Gå til innhold
Hundesonen.no

korthåret vakthund som IKKE sikkler?


Rikkalv
 Share

Recommended Posts

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ville sett mer på pinscheren om jeg var deg Utifra det du skriver så tror jeg Ridgeback krever mer aktivitet enn du kommer til å gi den, dette gjelder nok flere raser. En pinscher kan også være veldi

Skal du ha en hund som varsler kan du jo se på chihuahua - eller dvergschnauzer for den del. Raser som varsler når noen kommer.

Jeg synes hele greia med dette voldsomme fokuset på vaktbiten og behovet for beskyttelse er litt suspekt, jeg. Jeg bor midt i Oslo sentrum og har slottsparken som "hage", hvor det jo som kjent til sta

Guest Gråtass

Svjv sier ikke hundeloven noe om det å passe på eiendom m/u tilsyn, førerforsvar og skarptrening er greit nok. Annenhver hund bortover passer på egen eiendom i form av varsling. Jeg ser ikke helt hvem lov som regulerer dette men jeg er vel blind da.

Nei, jeg har ikke sagt at hundeloven sier noe om hund på eiendom uten tilsyn. Men i Lov om vaktvirksomhet, så står det at det ikke er tillatt å sette ut (vakt)hund på eiendom uten tilsyn. Det er forskjell på om Bilselger Nilsen setter ut en skarptrent doberman til skrekk og advarsel som vakthund på bilbutikken sin alene på natta og om fru olsen lar pudderkvasten stå i hagen og gnelle på tilfeldig forbipasserende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foruten av enn individ som jeg er blitt sett uglesett av og diskriminert på PM og mindre hygelig velkom generelt

Så synes jeg har møtt enn del fine folk er med mange gode tips og råd som jeg helt klart tar i betrakning når jeg skal skaffe meg hund til sommeren . For og være helt erlig så tror jeg går for Rottweiler dobberman blanding eller Dobberman .

Selv om jeg har GD som fin favoritt blandt topp rasene sånn jeg ser det .

Men nå skal jeg på jobb så takker for meg foreløpig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at du ikke ønsker sikling vil nok am.bull utgå. Jeg har to selv (og kjenner mange am.buller), hannen min har stooooore siklelepper som spruter sikkel utover vegger og gulv :barfy: Og lille tispa mi har veldig tighte lepper men tilogmed hun sikler, mest når det er godbiter og mat tilstede.

Ang. aktivitetsnivå bør de få, i tillegg til en halvtime morgen og kveld, en lengre tur på dagen (hver dag) + hjernetrim.

Og til slutt, selv om de er korthåret er det noe pelsstell i form av børsting, da de røyter hele året :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. sikling, så er det individuelt innad i rasen. Jeg har hatt to belgere før, som aldri sikla. Den jeg har nå derimot, sikler en del. Hvertfall når det er mat og godbiter inni bilde.

Og et par i familien har en dobermantispe, og hun sikler syyyykt mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men som sagt mangt enn gang Vakt er ikke det aller viktigste tenker på kløv turer kompis og trening generelt også .

Men når du ser hva jeg mener med vakt/varsling så ser ud jo at jeg ikke vil at hundenmin skal bite folk så den ender opp med tvangs avlivning . Men enn hund som hopper på evnt intrudes og bare holde dem nede ville jo sikkert vært fint

Her nevnes ikke bullmastiffen nei? Ikke rottweiler eller kuperte dobermenn som du også snakka om i dette innlegget.. Så da sier jeg igjen, siden du har GD som en av favorittene, en GD som hopper på inntrengere og legger de ned er veldig potensielt FARLIG og skal AVLIVES!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her nevnes ikke bullmastiffen nei? Ikke rottweiler eller kuperte dobermenn som du også snakka om i dette innlegget.. Så da sier jeg igjen, siden du har GD som en av favorittene, en GD som hopper på inntrengere og legger de ned er veldig potensielt FARLIG og skal AVLIVES!

