Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kan skjønne at det kan bli mye tull i heimen om man har en tispe og en hannhund når løpetiden kommer.

Hvordan vil dette være hvis man har en kastrert hannhund? Slipper man da det komplette kaos selv om begge hundene er hjemme?

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Skrevet

Det er ikke lov og kastrere uten medisinsk grunn og at du har/skal ha tispe er ikke grunn nok. Det er mange her som har har tispe og hannhund sammen uten problem.

Men for å svare på spm dine, så ja, du vill slippe kaos hvis hannen er kastrert fordi da har den ikke noen drifter som driver den, ikke har den noe å formere seg med heller, så det er jo klart at der ikke kan bli noe av det, tipspunkt vil jeg tro så tidlig som mulig, ikke at jeg kan noen om det, så unnskyld hvis dette er helt på jordet og gjerne rett opp. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en kastrert hannhund, som oppfører seg hundre prosent hannhund når tispa her har løpetid. Han parrer henne og henger fast og alt om han får sjansen. Men det blir såklart ikke noe valper utav det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en kastrert hannhund, som oppfører seg hundre prosent hannhund når tispa her har løpetid. Han parrer henne og henger fast og alt om han får sjansen. Men det blir såklart ikke noe valper utav det.

Ja en kastrert hanne kan fint parre, men som du sier det blir ikke valper av det. Så kastrert hanne = ikke kaos = slett ikke sikkert ;)

  • Like 2
Skrevet

Altså, jeg sitter her med en tispe med løpetid på høyre side, og på min venstre side ligger min kjønnsfrosk på to og sover. Det er fult mulig å bo med ett av hvert kjønn. Jeg tror det kalles oppdragelse ;) Klart de er aldri alene og han sover inne hos meg på nettene. Han er bare skrullete når hun står og det er helt ok. Det er fire dager det, og det bør en hver takle.

  • Like 10
Skrevet

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Kastrering gjør man når hunden får såpass store problemer at dette er eneste utvei.

Det er IKKE lov å kastrere for moroskyld i Norge.

Skrevet

Jeg har tispe og kastert hannhund, og han har såvidt vist bittelitt interesse èn eneste gang. Da var det nok å bare snakke til han, så ga han seg. Ellers er det ro og fred hele tida, selv i stådagene. Det er nok individuelt.

Edit: Han var forsåvidt ikke særlig interessert i tisper FØR han ble kastrert heller, han...

Skrevet

Kan skjønne at det kan bli mye tull i heimen om man har en tispe og en hannhund når løpetiden kommer.

Hvordan vil dette være hvis man har en kastrert hannhund? Slipper man da det komplette kaos selv om begge hundene er hjemme?

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Hvis det er eneste utvei å kastrere, så hadde jeg heller sett på hvilken av individene som har mest igjen av en kastrering. Mange forsvarer kastrering som forebygging medisinsk, og når jeg ser saken fra det ståstedet så forstår jeg ikke hvorfor det er hannhunden som automatisk må kastreres når eier har anskaffet seg to hunder av ulikt kjønn - og ikke klarer å håndtere det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg anbefaler forresten omplassering når det gjelder eiere som ikke gidder å ta ansvaret det er å ha to hunder av forskjellig kjønn..

Skrevet (endret)

Jeg har en turbo ungdom (2år i mai) som bryr seg litt om tisper i løpetid, men mer rett før, av en elle annen merkelig grunn. Han har bodd sammen med 2 tisper uten synkronisert løpetid UTEN noe kaos, han har vært på besøk hos fremmede tisper med løpetid UTEN noe problem. Jeg er veldig enig i at oppdragelse og individuelle forskjeller er viktigere å fokusere på enn at det er hunder av forskjellig kjønn i husstanden.

Edit; la inn noen glemte komma

Endret av Gullulven
  • Like 1
Skrevet

Jeg anbefaler forresten omplassering når det gjelder eiere som ikke gidder å ta ansvaret det er å ha to hunder av forskjellig kjønn..

