Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og barn sammen alene


Recommended Posts

Skrevet

Lar dere hund og barn være sammen alene? Isåfall hvor lenge og hvor store må barna være?

Eg lar Akita være sammen med min bestevennines datter på 1 og et halvt. ( selvfølgelig når vi er på besøk der, og det er greit for moren.)

Vi sitter i stuen og de løper frem og tilbake og gjerne inn på rommet hennes. Når vi ser inn til de på rommet, kan de gjerne ligge i sengen samme og se på pippi.

Bare lurer på hvor deres grenser går?

Skrevet

Ikke mer enn jeg ikke kan unngå.. Dvs, gjør jeg noe på kjøkkenet og Ask og Mozza dilter ut i stua så nekter jeg de ikke, men jeg hører etter hva de driver med, og jeg sjekker ca hvert minutt.

Ask er en mammadilter som liker å " hjelpe til" så det skjer svært sjelden..

Når han legger seg pleier hun å legge seg sammen med han, men selv om han sover sjekker jeg ofte da også.

Hun er aldri alene med søskenbarna.

Jeg stoler på bikkja, men ikke på unger og enda mindre på barn som ikke kjenner spillereglene like godt som Ask.

  • Like 3
Skrevet

Kommer litt an på alderen, men jeg ville ikke ha latt sånne småtasser være alene med hunden. Den yngste min er ni år nå, så der har jeg ikke betenkeligheter. Men de får ikke være alene med hunden og i tillegg ha masse besøk. Jeg er sikkert hysterisk.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har selv ikke barn, men har veninner som har og jeg lar aldri Nitro være alene med dem. Han er så stor at de har ingen sjangs å ha kontroll på han. Så jeg er ganske forsiktig med barn rundt hund. Nitro har ofte lyst å leke med dem og så er han fæl til å dytte med kroppen for å få oppmerksomhet og når han er ivrig. Det blir en skikkelig kroppstakling for små mennesker. Og så er det den store piska som lett kan slå dem i ansiktet. Så han er ikke så barnevennlig, selv om han er vennlig.

Skrevet

Tja, har aldri tenkt over det siden vi har åpen kjøkken stue gang løsning, og soverommene har alltid dørene oppe, og jeg kan se inn til alle soverommene fra både kjøkken stue og gang ;) Hundene mine dilter etter meg, så har aldri vært noe issues. Oliver dilter etter Soph, men det er jo ikke noe sted de kan være alene, hehe. Jeg har alltid alle hundene løse, og Soph på gulvet- Og følger ikke med haukeblikk, det gjør jeg ikke- Men jeg er her :)

MEN jeg hadde aldri latt de være alene, eller hatt den friheten med andre barn som de har med Soph. Aldri. Fordi Sophia har vært endel av gjengen her hjemme fra dag 1, hun leser kroppspråket dems bedre enn det vi voksne gjør, de har en kommunikasjon seg imellom og hun vet hvordan behandle dem. Det stoler jeg ikke på at andre barn vet, så hundene kommer aldri til å få lov til å være alene med barn som ikke er mine egne.

  • Like 1
Skrevet

MEN jeg hadde aldri latt de være alene, eller hatt den friheten med andre barn som de har med Soph. Aldri. Fordi Sophia har vært endel av gjengen her hjemme fra dag 1, hun leser kroppspråket dems bedre enn det vi voksne gjør, de har en kommunikasjon seg imellom og hun vet hvordan behandle dem. Det stoler jeg ikke på at andre barn vet, så hundene kommer aldri til å få lov til å være alene med barn som ikke er mine egne.

Det er jeg helt enig i. Jeg ser at Ask som er hundevant ( og godt oppdratt av en Jrt * kremt* ) har en helt annen oppførsel rundt bikkja en feks nevøen min som er 4 år eldre og ikke vant med hund. Han er faktisk flinkere med hund enn de fleste voksne jeg kjenner ( Ask altså, ikke nevøen, han er håpløs )

Her blir det heller aldri til at de er " alene" av den enkle grunn at leiligheten er liten og soveromsdørene er lukket hver gang de ikke er i bruk. Tror faktisk aldri Ask har vært alene på rommet sitt, han har ingen interesse av å være der jeg ikke er. Ikke bikkja heller...

