Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
- Når det gjelder forbudet mot enkelte hunderaser er Norsk Kennel Klub klare på at ingen hunderaser bør forbys, da vi mener at Hundelovens bestemmelser om forbudte raser i Norge er ukloke og bygger på mangelfull dokumentasjon. Det er dessuten meget spesielt at man bruker utseende som et kriterium for farlig, i motsetning til atferd, som ville vært naturlig, sier Presseansvarlig Anne Myklebust i NKK til VG Nett.

Hør hør!

  • Like 6
Skrevet

- Hvis jeg sier at det er en amstaff, en såkalt kamphund skvetter de til. Folk tror det bare er et tidsspørsmål før den kommer til å angripe, sier han.

"Litt" tanke løst av han å si til vanlige mennesker, klart de blir skeptiske da... :|

  • Like 1
Skrevet

- Hvis jeg sier at det er en amstaff, en såkalt kamphund skvetter de til. Folk tror det bare er et tidsspørsmål før den kommer til å angripe, sier han.

"Litt" tanke løst av han å si til vanlige mennesker, klart de blir skeptiske da... :|

Hva skal de si da? At det er en golden? :)

Når folk hilser på min hund så spør de om rase og når jeg sier Rottweiler så skvetter de unna! :blink:

Skrevet

Hva skal de si da? At det er en golden? :)

Når folk hilser på min hund så spør de om rase og når jeg sier Rottweiler så skvetter de unna! :blink:

Hadde bare sagt Amerikansk Staffordshire Terrier, så kjenner kanskje ikke hvermansen igjen navnet. :D

Skrevet

Da kan han f.eks. si en Amerikansk Staffordshire Terrier, som er rasenavnet og ikke fullt så stigmatisert som "amstaff". Han kan også droppe "en såkalt kamphund" - hvis han synes det er så fælt at folk reagerer..

Kall det gjerne diskriminering, stigmatisering eller hvasomhelst - men hvis han synes det er så ille at folk reagerer ER det jo mulig å justere seg ned bittelitt, da..

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Nå har det jo vært et totalt ensidig syn på raseforbudet fra medias side siden 2002/2003, hvor kun negative ting om de forbudte rasene, og enkelte andre raser, har sluppet til. Det har blitt gjort mange, mange forsøk på å komme med fakta og positive ting om om disse hundene fra året før forbudet og til nå. Jeg var aktiv med å jobbe mot forbudet den gangen, og fikk personlig beskjed at vår side av saken ikke var interessant. Det har vært utrolig mange mennesker, faktisk, som har prøvd å slippe til både til myndigheter og media med fakta i forhold til grunnlaget for raseforbud. Det er klart det er svært positivt for mange at VG gidder å publisere dette.

Og til slutt; når begynte man å forlange at VG kun skriver om aktuelle nyheter. Mange av de tingene vi kan lese om i media har jo en annen agenda enn å formidle en nyhet. F eks den saken fra en av initiativtakerne til forbudet,Tørstad for noen dager siden.

Han mener at det har blitt flere ulovlige kamphunder i Oslo. Han sier : "Jeg har ikke fått noen meldinger om alvorlige biteepisoder ennå, men har hørt at noen steder i Oslo er folk bekymret. Det kan være dette er i ferd med å bli et problem." Er det en nyhet? Selvfølgelig bør folk med ulike innfallsvinkler til en sak ha like stor rett til å fortelle om sitt syn, og til å tale sin sak. Og sånn har det ikke vært på mange år.

Forøvrig er all type stigmatisering negativ i mine øyne.

  • Like 5
Skrevet

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Nå er vel ikke formålet med denne artikkelen å få sympati akkurat... men å sette fokus på raseforbudet, og dens baksider, og hvor feil det er.

Jeg for min del syns det er utroolig bra at han får en så stor avis som VG, til å fronte saken fra denne siden. Og jeg synes også det er superbra at NKK sier det de gjør. Det er jo sånn man må starte, om man skal få gjort noe med denne loven...

  • Like 7
Skrevet

Jeg vil bare si kudos til Alex som stiller opp i en slik artikkel og, kanskje for første gang, supert av VG å trykke denne saken. Flott for hvermannsen å se en positiv vinkling av bulleraser! :bananas:

  • Like 3
Skrevet

Da kan han f.eks. si en Amerikansk Staffordshire Terrier, som er rasenavnet og ikke fullt så stigmatisert som "amstaff". Han kan også droppe "en såkalt kamphund" - hvis han synes det er så fælt at folk reagerer..

Kall det gjerne diskriminering, stigmatisering eller hvasomhelst - men hvis han synes det er så ille at folk reagerer ER det jo mulig å justere seg ned bittelitt, da..

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Tja. Som tidligere polarhundeier, så har jeg null problemer med å skjønne hvorfor han syns det er kjipt at folk reagerer på rasenavnet. Det er tydeligvis et magisk ord det, så fort man har sagt hva slags rase det er høyt, så forvandler den tidligere nyyyydelige hunden som var sååå snill og grei, til et monster som bare venter på å få rive deg i filler.

Skrevet

- Hvis jeg sier at det er en amstaff, en såkalt kamphund skvetter de til. Folk tror det bare er et tidsspørsmål før den kommer til å angripe, sier han.

Jeg tolket dette som at han sier "Amstaff" og at folk umiddelbart da forbinder rasenavnet med en kamphund, uten at eier selv har lagt frem det ordet.

  • Like 2
Skrevet (endret)

Jeg likte artikkelen jeg! Kjekt at de skriver fra den siden og. :)

Edit: Jeg skal sende mail til journalisten og rose de litt!

Edit2: Positiv forsterkning vet dere! Da skal de jo liksom tilby atferden en gang til osv. ;)

Endret av :)Kine
  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...