Gå til innhold
Hundesonen.no

«Amstaff»-eier: Jeg blir stigmatisert


Ane
 Share

Recommended Posts

- Når det gjelder forbudet mot enkelte hunderaser er Norsk Kennel Klub klare på at ingen hunderaser bør forbys, da vi mener at Hundelovens bestemmelser om forbudte raser i Norge er ukloke og bygger på mangelfull dokumentasjon. Det er dessuten meget spesielt at man bruker utseende som et kriterium for farlig, i motsetning til atferd, som ville vært naturlig, sier Presseansvarlig Anne Myklebust i NKK til VG Nett.

Hør hør!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvis jeg sier at det er en amstaff, en såkalt kamphund skvetter de til. Folk tror det bare er et tidsspørsmål før den kommer til å angripe, sier han.

"Litt" tanke løst av han å si til vanlige mennesker, klart de blir skeptiske da... :|

Hva skal de si da? At det er en golden? :)

Når folk hilser på min hund så spør de om rase og når jeg sier Rottweiler så skvetter de unna! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal de si da? At det er en golden? :)

Når folk hilser på min hund så spør de om rase og når jeg sier Rottweiler så skvetter de unna! :blink:

Hadde bare sagt Amerikansk Staffordshire Terrier, så kjenner kanskje ikke hvermansen igjen navnet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan han f.eks. si en Amerikansk Staffordshire Terrier, som er rasenavnet og ikke fullt så stigmatisert som "amstaff". Han kan også droppe "en såkalt kamphund" - hvis han synes det er så fælt at folk reagerer..

Kall det gjerne diskriminering, stigmatisering eller hvasomhelst - men hvis han synes det er så ille at folk reagerer ER det jo mulig å justere seg ned bittelitt, da..

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Nå har det jo vært et totalt ensidig syn på raseforbudet fra medias side siden 2002/2003, hvor kun negative ting om de forbudte rasene, og enkelte andre raser, har sluppet til. Det har blitt gjort mange, mange forsøk på å komme med fakta og positive ting om om disse hundene fra året før forbudet og til nå. Jeg var aktiv med å jobbe mot forbudet den gangen, og fikk personlig beskjed at vår side av saken ikke var interessant. Det har vært utrolig mange mennesker, faktisk, som har prøvd å slippe til både til myndigheter og media med fakta i forhold til grunnlaget for raseforbud. Det er klart det er svært positivt for mange at VG gidder å publisere dette.

Og til slutt; når begynte man å forlange at VG kun skriver om aktuelle nyheter. Mange av de tingene vi kan lese om i media har jo en annen agenda enn å formidle en nyhet. F eks den saken fra en av initiativtakerne til forbudet,Tørstad for noen dager siden.

Han mener at det har blitt flere ulovlige kamphunder i Oslo. Han sier : "Jeg har ikke fått noen meldinger om alvorlige biteepisoder ennå, men har hørt at noen steder i Oslo er folk bekymret. Det kan være dette er i ferd med å bli et problem." Er det en nyhet? Selvfølgelig bør folk med ulike innfallsvinkler til en sak ha like stor rett til å fortelle om sitt syn, og til å tale sin sak. Og sånn har det ikke vært på mange år.

Forøvrig er all type stigmatisering negativ i mine øyne.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Nå er vel ikke formålet med denne artikkelen å få sympati akkurat... men å sette fokus på raseforbudet, og dens baksider, og hvor feil det er.

Jeg for min del syns det er utroolig bra at han får en så stor avis som VG, til å fronte saken fra denne siden. Og jeg synes også det er superbra at NKK sier det de gjør. Det er jo sånn man må starte, om man skal få gjort noe med denne loven...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan han f.eks. si en Amerikansk Staffordshire Terrier, som er rasenavnet og ikke fullt så stigmatisert som "amstaff". Han kan også droppe "en såkalt kamphund" - hvis han synes det er så fælt at folk reagerer..

Kall det gjerne diskriminering, stigmatisering eller hvasomhelst - men hvis han synes det er så ille at folk reagerer ER det jo mulig å justere seg ned bittelitt, da..

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Tja. Som tidligere polarhundeier, så har jeg null problemer med å skjønne hvorfor han syns det er kjipt at folk reagerer på rasenavnet. Det er tydeligvis et magisk ord det, så fort man har sagt hva slags rase det er høyt, så forvandler den tidligere nyyyydelige hunden som var sååå snill og grei, til et monster som bare venter på å få rive deg i filler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvis jeg sier at det er en amstaff, en såkalt kamphund skvetter de til. Folk tror det bare er et tidsspørsmål før den kommer til å angripe, sier han.

Jeg tolket dette som at han sier "Amstaff" og at folk umiddelbart da forbinder rasenavnet med en kamphund, uten at eier selv har lagt frem det ordet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...