Ikke for å glemme at "sånne" hunder ofte ikke ser særlig til forskjell på innbruddstyver, bestemor og lekekompisen til sønnen i huset. Farlige greier å ha i hus mao.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hele greia med dette voldsomme fokuset på vaktbiten og behovet for beskyttelse er litt suspekt, jeg. Jeg bor midt i Oslo sentrum og har slottsparken som "hage", hvor det jo som kjent til stadighet skjer ubehagelige og fryktelige ting natterstider. Aldri noensinne har jeg følt behovet for å skaffe meg en svær vakthund for å føle meg trygg. :icon_confused:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hele greia med dette voldsomme fokuset på vaktbiten og behovet for beskyttelse er litt suspekt, jeg. Jeg bor midt i Oslo sentrum og har slottsparken som "hage", hvor det jo som kjent til stadighet skjer ubehagelige og fryktelige ting natterstider. Aldri noensinne har jeg følt behovet for å skaffe meg en svær vakthund for å føle meg trygg. :icon_confused:

Du er dame, Sandra. Det er sånn guttegreie det der, skjønner du. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er dame, Sandra. Det er sånn guttegreie det der, skjønner du. :D

Haha, jeg veit det, da! :D Jeg er jo tross alt både dame OG tøff. :aww:

Jeg skreiv forøvrig et mye lengre innlegg som jeg modererte, fordi jeg virka så snusfornuftig og dømmende. Tøffe damer trenger ikke dømme, nemlig. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg synes hele greia med dette voldsomme fokuset på vaktbiten og behovet for beskyttelse er litt suspekt, jeg. Jeg bor midt i Oslo sentrum og har slottsparken som "hage", hvor det jo som kjent til stadighet skjer ubehagelige og fryktelige ting natterstider. Aldri noensinne har jeg følt behovet for å skaffe meg en svær vakthund for å føle meg trygg. :icon_confused:

Men nå syns jeg alle henger seg veldig oppi vaktbiten og ikke hva TS faktisk har sagt at h*n vil ha hund til.. som var i utgangspunktet en hund av litt størrelse som kan være turkompis, bære kløv og slik jeg oppfattet det: være litt forebyggende. Ser ikke noe problem med det jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå syns jeg alle henger seg veldig oppi vaktbiten og ikke hva TS faktisk har sagt at h*n vil ha hund til.. som var i utgangspunktet en hund av litt størrelse som kan være turkompis, bære kløv og slik jeg oppfattet det: være litt forebyggende. Ser ikke noe problem med det jeg.

Men uansett så har han jo fått mange gode forslag og argumenter, da. Han var jo fornøyd også da han forsvant på jobb. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå syns jeg alle henger seg veldig oppi vaktbiten og ikke hva TS faktisk har sagt at h*n vil ha hund til.. som var i utgangspunktet en hund av litt størrelse som kan være turkompis, bære kløv og slik jeg oppfattet det: være litt forebyggende. Ser ikke noe problem med det jeg.

Ja, i utgangspunktet er jo ønskene helt uproblematiske, og lagt fram på en helt fair måte. Men så har det blitt veldig mye fokus på beskyttelsesbiten, både fra TS og andre deltakeres side. H*n sier jo også et sted at h*n ikke vil ha en hund som blir for kompis.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå syns jeg alle henger seg veldig oppi vaktbiten og ikke hva TS faktisk har sagt at h*n vil ha hund til.. som var i utgangspunktet en hund av litt størrelse som kan være turkompis, bære kløv og slik jeg oppfattet det: være litt forebyggende. Ser ikke noe problem med det jeg.

Hei sitter på vei til jobben og snart fremme . Men jeg kunne ikke la være og stikke nesa inn hit . Kanskje jeg fikk smaken på dette forum livet hehe . Vil bare takke deg og si JEPP er nettop dette jeg mener og takk for du forsto det og enig at det ble i overkant fokus på vakt kanskje fordi titelen sier så . Men så lenge som du sier jeg påpeker helt andre kvaliteter og bruksområder jeg er ute etter så ble det litt mye. Men nå må jeg stikke vi prates i natt folkens! :)

Ja, i utgangspunktet er jo ønskene helt uproblematiske, og lagt fram på en helt fair måte. Men så har det blitt veldig mye fokus på beskyttelsesbiten, både fra TS og andre deltakeres side. H*n sier jo også et sted at h*n ikke vil ha en hund som blir for kompis.

