Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kan skjønne at det kan bli mye tull i heimen om man har en tispe og en hannhund når løpetiden kommer.

Hvordan vil dette være hvis man har en kastrert hannhund? Slipper man da det komplette kaos selv om begge hundene er hjemme?

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Skrevet

Det er ikke lov og kastrere uten medisinsk grunn og at du har/skal ha tispe er ikke grunn nok. Det er mange her som har har tispe og hannhund sammen uten problem.

Men for å svare på spm dine, så ja, du vill slippe kaos hvis hannen er kastrert fordi da har den ikke noen drifter som driver den, ikke har den noe å formere seg med heller, så det er jo klart at der ikke kan bli noe av det, tipspunkt vil jeg tro så tidlig som mulig, ikke at jeg kan noen om det, så unnskyld hvis dette er helt på jordet og gjerne rett opp. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en kastrert hannhund, som oppfører seg hundre prosent hannhund når tispa her har løpetid. Han parrer henne og henger fast og alt om han får sjansen. Men det blir såklart ikke noe valper utav det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en kastrert hannhund, som oppfører seg hundre prosent hannhund når tispa her har løpetid. Han parrer henne og henger fast og alt om han får sjansen. Men det blir såklart ikke noe valper utav det.

Ja en kastrert hanne kan fint parre, men som du sier det blir ikke valper av det. Så kastrert hanne = ikke kaos = slett ikke sikkert ;)

  • Like 2
Skrevet

Altså, jeg sitter her med en tispe med løpetid på høyre side, og på min venstre side ligger min kjønnsfrosk på to og sover. Det er fult mulig å bo med ett av hvert kjønn. Jeg tror det kalles oppdragelse ;) Klart de er aldri alene og han sover inne hos meg på nettene. Han er bare skrullete når hun står og det er helt ok. Det er fire dager det, og det bør en hver takle.

  • Like 10
Skrevet

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Kastrering gjør man når hunden får såpass store problemer at dette er eneste utvei.

Det er IKKE lov å kastrere for moroskyld i Norge.

Skrevet

Jeg har tispe og kastert hannhund, og han har såvidt vist bittelitt interesse èn eneste gang. Da var det nok å bare snakke til han, så ga han seg. Ellers er det ro og fred hele tida, selv i stådagene. Det er nok individuelt.

Edit: Han var forsåvidt ikke særlig interessert i tisper FØR han ble kastrert heller, han...

Skrevet

Kan skjønne at det kan bli mye tull i heimen om man har en tispe og en hannhund når løpetiden kommer.

Hvordan vil dette være hvis man har en kastrert hannhund? Slipper man da det komplette kaos selv om begge hundene er hjemme?

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Hvis det er eneste utvei å kastrere, så hadde jeg heller sett på hvilken av individene som har mest igjen av en kastrering. Mange forsvarer kastrering som forebygging medisinsk, og når jeg ser saken fra det ståstedet så forstår jeg ikke hvorfor det er hannhunden som automatisk må kastreres når eier har anskaffet seg to hunder av ulikt kjønn - og ikke klarer å håndtere det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg anbefaler forresten omplassering når det gjelder eiere som ikke gidder å ta ansvaret det er å ha to hunder av forskjellig kjønn..

Skrevet (endret)

Jeg har en turbo ungdom (2år i mai) som bryr seg litt om tisper i løpetid, men mer rett før, av en elle annen merkelig grunn. Han har bodd sammen med 2 tisper uten synkronisert løpetid UTEN noe kaos, han har vært på besøk hos fremmede tisper med løpetid UTEN noe problem. Jeg er veldig enig i at oppdragelse og individuelle forskjeller er viktigere å fokusere på enn at det er hunder av forskjellig kjønn i husstanden.

Edit; la inn noen glemte komma

Endret av Gullulven
  • Like 1
Skrevet

Jeg anbefaler forresten omplassering når det gjelder eiere som ikke gidder å ta ansvaret det er å ha to hunder av forskjellig kjønn..

