Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan har deres hund hatt det, når den andre hunden har gått bort slik at du bare har 1 hund ? Man har jo også hørt om de trasige episodene hvor folk har hatt 3 hunder og 2 har falt bort ganske raskt. Det er jo en overgang fra å være flokk, til å bli alene. Spesiellt for hunder som er vokst opp med andre hunder.

Så hvordan taklet din det? Når ble det OK for den?

Nitro letet litt når jeg kom hjem alene. Han har lagt på vent en stund. Han må ut å sjekke oftere har jeg lagt merke til. Dårlig matlyst. I det siste har han lagt mye oppe på hunderommet, så mistenker kanskje at det er fordi buret hennes står der og det er mye lukt. Idag pakket jeg ned buret og vasket og fjernet pledd, så da får jeg se om det endrer seg.

Skrevet

Nå er det noen år siden, men da jeg måtte avlive gamlehunden ble Toya alene hund (etter fire år sammen med Rusken).

Hun spiste litt dårlig de første dagene, men synes egentlig det gikk seg raskt til. Nå var Rusken en gammel hund, så kanskje mer naturlig? Jeg vet ikke, men det var ikke noe særlig problematisk ihvertfall. Ikke det å plutselig være helt hjemme alene heller. Men hun sturet litt noen dager før hun var seg selv igjen.

Skrevet

Babs hadde jo bodd sammen med sin mamma hele livet inntil mamma'n ble syk og måtte avlives. Da var vel Babs knapt 7 år gammel og hadde vel egentlig aldri vært alene hjemme uten mamma'n sin. Hun tok det å bli alenehund på strak arm og jeg merket egentlig ikke så mye på henne egentlig. Ikke noe redusert matlyst, ikke noe sturing eller annet jeg merket meg. Vi var bare en mindre liksom - uten noe om og men.

Skrevet

Et par i nær familie hadde to RRer, mor og datter. Når de måtte avlive mor ble datteren utrolig stille, innesluttet, dårlig matlyst, etc. Hun ble bedre med tid og tålmodighet.

Når det er sagt kan vel ofte mye av reaksjonene til hunder som blir igjen også skyldes eieren som kanskje også er urolig, trist, lei seg, føler at noe mangler, etc.

Skrevet

Først hadde katten og hunden et oppgjør om hvem som skulle bli sjef nå som den tidligere sjefen var godt bort. Litt trist, for man er jo lei seg for at hunden er død, og det første dyrene begynner med er å finne ut hvem som skal bli sjef, men de er jo dyr. Men man fikk på en måte trøkt det enda mer opp i trynet hver dag om at hun ikke var med oss lengre når de holdt på slik.

Så var Blondie litt deprimert. Var veldig rolig inne, så på en måte litt mindre glad ut enn ellers. Hun testet også oss ut, prøvde å sjefe over oss også, voktet mat ol. Men mat spiste hun, men med mindre iver enn før, noe jeg mener bare er fordi hun ikke hadde konkurransen rundt matfatet lengre (hun hadde nok vært en kresen hund alene). Men ting ble bedre, og livet gikk videre.

Blondie og Gipsy har vært i lag hele livet. Gipsy døde da Blondie var 5.5 år gammel.

Skrevet

Hampus var ca 9 mnd da Rambo døde.

Han mista matlysten og ble litt sutrete.

Men siden vi hadde bestemt oss for å ha 2 hunder, så kom Linus til oss ikke så veldig lenge etter.

Det var lykken for Hampus.

Nå har vi jo 3 hanner, samt Dina som er her på dagis.

Hampus har nylig vært på parring og har vært hos tispeeier noen dager.

Siden vi har flere, så ble jo ikke hundene alene.

Men jeg merka godt på Gåttfred at han syntes det var stusselig på kvelden uten lekeøkta han og Hampus gjerne tar seg.

Skrevet

Da den første aussien vår, Brimi, døde, hadde vi to aussier igjen. De leita nok litt etter ham den første og andre dagen, deretter merket vi ikke noe spesielt. Når vi noen år senere gikk fra to til en, merket jeg ikke noen leting på ham som ble igjen, men han ble generelt mer usikker. Usikker i møte med andre mennesker og hunder og var mye mer på vakt. Han hadde nok fått veldig mye i støtte i eldstemann.

Djervekvinnen: har forresten ikke fått med meg at du har mistet en hund nå? *klemme*

Skrevet

Nitro letet litt når jeg kom hjem alene. Han har lagt på vent en stund.

Jeg har ikke fått med meg at du har mistet den ene hunden din (dobermannen?).Er det lov å spørre hva som skjedde? :(

(jeg beklager om jeg spør dumt, men jeg leser ikke alle innleggene her på sonen :P )

Skrevet

Ida lette litt et par dager da Cane ble borte, og nektet i starten å ligge på "hans plass/seng", men ingen nedsatt matlyst eller andre ting. Det eneste jeg har merket på henne etter at Nik ble borte er at hun har kjedet seg litt inne, og vil ha mer oppmerksomhet enn før (de to lekte mye sammen).