Rævdiltere, begge to..

Guest Belgerpia
Skrevet

Mine har aldri fått være alene med små barn - eldre barn (10 år pluss) har nok hendt, men aldri yngre. Og jeg ville aldri i verden la en halvannet år gammel unge være alene og ute av syne med min hund. Og det til tross for at de er snille mine hunder altså - men aldri i verden.

Er jeg på besøk hos folk med barn så sitter bikkjene i bilen, alternativt ligger der vi er.

Skrevet

Lar dere hund og barn være sammen alene? Isåfall hvor lenge og hvor store må barna være?

....

Bare lurer på hvor deres grenser går?

Jeg lar barn og hund være alene hjemme kanskje en time en sjelden gang i blant hvis jeg skal noe, fordi gutten er 11 år og stor nok nå.

Vanskelig å si hvor jeg ville satt grensen, men 6-7 år kanskje? Føler at barn under skolealder ikke er "pålitelige" i hva de kan få av innfall osv, så et så lite barn ville jeg ikke latt være alene uten tilsyn med en hund. Alene hjemme med hunden (altså ikke med meg i et annet rom f.eks.) ville jeg ikke hatt dem før barnet var minst 10 år.

Skrevet

Jeg ville aldri latt Yaris være alene med søskenbarna mine på 4-6år, men det er fordi han kan være veldig røff og brå, Chico hadde jeg ikke hatt noe betenkeligheter med, han er snill som dagen er lang.

Iver ville jeg heller aldri latt være alene med dem, selvom han er rolig og snill.. han har nemlig en liten usikkerhet (særlig for menn) men en teit aksjon fra barnet kan jo være nok til at han sier ifra, man vet aldri.

Skrevet

Jeg har en snill og barnevennlig hund, men han overlates aldri alene med barn. I mine øyne ville det gjort meg til både en dårlig mor og en dårlig hundeeier. Barn, spesielt små barn skjønner ikke konsekvenser av egne handllinger.

Skrevet

Jeg gikk vel i 4. eller 5. klasse da vi fikk familiehund nr. 2. En svær berner sennen som søsteren min og jeg fikk ansvaret for hver dag fram til foreldrene våre kom hjem fra jobben. Det var aldri noe problem det. Vi var veldig hundevante og ansvarlige(når det gjaldt hund).

Det er utrolig stor forskjell på unger, så det er vanskelig å gi noen ordentlig alder på når barnet kan være alene med hunden synes jeg.

Skrevet

Jenta mi på 9 kommer til å være hjemme alene med hunden i ca 1,5 time før jeg kommer hjem fra jobb. Men hun får ikke lov til å ha besøk av venninner foreløpig. Hun går ikke på sfo.

Jeg jobber 50%, 3 dager en uke og 2 dager neste.

Minste på 3 vil jeg ikke stole på, det må bli et par minutter ved dobesøk. Er ikke redd for at hunden skal skade henne, men omvendt. Med det mener jeg uhell nå som liten valp.

Dette er en liten papillon.

Jeg kjenner barna mine godt :)

Skrevet

Har ikke barn selv. Men er en del småbarn i familien. Lar ikke de være alene med hundene, selv om hundene mine elsker barn. Så vet man aldri hva en unge kan finne på, selv i beste mening som hunden kanskje ikke setter pris på.

Skrevet

Mine barn er 11 og 13, og de er ofte alene med hunden. :hug:

Det blir gjerne en time eller to etter skoletid, før de voksne kommer hjem, og det kan være andre ganger hvor barna (naturlig nok) ikke alltid gidder å være med på det vi voksne skal.

De vet godt hvordan de skal oppføre seg rundt hunden, og det har også hendt at de har geleidet ham ut i gangen (hvor han "bor" når han er alene hjemme), hvis de ser at han kan bli litt "gira".

Han kom til oss da han var ett år, og da han ble husvarm, forsøkte han flere ganger å "hoppe" på jentene :huh: (reiste seg på to bein over dem i sofaen f eks). Dette har jentene løst selv, med vår veiledning, selvfølgelig, og det har gått kjempefint. Han er egentlig ikke særlig "barsk", men syntes vel det var på sin plass å teste plasseringen sin i flokken...