(Vil bare presisere at gutten her ble kastrert pga krypt, og det hadde ingenting med at jeg fikk en tispe i hus å gjøre)

Skrevet

Hvis det er eneste utvei å kastrere, så hadde jeg heller sett på hvilken av individene som har mest igjen av en kastrering. Mange forsvarer kastrering som forebygging medisinsk, og når jeg ser saken fra det ståstedet så forstår jeg ikke hvorfor det er hannhunden som automatisk må kastreres når eier har anskaffet seg to hunder av ulikt kjønn - og ikke klarer å håndtere det.

Fordi kastrasjon av hannhund er en "filleting" mens kastrasjon av tispe er en stor operasjon kanskje?

Og nei, jer er ikke for kastrasjon pga at man har hunder av forskjellig kjønn, men jeg ville definitivt valgt hannen foran tispa om jeg måtte.

  • Like 1
Skrevet

Fordi kastrasjon av hannhund er en "filleting" mens kastrasjon av tispe er en stor operasjon kanskje?

Og nei, jer er ikke for kastrasjon pga at man har hunder av forskjellig kjønn, men jeg ville definitivt valgt hannen foran tispa om jeg måtte.

Operasjonen er ikke SÅ mye større, det er bare et større snitt å litt flere sting. De blir lagt i den samme narkosen hos den samme veterinæren. Kastrerer man hannen pga. en filleting så gjør man seg selv en større bjørnetjeneste enn om man velger å gjøre det med tispa for samme fille ting.

1. Man vil aldri mer i slite med løpetid

2. Man slipper å tenke på at uhellet kan være ute (nabo'n har kanskje hund, eller det går galt i skogen)

3. Man slipper å være redd for pyometra

4. Kastrerte tispene utviser færre adferdsproblemer men enn en hannhund som mister motet sitt. (??)

Det er lettere å medisinere eller leve med ei tispe som evn. blir inkontinen enn en hannhund med de ustabile ettervirkningene (adferdsproblemer) som forskere/fagfolk beklageligvis ser mer og mer av..

(dette er ikke veldig gjennomtenkt fra min side, var bare noe jeg kom på som jeg hadde tenkt ut da jeg hentet GG. Kom gjerne med motargumenter :P)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes personlig at kastrering er "siste utvei", og at det bør være en god grunn til det.

Fordi det er et inngrep, som riktignok er rutine for de fleste veterinærer (?), og alle inngrep er forbundet med en viss risiko.

Når det kommer til beslutning om å ha både hannhund og tispe, så kan man jo i forkant tenke gjennom om man orker styret som kan oppstå rundt løpetider :)

Jeg har for lengst funnet ut at det ikke kommer hannhund i hus så lenge jeg har tisper, med mindre det er en allerede kastrert omplasseringshund (for det kunne jeg vurdert).

Jeg har overhodet ikke noe imot kastrering, men synes at det bør være en grunn som gagner hunden, og ikke bare eieren :)

Skrevet

Det er jo faktisk rimelig enkelt da, orker man ikke stresset som kommer med løpetispe og hannhund så ordner man pass til en av de mens det står på som værst.. er jo bare snakk om en 8-10 dager i året.. Eller man dropper og ha hannhund og tispe samtidig :)

  • Like 3
Skrevet

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Vi kastrete hannhunden vår på det grunnlaget, og har ikke angret et sekund.

Nå er han rolig inne stort sett hele tiden, går ann å trene med/få kontakt med, det går ann å gå forbi andre hunder uten at det blir et *******. Ikke alt dette kom automatisk etter kastrering, men det gikk iallefall ann å trene på disse tingene. I tillegg så reagerer han minimalt når tispa vår har løpetid (selv om hun kun har hatt èn så langt) - det er faktisk hun som er mest pågående.

