Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

jeg har så lyst til å begynne å sykle med hundene når snøen forsvinner. men føler det er litt ekstremsport... hva er tryggest egentlig? bruke springer eller holde i kobbelet? noen som har erfaring med å sykle med store hunder?

Skrevet
jeg har så lyst til å begynne å sykle med hundene når snøen forsvinner. men føler det er litt ekstremsport... hva er tryggest egentlig? bruke springer eller holde i kobbelet? noen som har erfaring med å sykle med store hunder?

Jeg ville definitivt brukt springer - jeg fatter faktisk ikke at folk tør sykle med båndet i hånden, jeg :blink:. Det jeg gjorde da jeg skulle begynne med sykkelstunt på min hund, var at jeg faktisk benyttet grime på ham i starten. Han var temmelig ukontrollert av seg, så for både hans og min egen sikkerhet satte jeg på sele og festet ham i springeren, samtidig som jeg hadde grime og et båndt jeg holdt i hånden slik at jeg kunne kontrollere hodet hans. Det fungerte faktisk helt utmerket, og etterhvert som jeg så at dyret faktisk var interessert i å løpe rett fram og ikke ta omveier nedi grøftekanter og slike stunt, så var det enkelt å ta av grima og bare sykle avgårde :).

  • Like 3
Skrevet

Holde i kobbelet høres i alle fall ut som galskap. Vi hadde tolleren i springer, hun veide 14-15 kilo. Hun dro veldig når hun ville hilse - jeg merka ikke det på sykkelen i det hele tatt men så det på klørne etterpå for å si det sånn.

Skrevet

Ikkje hold i kobbelet, det er ekstremsport. Prøvde det sjølv med ein BC for ein god del år sidan, og det endte med at eg kræsjlanda i sykkelstyret ved ein bråstopp sidan den einaste ledige hånda var der frambremsa var... Så bruk springer du :P

Skrevet

Jeg ville definitivt brukt springer - jeg fatter faktisk ikke at folk tør sykle med båndet i hånden, jeg :blink:. Det jeg gjorde da jeg skulle begynne med sykkelstunt på min hund, var at jeg faktisk benyttet grime på ham i starten. Han var temmelig ukontrollert av seg, så for både hans og min egen sikkerhet satte jeg på sele og festet ham i springeren, samtidig som jeg hadde grime og et båndt jeg holdt i hånden slik at jeg kunne kontrollere hodet hans. Det fungerte faktisk helt utmerket, og etterhvert som jeg så at dyret faktisk var interessert i å løpe rett fram og ikke ta omveier nedi grøftekanter og slike stunt, så var det enkelt å ta av grima og bare sykle avgårde :).

Jeg gjorde også slik, bare at jeg trillet sykkelen de første gangen.

Skrevet

Oabba er syklet mye med hos forrige eier, men da løs. Jeg har såvidt prøvd å sykle med begge to (ikke samtidig nei) og springeren har ikke sjans til å holde posisjonen om de svinger litt unna eller senker/øker farta litt... Og dette helt uten at de brukte særlig krefter.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Oabba er syklet mye med hos forrige eier, men da løs. Jeg har såvidt prøvd å sykle med begge to (ikke samtidig nei) og springeren har ikke sjans til å holde posisjonen om de svinger litt unna eller senker/øker farta litt... Og dette helt uten at de brukte særlig krefter.

Selv min 28 kilos sak klarer ikke springern å holde igjen om han bestemmer seg. Han drar glatt hele syklen sidlengs selv med springer. Men med litt lydighet er det problemet borte :) Jeg sykler både med han i springer (om jeg får låne noen andre sin sykkel, den kan ikke festes på min) eller forran i line. Ikke noe problem. Men jeg ville ikke stolt på at springern holder hunden på plass. Siris triks med grime eller halsbånd i starten kan sikkert være lurt hvis man ikke har helt kontroll på hunden.

Guest lijenta
Skrevet

På strihåret vorsteh og border collien samtidig så har jeg brukt springer. Har i grunnen syntes det har vært lettere å holde kontrollen med større fart. Hundene m fokusere på det de gjør og ikke alt annet. Farten trenger ikke være like stor hele tiden men blir gjerne brukt bevist for å komme forbi noe interresant

Edit:og sitt på sykkelen når du sykler med dem mye lettere å dra avgårde med deg når du står og trår.

Skrevet

Jeg har og lyst til å prøve å sykle med Casper, men jeg tør ikke. Har aldri prøvd springer, og jeg kan liksom ikke se for meg at jeg klarer å holde sykkelen oppe hvis han plutselig vil i grøften... har syklet med hund i flexibånd bundet i styret før da... gikk bra til det ikke gikk bra lenger :lol:

Skrevet

Jeg sykklet med 2 springere festet til sykkelen, da hadde jeg 2 Schäferhunder på en side og en labbis på andre siden. Alle hadde sele på seg, og halsbånd med tynn strup som jeg hadde i hånden. Dette var rett og slett for egen og andres sikkerhet. Enhver form for "galskap" eller "flokk jakt" som kunne utløses med fart ble korrigert med en lite finger vink som en påminnelse.