Der måtte jeg le ganske mye . Hvor i all verden har jeg skrevet at jeg ikke ønsker at Hunden skal bli "For" kompis?!?! jeg kan faktisk ikke få nokk kompis av enn hund håper den blir så mye kompis som overhode mulig . Om jeg har skrevet noe som kan virke sånn da har jeg utrykt meg SVÆRT dårlig for dette mener jeg ikke . Men nå stikker jeg vi prates Inatt :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der måtte jeg le ganske mye . Hvor i all verden har jeg skrevet at jeg ikke ønsker at Hunden skal bli "For" kompis?!?! jeg kan faktisk ikke få nokk kompis av enn hund håper den blir så mye kompis som overhode mulig . Om jeg har skrevet noe som kan virke sånn da har jeg utrykt meg SVÆRT dårlig for dette mener jeg ikke . Men nå stikker jeg vi prates Inatt :)

Du har ikke skrevet det et eneste sted, det er jeg som har lest feil. :icon_redface: Beklager! Dementi! :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hele greia med dette voldsomme fokuset på vaktbiten og behovet for beskyttelse er litt suspekt, jeg. Jeg bor midt i Oslo sentrum og har slottsparken som "hage", hvor det jo som kjent til stadighet skjer ubehagelige og fryktelige ting natterstider. Aldri noensinne har jeg følt behovet for å skaffe meg en svær vakthund for å føle meg trygg. :icon_confused:

Tja, jeg har hatt forskjellige størrelse hunder, fra 3 til 30 kg - og føler meg desidert tryggest med den på 30kg. Men nå er ikke jeg så skrekkelig tøff da. :lol:
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan komme med et par innvendinger mot å velge dobermann:

- mange av de har rygg/nakke problematikk. Det er dermed ikke gitt at hunden vil kunne bære noe særlig kløv for deg.

- å fremelske vaktegenskapene i rasen vil gi deg MYYYYYE mer hund enn du ønsker deg.

worst case får du en ubrukbar bikkje som nekter deg å ta imot besøk. Men generelt lite sikkel da...

Har du sett på broholmer?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Red: hva med Dobermann?

Det første som slår meg må da være doberman? Stor og atletisk, korthåret uten sikling, har en del vaktinstinkt men er trenbar og førbar og stor nok til å virke avskrekkende på evt idioter :D.

Dobberman virker helt klart som Estetisk rase som passer mitt behov ganske godt samtidig som den virker som veldig inteligente hunder .

Jeg tenkte også Dobermann i starten av innlegget, men jo mer jeg leste jo mer vil jeg som eier av en stk, passer av et stk og kjenner en fløsj fraråde rasen. Grunnen til dette er:

1. jeg tror ikke en dober som får så lite trim og stimuli som beskrevet i flere av TS sine innlegg vil få nok. Det er mye hund med egne meninger, og vil de ikke trene den dagen er det nesten ikke vits å prøve.

2. Mange av de sikler, ikke sånn til vanlig, men GG sikler mer enn begge tulip sine GD'r, både når han har drukket vann og når han lukter noe godt (og da er det lange klyser). Milla sikler når hun blir stresset/nervøs. De er avlet i 2 forskjellige land og har 2 helt vidt forskjellige linjer, så jeg anser dette som meget normalt. På besøk hos andre med dober så hender det at man må gå i bue rundt mat og vannskåler for å ikke tråkke i sikkelvann.

3. Og det skremmer meg at TS vil ha en hund som "når den varsler er det på tide å se seg rundt" (fant ikke igjen innlegget TS skrev dette i). En dober har MASSE vokterinstingt og om eieren hopper opp hver gang den varsler så varsler den jaggu på vinden som blåser utenfor også, det er en veldig fin balansegang til å få en dober til å varsle på de rette tingen.

Dobberman er enn jeg prater med i ny og ned som tar helkuperte dobberman fra øst europa eller no sånt veldig store robuste og kanskje litt i overkant vakt instinkt enn det jeg faktisk kunne tenkt meg

Høres meget normalt ut om man lar den få lov til å vokte.

Optimalt skal dober følge med og varsle først når noen overskrider dems grense, men den grensen er blitt mye videre ettersom de ikke brukes til å bare vokter eiendom lenger. De kan komme til å vokte/varsle alt som kommer dem i møte om man ikke er veldig bevist på dette.