Skrevet

Har valpen min på 9 mnd. igjen nå, og han har vokst opp med den andre hunden min som jeg måtte avlive på onsdag :( Valpen min har vært utrolig rolig, sover mye, leker ikke med seg selv, blitt generelt mer kosete og vil ligge mer på sofaen med oss... Har kviknet litt mer til idag. Han har også begynt å få litt sånne fakter som gamle hunden hadde. Virker også som han har blitt litt mer voksen på to dager.

Skrevet

Takk for svar! Det høres ut som at det er ganske forskjellig fra hund til hund, men godt å høre at flesteparten takler det helt fint :) Var jo litt bekymret for at jeg måtte begynne på nytt med alene-treningen, men tror jeg skal bare ta det som normalt.

Nå er han mye mer på oss og skal leke og maser mer om å gå ut.

Til dere som ikke vet, så avlivet jeg dobermannen denne uken pga en kneskade.

Så trist at du også mistet hunden din denne uka Peggy!

Skrevet

Mozza hadde jo aldri vært alene når hun kom hit. Bodd med mammaen sin hun. Men selv om hun flyttet til nytt sted og plutselig ble alenehund har vi ikke hatt noen problemer med hjemme - alene situasjoner :)

Skrevet

Her er tispa så avhengig av hannhunden at hun blir helt krakilsk hvis jeg prøver å gjøre noe sammen med bare han... Hun må bli med til dyrlegen selv når bare han har time, og kan absolutt ikke være igjen alene hjemme... Så her lurer jeg virkelig på hvordan det skal gå om han forsvinner...

Guest lijenta
Skrevet

Har sett alt fra at det har virket som den som har blitt igjen ikke har brydd seg stort til den som ble igjen reagerte kraftig i ca 6 måneder Den så gammel og skrantete ut og så virkelig ut som den sørget. Maten var ikke så spennende lengere og ingenting som fenget de månedene.

Skrevet

mi bodde jo med vanja(Engelsk Setter) fra hentet hun som 9 uker gammel til jeg desverre måtte avlive Vanja (syk 12 år og 3 mnd gammel) etter 10 måneder sammen.

Hun sørget veldig i mange uker.Veldig dårlig matlyst,ville ikke leke noe særlig verken med folk eller andre hunder og lå nok ventet på at hun skulle komme hjem.Det tok faktisk 6 måneder før hun ville bruke matskåla hennes så satt langt inn ikke var hennes skål gitt.

Nå 4.5 år etter merker jeg enda at hun blir ekstra glad når møter Engels Settere;)

Skrevet

Merket veldig lite på Tesh da Cosmo ble borte, selvom jeg var helt knust og ikke orket å gjøre noen ting på flere dager. Hun tittet litt ut vinduet bare. Ikke reagerer hun noe særlig når Kua er borte innimellom heller.

Men hun blir helt vill når hun ser basenjier! Så hun husker han nok, på sitt vis :)

Kondolerer! :/

Skrevet

Kodak har så og si aldrig vært alene før, men det var ikke noe problem da Pia forsvant. Han stura litt ei uke ca også var det greit :) Med stura mener jeg at han var veldig rolig inne, lå liksom bare der, også gikk han et par runder og leta innimellom. Litt dårlig matlyst også, men han fikk bare ta den tia han trengte og plutselig en dag var han seg selv igjen, etter ca en uke :)

Skrevet

Merethe merket jeg ingenting på når Birk døde. Hun hadde vært alenehund før han kom i hus, men his forrige eier bodde hun i flokk. Overgangen derfra var også helt problemfri :)

Når Merethe ble borte mistet Harly matlysten en periode også var han veldig klengete på tur, holdt seg stort sett helt nærmt beina mine. Dette løsnet etter noen uker. Dagen vi kom hjem fra vetrinæren satt han lenge i sofaen å så ut i gangen, som om han ventet på at hun skulle komme inn døren.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Aris hadde levd med Xanto i 5 1/2 år da han døde. De første dagene (særlig på natta) var det helt grusomt - han gikk rundt i huset og lette etter Xanto, stakkars :( Men etter noen uker gikk det seg til, heldigvis. Får jo helt vondt av våre kjære når de sørger også..

Skrevet

Da Sonny døde forandret Aika seg. Hun var svært avhengig av Sonny og de var stort sett alltid sammen i 8 år. Aika mistet matlysta, lå ved utgangsdøra og snudde ryggen til oss i 14 dager og vandret rundt i huset og peip mens hun stirra ut vinduet og ned på plenen der Sonny ofte gikk for å tisse.

Så det var helt klart et savn for henne ja. Amigo var 2 år dengang og brydde seg overhodet ikke.

En par år senere var det Aika sin tur til å dø... og Amigo brydde seg heller ikke noe om at det var en mindre, men han har hele tiden vært vant til å være med på ting alene med meg (ettersøk, utstillinger, reiser) så kanskje det var derfor han ikke har reagert.

Skrevet

Her har det ikke vært noe leting, men hun hadde et par dager hvor hun spiste dårlig, og hun har - av alle ting - hatt en oppblomstring av sopp på potene. Jeg syns også at hun generelt har blitt roligere, men det kan like gjerne være alderen, hun er 3.5 år nå, liksom.

Skrevet

Jeg har aldri opplevd noen negative endringer hos den gjennværende hunden, tvert i mot. Men tror egentlig ikke noen av mine hunder har vært så avhengige av hverandre heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...