Det var svært skjeldent det var noe behov for det, men om 2 eller 3 stk hadde dratt ut på jakt så hadde aldri bremsene på sykkelen min holdt. De pleide holde med en en muntlig "hold deg i øra" men når det feks brått løper en katt ut forann sykkelen med 3 bikkjer i fart og jaktlyst så skal det litt mer til enn e"HEI DU".

Skrevet

Selv min 28 kilos sak klarer ikke springern å holde igjen om han bestemmer seg. Han drar glatt hele syklen sidlengs selv med springer. Men med litt lydighet er det problemet borte :) Jeg sykler både med han i springer (om jeg får låne noen andre sin sykkel, den kan ikke festes på min) eller forran i line. Ikke noe problem. Men jeg ville ikke stolt på at springern holder hunden på plass. Siris triks med grime eller halsbånd i starten kan sikkert være lurt hvis man ikke har helt kontroll på hunden.

Her er det jeg som er det største problemet, ikke lydigheta på bikkjene :lol:

Skrevet

Han forrige Riesen min likte veldig godt å løpe ved siden av sykkelen, både løs i "fri" og under kommando, i springer og i trekk framfor meg. En engel å sykle med uten like. Jeg kan ikke si det samme om ham jeg har i dag, og jeg la vekk sykkelen for en periode for turene ble forsuret av en hund som virkelig ikke skjønte poenget. Håpet er at ny inntrening nå etter pausen gir ny giv til oss :) Jeg ser ikke helt poenget til å tvinge det gjennom heller, for du trener ikke agility med en hund som midliker det, når den går som en gud i lydighet heller? Konklusjonen min er at det er en stor fordel om hunden liker prosjekt sykkel - veldig stor fordel! :)

Skrevet

Jeg har sykla mye med mine to, og mine tidligere hunder. I halsbånd og springer, sele og springer og siden i høst i sykkelstang fremfor sykkelen og med sele på hundene. Alt har fungert bra. Men må innrømme at det har vært et par turer sidelengs ned i grøfta når to Sibber samtidig drar i den retningen. Sånn sett er sykkelstanga bedre. havner ikke i grøfta like lett (stanga bøyer seg gjerne litt har jeg merket). MEN om ikke hunden holder seg fremme så blir det lett kluss med lina/båndet, og jeg føler jeg har mye mindre kontroll på fremover rykk og bråstopp enn med springer.

Anbefaler helt klart springer i starten uansett. Jeg har "syklet inn" Freke også med springer. Når han forstår poenget så satt jeg ham fremme. Om jeg gjør det samme med neste er tvilsomt da jeg setter hundene sammen med en nakkeline (line mellom halsbåndene på hundene) som gjør at den som har forstått opplegget hjelper til med å holde den andre på rett plass, fremme og på høyre side.

Svært dårlige bremser på min sykkel fra 92 som har fått massevis av juling. Så når det blir 3-4 hunder der fremme blir det vogn, gleder meg :D

Skrevet

takk for svar! da blir det å ha et kobbel i sele festet til springeren, og et kobbel festet til grime som jeg holder i handa da?

bikkjene her er jo lydige alle sammen, men de veier jo fra 38 til 59 kg. Så tror det med grime er lurt :P det jeg er redd for er om de plutselig skal stoppe for å tisse eller noe sånt.. Og han største er gla i å jobbe, så han er jeg redd for at skal bli for ivrig og løpe for fort. Men om man har grime og får korrigert de litt med den så burde jo det funke greit.

(og det er selvfølgelig snakk om å sykle med en og en..)

Skrevet

Jeg vil absolutt brukt springer. Men det kan være litt vanskelig å få springeren til å sitte godt nok på enkelte sykkelmodeller. Den vi hadde, skle fremover og bøyde seg hele tiden når hunden dro (men hun dro veldig hardt). Så det var litt plagsomt. Nå har vi ikke springer lengere, men på Chanti bandt vi båndet fast i rammen under setet, kort bånd slik at hun ikke klarte å løpe foran sykkelen eller få rykket noe ut til siden. Det gikk også greit, men springer er nok det tryggeste!

Skrevet (endret)
Selv min 28 kilos sak klarer ikke springern å holde igjen om han bestemmer seg. Han drar glatt hele syklen sidlengs selv med springer.

Da tror jeg du bare har dårlig teknikk - for jeg har da aldri hatt problemer med å holde to halvtamme briarder på plass med en springer (2 briarder + sau på skogsbilvei gir stor fart og stormende jubel, men ikke noe problem å holde dem med springeren :D).

