Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid og kastrering


RenateI
 Share

Recommended Posts

Kan skjønne at det kan bli mye tull i heimen om man har en tispe og en hannhund når løpetiden kommer.

Hvordan vil dette være hvis man har en kastrert hannhund? Slipper man da det komplette kaos selv om begge hundene er hjemme?

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lov og kastrere uten medisinsk grunn og at du har/skal ha tispe er ikke grunn nok. Det er mange her som har har tispe og hannhund sammen uten problem.

Men for å svare på spm dine, så ja, du vill slippe kaos hvis hannen er kastrert fordi da har den ikke noen drifter som driver den, ikke har den noe å formere seg med heller, så det er jo klart at der ikke kan bli noe av det, tipspunkt vil jeg tro så tidlig som mulig, ikke at jeg kan noen om det, så unnskyld hvis dette er helt på jordet og gjerne rett opp. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kastrert hannhund, som oppfører seg hundre prosent hannhund når tispa her har løpetid. Han parrer henne og henger fast og alt om han får sjansen. Men det blir såklart ikke noe valper utav det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kastrert hannhund, som oppfører seg hundre prosent hannhund når tispa her har løpetid. Han parrer henne og henger fast og alt om han får sjansen. Men det blir såklart ikke noe valper utav det.

Ja en kastrert hanne kan fint parre, men som du sier det blir ikke valper av det. Så kastrert hanne = ikke kaos = slett ikke sikkert ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg sitter her med en tispe med løpetid på høyre side, og på min venstre side ligger min kjønnsfrosk på to og sover. Det er fult mulig å bo med ett av hvert kjønn. Jeg tror det kalles oppdragelse ;) Klart de er aldri alene og han sover inne hos meg på nettene. Han er bare skrullete når hun står og det er helt ok. Det er fire dager det, og det bør en hver takle.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Kastrering gjør man når hunden får såpass store problemer at dette er eneste utvei.

Det er IKKE lov å kastrere for moroskyld i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tispe og kastert hannhund, og han har såvidt vist bittelitt interesse èn eneste gang. Da var det nok å bare snakke til han, så ga han seg. Ellers er det ro og fred hele tida, selv i stådagene. Det er nok individuelt.

Edit: Han var forsåvidt ikke særlig interessert i tisper FØR han ble kastrert heller, han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan skjønne at det kan bli mye tull i heimen om man har en tispe og en hannhund når løpetiden kommer.

Hvordan vil dette være hvis man har en kastrert hannhund? Slipper man da det komplette kaos selv om begge hundene er hjemme?

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Hvis det er eneste utvei å kastrere, så hadde jeg heller sett på hvilken av individene som har mest igjen av en kastrering. Mange forsvarer kastrering som forebygging medisinsk, og når jeg ser saken fra det ståstedet så forstår jeg ikke hvorfor det er hannhunden som automatisk må kastreres når eier har anskaffet seg to hunder av ulikt kjønn - og ikke klarer å håndtere det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en turbo ungdom (2år i mai) som bryr seg litt om tisper i løpetid, men mer rett før, av en elle annen merkelig grunn. Han har bodd sammen med 2 tisper uten synkronisert løpetid UTEN noe kaos, han har vært på besøk hos fremmede tisper med løpetid UTEN noe problem. Jeg er veldig enig i at oppdragelse og individuelle forskjeller er viktigere å fokusere på enn at det er hunder av forskjellig kjønn i husstanden.

Edit; la inn noen glemte komma

Endret av Gullulven
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler forresten omplassering når det gjelder eiere som ikke gidder å ta ansvaret det er å ha to hunder av forskjellig kjønn..

(Vil bare presisere at gutten her ble kastrert pga krypt, og det hadde ingenting med at jeg fikk en tispe i hus å gjøre)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er eneste utvei å kastrere, så hadde jeg heller sett på hvilken av individene som har mest igjen av en kastrering. Mange forsvarer kastrering som forebygging medisinsk, og når jeg ser saken fra det ståstedet så forstår jeg ikke hvorfor det er hannhunden som automatisk må kastreres når eier har anskaffet seg to hunder av ulikt kjønn - og ikke klarer å håndtere det.

Fordi kastrasjon av hannhund er en "filleting" mens kastrasjon av tispe er en stor operasjon kanskje?

Og nei, jer er ikke for kastrasjon pga at man har hunder av forskjellig kjønn, men jeg ville definitivt valgt hannen foran tispa om jeg måtte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi kastrasjon av hannhund er en "filleting" mens kastrasjon av tispe er en stor operasjon kanskje?

Og nei, jer er ikke for kastrasjon pga at man har hunder av forskjellig kjønn, men jeg ville definitivt valgt hannen foran tispa om jeg måtte.

Operasjonen er ikke SÅ mye større, det er bare et større snitt å litt flere sting. De blir lagt i den samme narkosen hos den samme veterinæren. Kastrerer man hannen pga. en filleting så gjør man seg selv en større bjørnetjeneste enn om man velger å gjøre det med tispa for samme fille ting.

1. Man vil aldri mer i slite med løpetid

2. Man slipper å tenke på at uhellet kan være ute (nabo'n har kanskje hund, eller det går galt i skogen)

3. Man slipper å være redd for pyometra

4. Kastrerte tispene utviser færre adferdsproblemer men enn en hannhund som mister motet sitt. (??)

Det er lettere å medisinere eller leve med ei tispe som evn. blir inkontinen enn en hannhund med de ustabile ettervirkningene (adferdsproblemer) som forskere/fagfolk beklageligvis ser mer og mer av..

