Gå til innhold
Hundesonen.no

Når to (eller fler) blir til en


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Hvordan har deres hund hatt det, når den andre hunden har gått bort slik at du bare har 1 hund ? Man har jo også hørt om de trasige episodene hvor folk har hatt 3 hunder og 2 har falt bort ganske raskt. Det er jo en overgang fra å være flokk, til å bli alene. Spesiellt for hunder som er vokst opp med andre hunder.

Så hvordan taklet din det? Når ble det OK for den?

Nitro letet litt når jeg kom hjem alene. Han har lagt på vent en stund. Han må ut å sjekke oftere har jeg lagt merke til. Dårlig matlyst. I det siste har han lagt mye oppe på hunderommet, så mistenker kanskje at det er fordi buret hennes står der og det er mye lukt. Idag pakket jeg ned buret og vasket og fjernet pledd, så da får jeg se om det endrer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen år siden, men da jeg måtte avlive gamlehunden ble Toya alene hund (etter fire år sammen med Rusken).

Hun spiste litt dårlig de første dagene, men synes egentlig det gikk seg raskt til. Nå var Rusken en gammel hund, så kanskje mer naturlig? Jeg vet ikke, men det var ikke noe særlig problematisk ihvertfall. Ikke det å plutselig være helt hjemme alene heller. Men hun sturet litt noen dager før hun var seg selv igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babs hadde jo bodd sammen med sin mamma hele livet inntil mamma'n ble syk og måtte avlives. Da var vel Babs knapt 7 år gammel og hadde vel egentlig aldri vært alene hjemme uten mamma'n sin. Hun tok det å bli alenehund på strak arm og jeg merket egentlig ikke så mye på henne egentlig. Ikke noe redusert matlyst, ikke noe sturing eller annet jeg merket meg. Vi var bare en mindre liksom - uten noe om og men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par i nær familie hadde to RRer, mor og datter. Når de måtte avlive mor ble datteren utrolig stille, innesluttet, dårlig matlyst, etc. Hun ble bedre med tid og tålmodighet.

Når det er sagt kan vel ofte mye av reaksjonene til hunder som blir igjen også skyldes eieren som kanskje også er urolig, trist, lei seg, føler at noe mangler, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først hadde katten og hunden et oppgjør om hvem som skulle bli sjef nå som den tidligere sjefen var godt bort. Litt trist, for man er jo lei seg for at hunden er død, og det første dyrene begynner med er å finne ut hvem som skal bli sjef, men de er jo dyr. Men man fikk på en måte trøkt det enda mer opp i trynet hver dag om at hun ikke var med oss lengre når de holdt på slik.

Så var Blondie litt deprimert. Var veldig rolig inne, så på en måte litt mindre glad ut enn ellers. Hun testet også oss ut, prøvde å sjefe over oss også, voktet mat ol. Men mat spiste hun, men med mindre iver enn før, noe jeg mener bare er fordi hun ikke hadde konkurransen rundt matfatet lengre (hun hadde nok vært en kresen hund alene). Men ting ble bedre, og livet gikk videre.

Blondie og Gipsy har vært i lag hele livet. Gipsy døde da Blondie var 5.5 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus var ca 9 mnd da Rambo døde.

Han mista matlysten og ble litt sutrete.

Men siden vi hadde bestemt oss for å ha 2 hunder, så kom Linus til oss ikke så veldig lenge etter.

Det var lykken for Hampus.

Nå har vi jo 3 hanner, samt Dina som er her på dagis.

Hampus har nylig vært på parring og har vært hos tispeeier noen dager.

Siden vi har flere, så ble jo ikke hundene alene.

Men jeg merka godt på Gåttfred at han syntes det var stusselig på kvelden uten lekeøkta han og Hampus gjerne tar seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da den første aussien vår, Brimi, døde, hadde vi to aussier igjen. De leita nok litt etter ham den første og andre dagen, deretter merket vi ikke noe spesielt. Når vi noen år senere gikk fra to til en, merket jeg ikke noen leting på ham som ble igjen, men han ble generelt mer usikker. Usikker i møte med andre mennesker og hunder og var mye mer på vakt. Han hadde nok fått veldig mye i støtte i eldstemann.

Djervekvinnen: har forresten ikke fått med meg at du har mistet en hund nå? *klemme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro letet litt når jeg kom hjem alene. Han har lagt på vent en stund.