(Vil bare presisere at gutten her ble kastrert pga krypt, og det hadde ingenting med at jeg fikk en tispe i hus å gjøre)

Skrevet

Hvis det er eneste utvei å kastrere, så hadde jeg heller sett på hvilken av individene som har mest igjen av en kastrering. Mange forsvarer kastrering som forebygging medisinsk, og når jeg ser saken fra det ståstedet så forstår jeg ikke hvorfor det er hannhunden som automatisk må kastreres når eier har anskaffet seg to hunder av ulikt kjønn - og ikke klarer å håndtere det.

Fordi kastrasjon av hannhund er en "filleting" mens kastrasjon av tispe er en stor operasjon kanskje?

Og nei, jer er ikke for kastrasjon pga at man har hunder av forskjellig kjønn, men jeg ville definitivt valgt hannen foran tispa om jeg måtte.

  • Like 1
Skrevet

Fordi kastrasjon av hannhund er en "filleting" mens kastrasjon av tispe er en stor operasjon kanskje?

Og nei, jer er ikke for kastrasjon pga at man har hunder av forskjellig kjønn, men jeg ville definitivt valgt hannen foran tispa om jeg måtte.

Operasjonen er ikke SÅ mye større, det er bare et større snitt å litt flere sting. De blir lagt i den samme narkosen hos den samme veterinæren. Kastrerer man hannen pga. en filleting så gjør man seg selv en større bjørnetjeneste enn om man velger å gjøre det med tispa for samme fille ting.

1. Man vil aldri mer i slite med løpetid

2. Man slipper å tenke på at uhellet kan være ute (nabo'n har kanskje hund, eller det går galt i skogen)

3. Man slipper å være redd for pyometra

4. Kastrerte tispene utviser færre adferdsproblemer men enn en hannhund som mister motet sitt. (??)

Det er lettere å medisinere eller leve med ei tispe som evn. blir inkontinen enn en hannhund med de ustabile ettervirkningene (adferdsproblemer) som forskere/fagfolk beklageligvis ser mer og mer av..

(dette er ikke veldig gjennomtenkt fra min side, var bare noe jeg kom på som jeg hadde tenkt ut da jeg hentet GG. Kom gjerne med motargumenter :P)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes personlig at kastrering er "siste utvei", og at det bør være en god grunn til det.

Fordi det er et inngrep, som riktignok er rutine for de fleste veterinærer (?), og alle inngrep er forbundet med en viss risiko.

Når det kommer til beslutning om å ha både hannhund og tispe, så kan man jo i forkant tenke gjennom om man orker styret som kan oppstå rundt løpetider :)

Jeg har for lengst funnet ut at det ikke kommer hannhund i hus så lenge jeg har tisper, med mindre det er en allerede kastrert omplasseringshund (for det kunne jeg vurdert).

Jeg har overhodet ikke noe imot kastrering, men synes at det bør være en grunn som gagner hunden, og ikke bare eieren :)

Skrevet

Det er jo faktisk rimelig enkelt da, orker man ikke stresset som kommer med løpetispe og hannhund så ordner man pass til en av de mens det står på som værst.. er jo bare snakk om en 8-10 dager i året.. Eller man dropper og ha hannhund og tispe samtidig :)

  • Like 3
Skrevet

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Vi kastrete hannhunden vår på det grunnlaget, og har ikke angret et sekund.

Nå er han rolig inne stort sett hele tiden, går ann å trene med/få kontakt med, det går ann å gå forbi andre hunder uten at det blir et *******. Ikke alt dette kom automatisk etter kastrering, men det gikk iallefall ann å trene på disse tingene. I tillegg så reagerer han minimalt når tispa vår har løpetid (selv om hun kun har hatt èn så langt) - det er faktisk hun som er mest pågående.

