Gå til innhold
Hundesonen.no

Fannhvíts andre kull


Angilja
 Share

Recommended Posts

Jeg synes ikke det er lenge siden sist jeg startet en slik tråd, tiden flyr og valpene fra det forrige kullet vårt har nå blitt over 14 mnd gamle! Kull nr 2 har vært under planlegging lenge, og det har vært en lang vei for å finne ”Mr.Right” til Shira. Nå har jeg funnet han! Forventet løpetid er ikke før i slutten av april, så jeg er litt tidlig ute med denne tråden egentlig. Men, Shiras datter viser tegn på å nærme seg løp, og da kan det være at frøken Shira også henger seg på. Vi får se! Startinnlegget i denne tråden blir veldig likt det fra mitt forrige kull, siden tispa er den samme og målsettingene mine med kullet er like.

Mor, Shira er selvsagt hd/ad fri, og øyenlyst fri. Hun er en sterk og god hund i spannet vårt, og går både som leder og lenger bak, hun er en sånn hund som bare går, uansett hvor man plasserer henne. Hun er en skikkelig kosehund inne, og er generelt en veldig ukomplisert, glad og grei hund. Shira er en gladhund som logrer hele dagen og synes det meste er gøy. Hun har 3x cert og 6x ck på utstilling. Hun er 53-54 cm høy og19 kg. Hun har ikke starta konkurranse i drag, da jeg ikke helt har hatt interesse for konkurranse, men det ligger kanskje an for en start i løpet av vinteren.

shira2.jpg

1106216.jpg

10010220.jpg

Far, Jewels White Blizzard Akilles, er en stødig og trivelig samojedgutt på 59 cm. Han bor i en aktiv barnefamilie, og jobber godt fremmover når han får trekke på skitur. Han er født hos kennel Jewels White i Sarpsborg, og bak i stamtavla kommer han fra svært spennende og interessante amerikanske linjer - Wolf Rivers. Han er fra et kull på 10, hvorav 9 er røntget fri for HD og alle er fri for øyesykdom. Han er far til 2 kull, hvorav det ene kullet er for unge for helsetester, mens i det andre kullet er 50% røntget og alle disse er fri for hd. Han har 2x cert fra utstilling.

akilles.jpg

19%20akilles.JPG

Jeg er opptatt av helse, gemytt, mentalitet, funksjon, og å bevare og utvikle samojeden som den polare sledehundrasen den er. Pels, bevegelser og kropp skal være funksjonell for det formålet rasen var ment for. Lange bein og riktig polar pelskvalitet, gode poter, bevegelser og god snutelengde er noe av det vi ønsker og synes er viktig. Jeg ønsker å bevare samojedens allsidighet uten å gi avkall på de egenskaper som gjør den egnet til hardt arbeidende trekkhund. Vi jobber med ungdom og barn innen Grønn omsorg, og er derfor spesielt opptatt av godt gemytt på våre hunder, som er en naturlig del av jobben. Samojeden skal i mine øyne være en sunn, frisk, polart-tilpasset trekkhund som gladlig er med på alt familien finner på!

Vi planlegger også denne gangen å beholde 1-2 valper selv, så får vi se hva som (forhåpentlig vis) kommer!

Fannhvít-gjengen:

1201211.jpg

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 248
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke noe nytt å melde jeg er usikker på om det er over eller ikke, vi holder oss våkne og ser det ann utover. men et bilde (for dere som har FB) kan vi ta med!

Tusen takk for gratulasjoner! Det kom ingen flere valper, så nå er det en valp pr pupp, fint ja! Glad det ikke kom flere, særlig for Shiras del, også er jeg veldig velig glad for at fødselen gikk så b

Jeg synes ikke det er lenge siden sist jeg startet en slik tråd, tiden flyr og valpene fra det forrige kullet vårt har nå blitt over 14 mnd gamle! Kull nr 2 har vært under planlegging lenge, og det ha

Posted Images

  • 2 weeks later...

Takk takk!

Siden sist har Shira (og resten av gjengen min) starta løp! Det var 2 spann i klassen vår, det ene brøt, og dermed gikk førsteplasen til oss! Jeg er så fornøyd med hundenes innsats i helga! Vi hadde ei innlånt tispe i spannet som de har møtt kun en gang før, men det var bare helt greit. Vi ble forbikjørt av noen husky-spann, og det var aldri noe tull. Tida vi brukte på den 10,4 km lange banen var 52 minutter, og da måtte vi stoppe for å hjelpe noen huskyer under veis. Helt grei tid til å være vår første konkurranse, og det var mye nytt å forholde seg til for hundene.

På bildene er Shira den minste hunden bakerst, hun går ikke som lederhund da hun er alt for glad og vil snakke med alt og alle... en bra egenskap, bare ikke på konkurranse.

polarhjs.jpg

polarhjs2.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...