Jeg har ikke fått med meg at du har mistet den ene hunden din (dobermannen?).Er det lov å spørre hva som skjedde? :(

(jeg beklager om jeg spør dumt, men jeg leser ikke alle innleggene her på sonen :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida lette litt et par dager da Cane ble borte, og nektet i starten å ligge på "hans plass/seng", men ingen nedsatt matlyst eller andre ting. Det eneste jeg har merket på henne etter at Nik ble borte er at hun har kjedet seg litt inne, og vil ha mer oppmerksomhet enn før (de to lekte mye sammen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har valpen min på 9 mnd. igjen nå, og han har vokst opp med den andre hunden min som jeg måtte avlive på onsdag :( Valpen min har vært utrolig rolig, sover mye, leker ikke med seg selv, blitt generelt mer kosete og vil ligge mer på sofaen med oss... Har kviknet litt mer til idag. Han har også begynt å få litt sånne fakter som gamle hunden hadde. Virker også som han har blitt litt mer voksen på to dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Det høres ut som at det er ganske forskjellig fra hund til hund, men godt å høre at flesteparten takler det helt fint :) Var jo litt bekymret for at jeg måtte begynne på nytt med alene-treningen, men tror jeg skal bare ta det som normalt.

Nå er han mye mer på oss og skal leke og maser mer om å gå ut.

Til dere som ikke vet, så avlivet jeg dobermannen denne uken pga en kneskade.

Så trist at du også mistet hunden din denne uka Peggy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er tispa så avhengig av hannhunden at hun blir helt krakilsk hvis jeg prøver å gjøre noe sammen med bare han... Hun må bli med til dyrlegen selv når bare han har time, og kan absolutt ikke være igjen alene hjemme... Så her lurer jeg virkelig på hvordan det skal gå om han forsvinner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har sett alt fra at det har virket som den som har blitt igjen ikke har brydd seg stort til den som ble igjen reagerte kraftig i ca 6 måneder Den så gammel og skrantete ut og så virkelig ut som den sørget. Maten var ikke så spennende lengere og ingenting som fenget de månedene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mi bodde jo med vanja(Engelsk Setter) fra hentet hun som 9 uker gammel til jeg desverre måtte avlive Vanja (syk 12 år og 3 mnd gammel) etter 10 måneder sammen.

Hun sørget veldig i mange uker.Veldig dårlig matlyst,ville ikke leke noe særlig verken med folk eller andre hunder og lå nok ventet på at hun skulle komme hjem.Det tok faktisk 6 måneder før hun ville bruke matskåla hennes så satt langt inn ikke var hennes skål gitt.

Nå 4.5 år etter merker jeg enda at hun blir ekstra glad når møter Engels Settere;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merket veldig lite på Tesh da Cosmo ble borte, selvom jeg var helt knust og ikke orket å gjøre noen ting på flere dager. Hun tittet litt ut vinduet bare. Ikke reagerer hun noe særlig når Kua er borte innimellom heller.

Men hun blir helt vill når hun ser basenjier! Så hun husker han nok, på sitt vis :)

Kondolerer! :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kodak har så og si aldrig vært alene før, men det var ikke noe problem da Pia forsvant. Han stura litt ei uke ca også var det greit :) Med stura mener jeg at han var veldig rolig inne, lå liksom bare der, også gikk han et par runder og leta innimellom. Litt dårlig matlyst også, men han fikk bare ta den tia han trengte og plutselig en dag var han seg selv igjen, etter ca en uke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merethe merket jeg ingenting på når Birk døde. Hun hadde vært alenehund før han kom i hus, men his forrige eier bodde hun i flokk. Overgangen derfra var også helt problemfri :)

Når Merethe ble borte mistet Harly matlysten en periode også var han veldig klengete på tur, holdt seg stort sett helt nærmt beina mine. Dette løsnet etter noen uker. Dagen vi kom hjem fra vetrinæren satt han lenge i sofaen å så ut i gangen, som om han ventet på at hun skulle komme inn døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Aris hadde levd med Xanto i 5 1/2 år da han døde. De første dagene (særlig på natta) var det helt grusomt - han gikk rundt i huset og lette etter Xanto, stakkars :( Men etter noen uker gikk det seg til, heldigvis. Får jo helt vondt av våre kjære når de sørger også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Sonny døde forandret Aika seg. Hun var svært avhengig av Sonny og de var stort sett alltid sammen i 8 år. Aika mistet matlysta, lå ved utgangsdøra og snudde ryggen til oss i 14 dager og vandret rundt i huset og peip mens hun stirra ut vinduet og ned på plenen der Sonny ofte gikk for å tisse.

Så det var helt klart et savn for henne ja. Amigo var 2 år dengang og brydde seg overhodet ikke.

En par år senere var det Aika sin tur til å dø... og Amigo brydde seg heller ikke noe om at det var en mindre, men han har hele tiden vært vant til å være med på ting alene med meg (ettersøk, utstillinger, reiser) så kanskje det var derfor han ikke har reagert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det ikke vært noe leting, men hun hadde et par dager hvor hun spiste dårlig, og hun har - av alle ting - hatt en oppblomstring av sopp på potene. Jeg syns også at hun generelt har blitt roligere, men det kan like gjerne være alderen, hun er 3.5 år nå, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...