MEN; det er ikke bare positive ting ved å kastrere en hund. Det er alltid en risiko ved et inngrep, og hvert år dør flere hunder på operasjonsbordet selv om de er friske og raske i utgangspunktet. I tillegg så er det ingen garantier for at hunden endrer atferd til det bedre. Vår hund har mistet mye av motet han hadde, og klarer ikke å si i fra til andre hunder når de ikke oppfører seg. I tillegg har han blitt et skikkelig matvrak som grenser til det syklige.

Skrevet

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Nå virker det som deres hverdag var litt annerledes enn TS sin, dere prøvde ihvertfall og erfarte hvordan den var.. om jeg forstår TS rett så spør hun av føre var prinsippet, og det er vel det de fleste her er imot (??).

Skrevet

Nå er han rolig inne stort sett hele tiden, går ann å trene med/få kontakt med, det går ann å gå forbi andre hunder uten at det blir et *******.

Er h-vete et banneord? :innocent:

Nå virker det som deres hverdag var litt annerledes enn TS sin, dere prøvde ihvertfall og erfarte hvordan den var.. om jeg forstår TS rett så spør hun av føre var prinsippet, og det er vel det de fleste her er imot (??).

Ja, det er nok de fleste i mot. For all del, ikke kastrer en frisk hund fordi du ikke gidder å ha stress med løpetid. Er man der bør man revurdere hundeholdet, eventuelt flytte til USA.

  • Like 1
Skrevet

Er h-vete et banneord? :innocent:

Både ja og nei, ihvertfall når man klarer å dy seg :P

Jeg har skrevet det tidligere i en eller annen tråd, men kan kort fortalt si at jeg var der Bård var med sin hund, men akk å ve, jeg hadde IKKE positiv erfaring med kastreringen og angret bittert i mange år. Jeg gikk fra å ha en samkjønnsaggresiv hund til å få et ustabilt monster som noen dager tålte tisper andre dager skulle spise de opp på lik linje med hannene... :cry:

Skrevet

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Vås, vås, vås.

Jeg har en hannhund som ikke roer seg når tispa har løpetid. Det er det mitt ansvar å løse, og jeg har derfor funnet hundepass til han fra tispa er ca en uke på vei, og til hun er ferdig med løpetiden.

Hadde jeg ikke hatt den muligheten måtte jeg droppet å ha to hunder, enkelt og greit.

Vi kastrete hannhunden vår på det grunnlaget, og har ikke angret et sekund.

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

Skrevet (endret)

Vås, vås, vås.

Jeg har en hannhund som ikke roer seg når tispa har løpetid. Det er det mitt ansvar å løse, og jeg har derfor funnet hundepass til han fra tispa er ca en uke på vei, og til hun er ferdig med løpetiden.

Hadde jeg ikke hatt den muligheten måtte jeg droppet å ha to hunder, enkelt og greit.

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

Med hunden Bård snakker om handlet det ikke om å ha hunden i samme hus som ei tispe. Men at den skulle fungere i samfunnet. Det var den eneste hunden vi hadde på det tidspunktet, og vi hadde selvfølgelig ikke fått oss en tispe å ha med han da.

Edit: Ellers så er jeg helt enig med deg. Hvis man har hannhund og tispe, så er det eier sitt ansvar å løse problemet. Ingen hunder skal kastreres pga latska/dårlig planlegging.

Endret av :)Kine
Skrevet

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

I tilfelle er det veterinær som er lovbryter.

Skrevet

I tilfelle er det veterinær som er lovbryter.

Og da er det greit liksom? Som eier så har man jo ansvar for sin egen hund. Det å kastrere hunden fordi man skal få seg tispe er lovbrudd i min bok ihvertfall.

  • Like 1
Skrevet

Og da er det greit liksom? Som eier så har man jo ansvar for sin egen hund. Det å kastrere hunden fordi man skal få seg tispe er lovbrudd i min bok ihvertfall.

Hvorfor diskuterer du? Du vet jo hva jeg mener om temaet?

Eier har ansvar ja, men det er veterinær som må ta hensyn til lov. Altså, dersom det er straffbart å kastrere så er det den som står med kniven i hånden som skal ha straffen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...