(dette er ikke veldig gjennomtenkt fra min side, var bare noe jeg kom på som jeg hadde tenkt ut da jeg hentet GG. Kom gjerne med motargumenter :P)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes personlig at kastrering er "siste utvei", og at det bør være en god grunn til det.

Fordi det er et inngrep, som riktignok er rutine for de fleste veterinærer (?), og alle inngrep er forbundet med en viss risiko.

Når det kommer til beslutning om å ha både hannhund og tispe, så kan man jo i forkant tenke gjennom om man orker styret som kan oppstå rundt løpetider :)

Jeg har for lengst funnet ut at det ikke kommer hannhund i hus så lenge jeg har tisper, med mindre det er en allerede kastrert omplasseringshund (for det kunne jeg vurdert).

Jeg har overhodet ikke noe imot kastrering, men synes at det bør være en grunn som gagner hunden, og ikke bare eieren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Vi kastrete hannhunden vår på det grunnlaget, og har ikke angret et sekund.

Nå er han rolig inne stort sett hele tiden, går ann å trene med/få kontakt med, det går ann å gå forbi andre hunder uten at det blir et *******. Ikke alt dette kom automatisk etter kastrering, men det gikk iallefall ann å trene på disse tingene. I tillegg så reagerer han minimalt når tispa vår har løpetid (selv om hun kun har hatt èn så langt) - det er faktisk hun som er mest pågående.

MEN; det er ikke bare positive ting ved å kastrere en hund. Det er alltid en risiko ved et inngrep, og hvert år dør flere hunder på operasjonsbordet selv om de er friske og raske i utgangspunktet. I tillegg så er det ingen garantier for at hunden endrer atferd til det bedre. Vår hund har mistet mye av motet han hadde, og klarer ikke å si i fra til andre hunder når de ikke oppfører seg. I tillegg har han blitt et skikkelig matvrak som grenser til det syklige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Nå virker det som deres hverdag var litt annerledes enn TS sin, dere prøvde ihvertfall og erfarte hvordan den var.. om jeg forstår TS rett så spør hun av føre var prinsippet, og det er vel det de fleste her er imot (??).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han rolig inne stort sett hele tiden, går ann å trene med/få kontakt med, det går ann å gå forbi andre hunder uten at det blir et *******.

Er h-vete et banneord? :innocent:

Nå virker det som deres hverdag var litt annerledes enn TS sin, dere prøvde ihvertfall og erfarte hvordan den var.. om jeg forstår TS rett så spør hun av føre var prinsippet, og det er vel det de fleste her er imot (??).

Ja, det er nok de fleste i mot. For all del, ikke kastrer en frisk hund fordi du ikke gidder å ha stress med løpetid. Er man der bør man revurdere hundeholdet, eventuelt flytte til USA.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er h-vete et banneord? :innocent:

Både ja og nei, ihvertfall når man klarer å dy seg :P

Jeg har skrevet det tidligere i en eller annen tråd, men kan kort fortalt si at jeg var der Bård var med sin hund, men akk å ve, jeg hadde IKKE positiv erfaring med kastreringen og angret bittert i mange år. Jeg gikk fra å ha en samkjønnsaggresiv hund til å få et ustabilt monster som noen dager tålte tisper andre dager skulle spise de opp på lik linje med hannene... :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Vås, vås, vås.

Jeg har en hannhund som ikke roer seg når tispa har løpetid. Det er det mitt ansvar å løse, og jeg har derfor funnet hundepass til han fra tispa er ca en uke på vei, og til hun er ferdig med løpetiden.

Hadde jeg ikke hatt den muligheten måtte jeg droppet å ha to hunder, enkelt og greit.

Vi kastrete hannhunden vår på det grunnlaget, og har ikke angret et sekund.

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vås, vås, vås.

Jeg har en hannhund som ikke roer seg når tispa har løpetid. Det er det mitt ansvar å løse, og jeg har derfor funnet hundepass til han fra tispa er ca en uke på vei, og til hun er ferdig med løpetiden.

Hadde jeg ikke hatt den muligheten måtte jeg droppet å ha to hunder, enkelt og greit.

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

Med hunden Bård snakker om handlet det ikke om å ha hunden i samme hus som ei tispe. Men at den skulle fungere i samfunnet. Det var den eneste hunden vi hadde på det tidspunktet, og vi hadde selvfølgelig ikke fått oss en tispe å ha med han da.

Edit: Ellers så er jeg helt enig med deg. Hvis man har hannhund og tispe, så er det eier sitt ansvar å løse problemet. Ingen hunder skal kastreres pga latska/dårlig planlegging.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da er det greit liksom? Som eier så har man jo ansvar for sin egen hund. Det å kastrere hunden fordi man skal få seg tispe er lovbrudd i min bok ihvertfall.

Hvorfor diskuterer du? Du vet jo hva jeg mener om temaet?

Eier har ansvar ja, men det er veterinær som må ta hensyn til lov. Altså, dersom det er straffbart å kastrere så er det den som står med kniven i hånden som skal ha straffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...