Selvfølgelig finnes det sikkert noen som har avlet bort litt av dette, men hva annet de da mangler tør jeg ikke tenke på (bitehemning kanskje)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også først dobber når jeg leste overskriften på innlegget, siden dobber er den ideelle vakthunden i mine øyne og folk har respekt for rasen. Men som Gullulven sier, så fikk jeg inntrykk av at dette vil nok bli for mye hund for deg med tanke på hva du ønsker. Så da ville jeg heller sett på masfiff eller bulldogg- typer. De er jo bra vakthunder, men krever ikke like mye mosjonering. Men de sikler jo da. Ser for meg at raser som ikke sikler, er vaktsomme og er store, er hunder som er mer av den aktive typen.

Men jeg tror nok at uansett type hund, om det så er labrador, så vil man ha en trygghet pga folk velger nok ikke å overfalle noen med hund, eller bryte seg inn i ett hus med hund. Som ekstra skremsel, er det jo bare å henge opp ett "her vokter jeg"-skilt og ha bilde av en aggressiv rottweiler på, på porten eller ved døra. Ingen vet jo hvilken hund som faktisk bor der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hele greia med dette voldsomme fokuset på vaktbiten og behovet for beskyttelse er litt suspekt, jeg. Jeg bor midt i Oslo sentrum og har slottsparken som "hage", hvor det jo som kjent til stadighet skjer ubehagelige og fryktelige ting natterstider. Aldri noensinne har jeg følt behovet for å skaffe meg en svær vakthund for å føle meg trygg. :icon_confused:

Enig. Jeg synes det er alt for mye fokus på vaktbiten til at jeg klarer og se på dette som en seriøs hundeperson som vil ha en turkompis.

Men nå syns jeg alle henger seg veldig oppi vaktbiten og ikke hva TS faktisk har sagt at h*n vil ha hund til.. som var i utgangspunktet en hund av litt størrelse som kan være turkompis, bære kløv og slik jeg oppfattet det: være litt forebyggende. Ser ikke noe problem med det jeg.

Men det er jo også mye TS selv som drar fram vaktbiten.. Hvorfor dra frem helkuperte kraftige dobermenn og bullmastiff som legger folk i bakken om man hovedsaklig er ute etter en turkompis...? Når ser jeg at det står at h*n kan strekke seg lenger på mosjonsbiten, men i samme innlegget så står det vel også at h*n vet om folk som jobber og bikkja får aldrig tur og det går bra, hvorfor skal man ha hund da? Det høres ikke ut som tur biten er det viktigste her, selv om det blir sagt et par ganger så taler resten i mot..

Jeg tenkte også først dobber når jeg leste overskriften på innlegget, siden dobber er den ideelle vakthunden i mine øyne og folk har respekt for rasen. Men som Gullulven sier, så fikk jeg inntrykk av at dette vil nok bli for mye hund for deg med tanke på hva du ønsker. Så da ville jeg heller sett på masfiff eller bulldogg- typer. De er jo bra vakthunder, men krever ikke like mye mosjonering. Men de sikler jo da. Ser for meg at raser som ikke sikler, er vaktsomme og er store, er hunder som er mer av den aktive typen.

Men jeg tror nok at uansett type hund, om det så er labrador, så vil man ha en trygghet pga folk velger nok ikke å overfalle noen med hund, eller bryte seg inn i ett hus med hund. Som ekstra skremsel, er det jo bare å henge opp ett "her vokter jeg"-skilt og ha bilde av en aggressiv rottweiler på, på porten eller ved døra. Ingen vet jo hvilken hund som faktisk bor der.

Sånn i utgangspunktet så føler jeg meg litt skeptisk til og foreslå noe som helst, ettersom inntrykket mitt er at du skal ha en tøff hund, bare fordi den er tøff og 'skummel'. Men om jeg skal la tvilen komme deg til gode så er jeg enig med Djervekvinnen. ville heller sett på mastiff rasene enn rottweiler og dobermann osv, da jeg mener at mastiffene kommer til og passe ditt aktivitetsbehov bedre..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscher e en herlig rase! Har selv dvergpinscher, ei lita tøtta på3,9 kg, hun klarer fint å bære kløv men vel å merke har kun hatt i Max et halvt kilo. Så jeg trur fint en Pinscher klarer å bære kløv. Min dp lager aldri lyd utenom når d kommer folk. Har opplevd at noen kom bak meg å sku skremme meg å hunden snudde seg å flekket tenner inntil hun så hvem d var før hun ble overlykklig å hilste på. Men snakk me de som har rasen i både Norge og Sverige!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...