Denne hoppingen er det enkelte besøkende venninner som klarer å fremprovosere, men jentene våre har blitt utrolig flinke til å se når det kommer, og klarer faktisk ofte å korrigere ham før han kommer så langt ! :phone:

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Her har vi en hund på 8 mndr. og to unger under 3 år.

Her får ikke hunden herje og styre med ungene, verken ute eller inne, og det gjør hun heller ikke. Hun gjør ikke ungene noe, av og til de får seg en suss i ansiktet da ;) Ellers bryr ikke ungene seg så mye om hunden heller, og minste vår er jo bare 9 mndr., så er litt redd for at hunden skal velte henne hvis hun sitter og sånt.

Her kommer de til å være sammen uten at jeg se rpå den 100 % hele tiden..

Skrevet

Mine hunder får ikke være alene med barn. Niese og nevø er og har vært unntakene,veldig godt oppdratte unger( Tante Grusom :devilbanana: )

Skrevet

Da Furbie kom i hus, var jeg 12. Og da var jeg alene hjemme noen timer i starten for å passe valpen så hun ikke skulle trenge å være alene hjemme. :)

Vi var mye alene sammen med hunden når vi kom hjem fra skole og slikt, og det bød aldri på problemer. Nå må det sies at vi hadde regler og retningslinjer for hvordan ting skulle gjøres, og i tillegg hadde vi to katter fra før, så alle barna hadde mye respekt for dyr. Yngste var da 6 år gammel, men hun var aldri HELT alene med hunden uten at jeg var tilstede.

Skrevet

Nå var hundene her før ungene ble født, barna er nå 4 og 6 år og hundene 9 og 10 år..

Og ja de er alene i stuen om jeg gjør noe annet i huset, er i dusjen osv. Hvis ikke kunne jeg ikke hatt hunder om jeg skulle holdt dem adskilt hver gang jeg ikke er i samme rom.. MEN de får ikke ha med hundene på rommet alene, de får ikke ha dem innestengt på noe som helst rom. De får ikke forstyrre hundene om de sover eller spiser, og selvsagt ikke gå tur alene, men det er jo aldri situasjoner der barna må være alene med hundene lenge om gangen, de er fortsatt for små til det... i grunn er det blitt en daglig rutine i hvordan det er her hjemme så tenker aldri over det i grunn, ungene er flinke med hundene og motsatt og de lar hverandre stort sett være i fred. Men om vi har besøk av andre barn er jeg mye mer påpasselig.

Men når mine barn er store nok til og være alene hjemme så ser jeg ingen grunn problem med at hunden/e er også hjemme.. men nå kommer det jo selvsagt ann på hva slags hund vi har når dem blir såpass store da. Men det tar vi som det kommer, ungene er iallefall både flink og lese hundene nå og se an situasjoner så regner med dem er mer "utdannet" når dem er så store dem kan være alene hjemme litt.

Skrevet

Nå har jeg ikke unger, men jeg kommer nok ALDRI til å la ungene være alene med bikkja - samma hvor snill og god den er. Jeg har lest for mange historier om hunder med hjernesvulst som plutselig klikker....

Men det er sånn jeg tenker nå - så får vi se når ungene kommer i hus :lol:

Skrevet

Jeg var kjempekategorisk på dette før jeg fikk barn. Det skulle aldri aldri skje, ikke engang om jeg bare skulle tisse. Nå ser jeg an situasjonen. Hun er aldri alene med andres barn, men hun kan være alene med sønnen min innimellom. Sånn typ jeg er på kjøkkenet og de er på stua som i prinsippet er samme rom bare at jeg ikke kan se de. Eller jeg går en kjapp tur på do og har døra åpen. Hun er en fin og trygg hund, og de to har et godt forhold.

Han er aldri alene med andres hunder.

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Har hatt hund og barn og vært alene om omsorgen og ja dem har vært alene sammen. HEr var det ikke noe problem, foruten at hunden lærte triks som jeg ikke helt likte. Måtte bytte kjøkkenstoler fordi sønn lærte hunden å hoppe opp på stolene og sette seg der.(stofftrekk er ikke lurt) o. s v. Nei det var heller problemer med andres barn og hunden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...