. Men hun var veldig søt tror jeg! :D

...men hun er jo spinnvill og løper over alt - og er supersøt! Du er synsk, Lola!

Da tar jeg det tilbake, Pim er liten! :lol:

...frem til du fysisk har brettet bikkjen sammen for å passe nedi en cabin-bag, for så å slepe på henne i denne baggen gjennom tre flyplasser, diverse sikkerhetskontroller og milelange fjellturer fra gate til gate på disse diverse flyplassene - får du f*en ikke lov til kalle henne liten altså! Hun er stor som et fjell og tung som bly! Jeg tror skulderen min har sunket minst 10 cm det siste døgnet liksom :lol:

Etter diverse forespørsler om reisereferat, har jeg gitt etter for presset. Det skal nevnes at jeg er født negativ, er kronisk pessimist, og at skjebnen alltid vil at det skal bli tragikomiske historier ut av ca. alt jeg foretar meg...!

Altså, bare for å oppsummere Chicago - ikke dra dit. Rett og slett. Det regnet sidelengs, blåste konstant, var bare skyskrapere, og noen horrible tog som bråket mer enn den verste tordenstorm. I tillegg var nattlivet alt annet enn trygt, og vi bodde på verdens dyreste kongress-hotell - som altså valgte å kompensere for manglende internett og TV med å ha en idiot av en vindusvasker hengende utenfor vinduet vårt (som underholdning?)i to døgn. Han snakket ikke akkurat lavt, og hvordan noen kan bruke 2 døgn på å vaske et j*vla vindu, er for meg uforståelig. Jeg bruker sånn 20 sek på mine liksom!

Så kommer vi da til avreise-dagen. Benedicte satt med nervesammenbrudd i Norge, mens jeg latet som vi hadde helt roen. Sannheten var at klokken på kongress-hotellet desverre gikk en liten time for sakte, så det var hysteriske tilstander de siste 15 minuttene før vi dro til flyplassen. Standard Pia & Pappa på tur!

Vel fremme på flyplassen, var altså min misjon å finne en homofil mann med en basenji - som ifølge ryktene var hakket over nervøs for å sende denne lille gullklumpen til det kalde nord. Vel, det var sånn 100 000 folk å velge mellom, og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg spurte minst 100 av de om det var de som hadde "little Pim" med seg. Realiteten var at Pim & co heller hadde valgt å ta seg en playdate i en park et stykke unna, så kaoset ble liksom komplett. Fyren kom (i slippers og tynn genser - han hadde skrudd opp ambisjonene litt mye om denne kalde drittbyen, gitt!). Så jo fort at det skulle bli et prosjekt for spesielt interesserte å stappe denne forvokste urbikkjen ned i den pittesmå (alt annet enn lydtette) baggen...

Det positive med å være kronisk negativ, dere, det er at man stort sett alltid har rett. Dere hadde dødd av latter når dere så vår kamp for å fysisk stappe denne skjønnheten nedi den pittelille baggen, selvfølgelig foran to langnesede, overarbeidede, sure megger fra KLM.

...som logisk nok lo høyt, og sa at det der gikk ikke - den måtte sendes! Problemet var bare at A) oppdretteren heller hadde skåret av seg foten enn å la oss sende henne som cargo, og B) at vi hadde sløst vekk så mye tid at vi ikke hadde hatt sjans til å få tak i bur. I sånne situasjoner, er min kjære pappa verdens beste asset! ...for når sjølvaste sjefen sjøl drar frem gullkortet sitt (han flyr til Afrika ca. like ofte som vi andre synger i dusjen) og proklamerer høyt og tydelig at han aldri i sitt liv setter sine bein på et KLM fly igjen med mindre han får fly business-class med sin datter og dette hundekreket, da ble de brått smilende og snille, og glemte den sure talen de akkurat hadde gitt oss! Megger!

Så satt vi kursen mot sikkerhetskontrollen da. Logisk nok var det en kø fra h*lvete, og daaaaa skjønner dere, da var Pim lei! De som har noen som helst tro på at basenjier er stille og ikke lager lyd, de må bare ta med seg en gjennom en sikkerhetskontroll i et alt for lite bur altså. Tro meg, det hørtes ut som brannalarmen gikk - og ALLE i køen klatret omtrent oppå hverandre for å se om jeg prøvde å skjære beina av dette kreket, eller hva som egentlig foregikk. Trenger jeg å nevne at jeg var LITT negativ til resten av turen på dette tidspunktet, og vurderte å drukne både meg selv om valpis i en vask?

MEN - undrenes tid var nemlig ikke over! For når vi var kommet fordi disse sure, vanskelige sikkerhetsløkene (som måtte krangles med for at de ikke skulle stappe hele hunden gjennom røntgen-maskinen!), fikk småen stikke hodet sitt opp nemlig. Og da var alt bra, og damen var brått mestest mulig fornøyd med tilværelsen! Når vi boardet flyet var jeg egentlig klar til å skyte meg eller noe - men da la barnet seg til å snorksove! Hun fikk ligge på fanget ca. hele veien, og laget seriøst ikke et eneste knyst på den nesten 8 timer lange flyturen! Jeg har aldri blitt så positivt overrasket i hele mitt liv - og det tror jeg kan sies om alle rundt oss også - som logisk nok var nær sikkerhetskontrollen når vi laget vill fest!

I Amdam brøt vi oss inn på et handicap-toalett (de er basenji-rømnings-sikre), og der satt vi i en liten halvtime. Jeg leste Donald, mens Pim diskuterte høylydt med seg selv om det faktisk var mulig å gå på do uten gress. Hun bet det i seg etter en stund, og kursen ble satt mot Oslo. Nok en gang laget hun et h*lvetes bråk i sikkerhetssaken - og nok en gang gikk hun i koma i samme sekund som vi kom inn. Enten er hun smartere enn Einstein, ellers så skjønte hun muligens den store sjansen for at hun risikerte å bli kastet ut av vinduet og 10 000 fot ned liksom!

Så deeeet folkens, er en (ganske) kjapp oppsummering av vår ganske spesielle tur fra andre siden av atlanteren og hjem. Det som skal sies - er at den hunden er et unikum, og at hun kommer til å gjøre frøken B vannvittig lykkelig. Maken til trygg og god valp har jeg aldri sett. Spaserte gjennom Amsterdam som om hun aldri hadde gjort noe annet, hilste villig på alt og alle som ville det, synes det var konge å bli holdt av hvem som helst, og sov som en stein på flyene. Selv om volumknappen viste seg å fungere meget bra, gikk reisen 3000 ganger så bra som jeg på noen måte kunne se for meg, og hun imponerte STORT altså! Tror ikke så mange hadde funnet seg i å være alene for første gang, stappet nedi et alt for lite bur (OK, hun var bare "innesperret" i det i sånn 1 time tilsammen), og så flydd over hele verden uten å lage mer kaos enn en liten brannalarm i securityen! Jeg har ofte lyst til å skrike litt der selv, så alt i alt forstår jeg henne godt jeg altså ;)

b44c8957.jpg?t=1335552913%20

...kan man bli søtere? :wub:

Så lykke til Benedicte! Jeg er selvoppnevnt tante, og skal følge denne herlige damen med falkeblikk ;)

  • Like 24
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha :lol: Ufattelig morsomt!

Men du, hun ble vel ikke tatt igjennom røntgen maskinen? :o Ville seriøst securityfolkene det?

Du må være verdens kuleste, snilleste person som reiser til USA bare for å hente en valp (nesten) :D Jeg er misunnelig på USA turen da..!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...