Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha med løpetid tispe på besøk


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Jeg vil høre deres meninger!

Ja hvor går egentlig grensa? Hva mener dere?

I dag fikk vi besøk og med var en svær hund som vi ikke visste ble med. Hunden styrter inn i stua i det eier nevner i forbifarten at tispa har løpetid. Her har vi i store deler av stua svære pusetepper som er hvite. Vi prøver å få hunden til å legge seg på ett fleece teppe, men den vil ikke høre og eier bryr seg ikke i det hele tatt.

Når de drar finner vi blodflekker på både fintepper og gulv.

mormor hadde bursdag i dag og det kan da ikke være noe særlig koselig å få bikjeblod smørt utover de fine hvite teppene.

Dere som har tisper. Hva slags regler har dere på tisper med løpetid? Noen forhåndsregler? Har dere hunden med bort eller får den da holde seg hjemme? Hva er akseptabelt hvis hunden får bli med på besøk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

neimen huff da det var en svært lite hensynsfull eier.Mi er kastrert nå men,da hun hadde løpetid var hun med borte på besøk som vanlig.Men,hun blødde svært lite og jeg hadde med eget teppe hun lå på;) Kom det noen få små blod flekker på gulvet tok jeg selvfølgelig og vasket de opp.Har hun blødd masse har hun såklart hadd en tispetruse men,det var ikke nødvendig med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, unnskyld meg, men det var det frekkeste :lol: Løpetisper tar vi bare med til mormor, for besøkene dit er gjerne avtalt lang tid i forveien og lagt til ferier. Hun bryr seg jo ikke. Det er mye værre for henne om vi ikke kommer. Ellers tar vi ikke med oss hund(er) til noen som helst uten at det er avtalt. Det er ikke alle som synes det er greit med hundebesøk i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det frekkeste! Noe av det værste jeg vet er når folk omtrent later som om deres egen bikkje ikke er til stede. Altså at de overser den når de har den med på besøk osv.. Jeg har nettopp hatt besøk av løpetispe her, og da fikk hun med truse, og det synes jeg er veldig greit. Man tar da hensyn til de man er på besøk hos...!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg kjente jeg ble grådig irritert og litt satt ut, mens mormor bare sukket og løp rundt å tørket etter de hadde dratt. Jeg hadde jo min hanhund her som heldigvis er kastrert. Han har jeg stortsett med meg overallt men da er det alltid avtalt på forhånd og er det noen som ikke ønsker han på besøk blir han hjemme. Hadde jeg hatt tispe ville jeg som dere tatt hensyn til det.

Vet rett og slett ikke om man skal le eller "gråte" av det her nei :icon_confused::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør alltid på forhånd om jeg får ta med hunden :) Nå har jeg hannhund da, men om noen har med løpetispe til meg så bør de spørre først (mye fordi jeg har hannhund!) og de bør ha såpass kontroll at de kan legge hunden på anvist plass :) Ikke alle som vil ha blod over alt, eller en fremmed hund valsende rundt overalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, unnskyld meg, men det var det frekkeste :lol: Løpetisper tar vi bare med til mormor, for besøkene dit er gjerne avtalt lang tid i forveien og lagt til ferier. Hun bryr seg jo ikke. Det er mye værre for henne om vi ikke kommer. Ellers tar vi ikke med oss hund(er) til noen som helst uten at det er avtalt. Det er ikke alle som synes det er greit med hundebesøk i det hele tatt.

Jeg synes ikke det er det minste morsomt jeg.

Hadde det skjedd meg hadde jeg sagt klart ifra hva jeg syntes. Hadde de ikke brydd seg hadde jeg satt hunden på gangen eller sagt at det her går faktisk ikke og hunden må ut - samme hvem som er eierne. Nei, makan til frekkhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hvite gulvtepper (heldigvis, de hadde blitt grå og flekkete på èn dag!), men er blodflekker så vanskelig å fjerne? My drypper en god del når hun løper, men har aldri hatt problemer med å vaske vekk eventuelle blodflekker på gulv og tepper. Har brukt salo, en skrubb-børste, og mye vann. På gulvet er det nok med en klut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetid eller ei, så har jeg da aldri de med bort utenat det er avtalt at det er greitt! Og om de løper, ja da har de truse på, selv om det ikke brukes hjemme.

Signerer denne!

Om min hadde hatt løpetid og jeg skulle på besøk til noen, så ville jeg sikkert informert om det og hørt hva de jeg skulle på besøk til syntes om det. Blondie er kjempe renslig, så med truse eller uten truse er svært liten forskjell. Jeg har vansker med å oppdage når hun løper av og til fordi hun er så renslig at det ikke er noe blod rundt om kring henne. Hun ligger til og med i sengen min hvor jeg har lyst sengesett, og det har aldri vært noe gris etter henne der. Men ønsker de at hun skal bruke truse, så har jeg det til henne også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har da ingen verdens ting med løpetid å gjøre! Ødelegger hunden noens inventar, enten det er å ha diaré i sofaen, spy i skoen, tygge på godstolen eller blø på finteppet, så erstatter man da det som ikke lett kan fikses eller rengjøres! Og VET man at hunden kan finne på å gjøre noe av dette, så tar man såklart forhåndsregler slik at det ikke skjer. Vet du at hannbikkja markerer inne hos fremmede så har du han i bånd, har bikkja spydd og spruta bæsj hele dagen så lar du han bli hjemme! Og har bikkja løpetid så sørger du for å ha med noe den kan ligge på, og/eller tispetruse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...