Men det kan være litt vanskelig å få springeren til å sitte godt nok på enkelte sykkelmodeller. Den vi hadde, skle fremover og bøyde seg hele tiden når hunden dro (men hun dro veldig hardt).

Akkurat det problemet har jeg også hatt, men jeg løste det ved å feste en pakkestropp mellom springeren og bagasjebæreren slik at det ikke var mulig at springeren ble dratt framover :).

Endret av Siri
  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Da tror jeg du bare har dårlig teknikk - for jeg har da aldri hatt problemer med å holde to halvtamme briarder på plass med en springer (2 briarder + sau på skogsbilvei gir stor fart og stormende jubel, men ikke noe problem å holde dem med springeren :D).

Du kan si hva du vil om teknikken min, men fakta er at han ikke har noe problem med å rykke ut til siden så bakhjulet sklir sidlengs (impulsiv hund som plutselig finner ut at han skal skrått bakover ut i grøfta). Nå er det ikke noe problem fordi han ikke får lov til det, men de første turene klarte han det flere ganger før han skjønte hvordan reglene for sykling funka. Jeg tryna ikke fordi jeg satte beina i bakken, men poenget er like fult at han klarer helt fint fysisk å dra ut bakhjulet på en sykkel i springer.

Skrevet

Jeg syklet mye med mine da jeg hadde to malamuter (en på 40 og en på 45) Jeg hadde da med begge, enten festet foran i styret slik at de fikk trekke med sele, eller i halsbånd på siden og da holdt jeg i båndet.. Synes det er det absolutt tryggeste fordi det er lettere og kontrollere de da og skulle de finne på noe så kan jeg slippe båndet heller enn og tryne..

Skrevet
Du kan si hva du vil om teknikken min, men fakta er at han ikke har noe problem med å rykke ut til siden så bakhjulet sklir sidlengs (impulsiv hund som plutselig finner ut at han skal skrått bakover ut i grøfta).

Det er vel noen av oss som kanskje har mer fysiske forutestninger til å sitte tungt på setet sånn at bakhjulet ikke blir dratt ut :lol:

Skrevet

Jeg sykler med Tinka og holder i kobbelet med hånda jeg. Ikke visste jeg at det gjør meg til ekstremsportutøver. :lol: Det er jo ikke verre enn å slippe kobbelet om hun plutselig skulle finne på å rykke hit eller dit? Hun gjør ikke det da, traver bare fint ved siden av sykkelen, og jeg merker på henne om hun må stoppe for å tisse.

Men kanskje jeg skulle investert i en springer allikevel, etterhvert som jeg både skal kjøpe ny sykkel og jeg etterhvert får to hunder i stedet for bare én litt smådaff en?

Skrevet

Har hunden i nomesele, tar en vanlig kjørestrikk eller et langt kobbel og fester det i sykkelstyret, der jeg har henda :) Hvis det skulle skje noe kan jeg lett hekte kobbelet av sykkelstyret. Har funka veldig fint til nå iallefall :)

  • Like 1
Skrevet

Springer funka ikke på Jubi, hun dro bakhjulet rett ut til siden hun. Og jeg har stor nok rompe altså ;)

Det som ble løsningen for oss var og feste henne i rattstammen. Jeg prøvde kickbike med henne, og det var jo helst en sånn jeg skulle hatt. Den hadde en stang som holdt båndet opp fra forhjulet, og den kunne jeg godt tenkt meg på sykkelen også!

Jeg er spent på hvordan Lego blir å sykle med når han blir eldre :)

Skrevet

Dressur er nøkkelen uansett.

Jeg holder kobbelet til begge mine i hånda når vi sykler.. Med mindre jeg bestemmer meg for å feste den ene i belte rundt livet da.

Det er på ingen måte å regne som risikosport så lenge man har fått inn noen viktige kommandoer.

De viktigste kommandoene er (i tilfeldig rekkefølge)

:

Slutt (med å prøve å drepe den hunden der borte, jage på katta du ser osv..)

Venstre (vi skal til venstre)

Høyre (vi skal til høyre)

Andre siden (gå til motsatt side av sykkelen)

Foran (vær foran sykkelen.)

Bak (vær bak sykkelen)

Skrevet

Jeg sykler med begge bikkjene festa til meg i magebelte. De trekker forran i sele, ihvertfall malamuten. Goldnen kan gjerne trave ved siden av. Fram til nå etter jul har jeg sykla med gamla på springer, men får ikke festa springeren i den nye sykkelen ..

Om du skal sykle med springer eller ei kommer vel ann på hva du vil. Trener jeg trekk syns jeg det helt klart er best å ha hunden forran. Om ikke er springer supert :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...