MEN; det er ikke bare positive ting ved å kastrere en hund. Det er alltid en risiko ved et inngrep, og hvert år dør flere hunder på operasjonsbordet selv om de er friske og raske i utgangspunktet. I tillegg så er det ingen garantier for at hunden endrer atferd til det bedre. Vår hund har mistet mye av motet han hadde, og klarer ikke å si i fra til andre hunder når de ikke oppfører seg. I tillegg har han blitt et skikkelig matvrak som grenser til det syklige.

Skrevet

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Nå virker det som deres hverdag var litt annerledes enn TS sin, dere prøvde ihvertfall og erfarte hvordan den var.. om jeg forstår TS rett så spør hun av føre var prinsippet, og det er vel det de fleste her er imot (??).

Skrevet

Nå er han rolig inne stort sett hele tiden, går ann å trene med/få kontakt med, det går ann å gå forbi andre hunder uten at det blir et *******.

Er h-vete et banneord? :innocent:

Nå virker det som deres hverdag var litt annerledes enn TS sin, dere prøvde ihvertfall og erfarte hvordan den var.. om jeg forstår TS rett så spør hun av føre var prinsippet, og det er vel det de fleste her er imot (??).

Ja, det er nok de fleste i mot. For all del, ikke kastrer en frisk hund fordi du ikke gidder å ha stress med løpetid. Er man der bør man revurdere hundeholdet, eventuelt flytte til USA.

  • Like 1
Skrevet

Er h-vete et banneord? :innocent:

Både ja og nei, ihvertfall når man klarer å dy seg :P

Jeg har skrevet det tidligere i en eller annen tråd, men kan kort fortalt si at jeg var der Bård var med sin hund, men akk å ve, jeg hadde IKKE positiv erfaring med kastreringen og angret bittert i mange år. Jeg gikk fra å ha en samkjønnsaggresiv hund til å få et ustabilt monster som noen dager tålte tisper andre dager skulle spise de opp på lik linje med hannene... :cry:

Skrevet

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Vås, vås, vås.

Jeg har en hannhund som ikke roer seg når tispa har løpetid. Det er det mitt ansvar å løse, og jeg har derfor funnet hundepass til han fra tispa er ca en uke på vei, og til hun er ferdig med løpetiden.

Hadde jeg ikke hatt den muligheten måtte jeg droppet å ha to hunder, enkelt og greit.

Vi kastrete hannhunden vår på det grunnlaget, og har ikke angret et sekund.

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

Skrevet (endret)

Vås, vås, vås.

Jeg har en hannhund som ikke roer seg når tispa har løpetid. Det er det mitt ansvar å løse, og jeg har derfor funnet hundepass til han fra tispa er ca en uke på vei, og til hun er ferdig med løpetiden.

Hadde jeg ikke hatt den muligheten måtte jeg droppet å ha to hunder, enkelt og greit.

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

Med hunden Bård snakker om handlet det ikke om å ha hunden i samme hus som ei tispe. Men at den skulle fungere i samfunnet. Det var den eneste hunden vi hadde på det tidspunktet, og vi hadde selvfølgelig ikke fått oss en tispe å ha med han da.

Edit: Ellers så er jeg helt enig med deg. Hvis man har hannhund og tispe, så er det eier sitt ansvar å løse problemet. Ingen hunder skal kastreres pga latska/dårlig planlegging.

Endret av :)Kine
Skrevet

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

I tilfelle er det veterinær som er lovbryter.

Skrevet

I tilfelle er det veterinær som er lovbryter.

Og da er det greit liksom? Som eier så har man jo ansvar for sin egen hund. Det å kastrere hunden fordi man skal få seg tispe er lovbrudd i min bok ihvertfall.

  • Like 1
Skrevet

Og da er det greit liksom? Som eier så har man jo ansvar for sin egen hund. Det å kastrere hunden fordi man skal få seg tispe er lovbrudd i min bok ihvertfall.

Hvorfor diskuterer du? Du vet jo hva jeg mener om temaet?

Eier har ansvar ja, men det er veterinær som må ta hensyn til lov. Altså, dersom det er straffbart å kastrere så er det den som står med kniven i hånden som skal ha straffen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...