Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tragisk!

En på fb delte dette, hvor av en kommenterer at "hunder angriper ikke uten grunn, så jeg syntes ikke synd i henne". Hvafaen liksom! Kjente jeg skrev en lite hyggelig kommentar tilbake om respekt.. :sint_01:

Skrevet

Stakar barna. Oppleve noe så grusomt og så miste mammaen sin. Det er trist, og tragisk.

Og så vondt dte er å bli bitt av hund, stakar mammaen mens det hele pågikk. Så redd hun må ha vært også.

Skrevet

For et mareritt!

Jeg kjenner en som opplevde noe av det samme med sin hund - den bare "klikket" og anfalt mannen hennes og han ble ganske alvorlig bittskadet i armer og rygg (han prøvde å snu seg vekk fra hunden). Hun tok tak i halen på hunden og dro han gjennom hele leiligheten mens hun brølte at han skulle slutte.

Når de kom til "enden" var det som om det var skrudd av en bryter, og hunden var helt normal igjen.

Den ble naturligvis avlivet og obdusert - hjernesvulst.

En annen vennine med beardis - 11 mnd unghundtispe som plutselig bare løp bort til naboungen og gnagde stygt på armen/skulderen til barnet og hang fast der. Totalt uten forvarsel eller provokasjon, ungen var godt kjent med både hunder generelt og min vennines og venninnen min sto ute sammen med hundene når det skjedde.

Også den avlivet samme dag - ikke obduser med veterinæren sa det var relativt sikkert hjernesvulst...

Så jeg gjetter på noe tilsvarende som har skjedd, og så var det tilfeldigvis større hund i forhold til personen, hunden traff hardere/værre sted, ingen tilstede som kunne gjøre noe som helst for å avverge det, etc. Dvs en rad av meget uheldige tilfeldigheter som denne gangen ble fatalt.

Selvsagt ikke noe mindre grusomt av den grunn.

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Den første beardisen min fikk hjernesvulst. Begynte med at hun plutselig og uten noen som helst grunn angrep Diesel, skjedde til å begynne med sånn en gang i halvåret, så oftere og oftere, gikk løst på hva som helst om det var en sofapute som var nærmest. Det siste var at hun angrep og beit meg kraftig i beinet og når hun slapp var hun helt søvnig. Rett før jeg dro til veterinæren sto hun på andre siden av grinda til kjøkkenet og freste så fråden sto. Jeg gikk ut til hun roet seg og sønnen min og jeg reiste av gårde. Ikke morsomt i det hele tatt. Lar ikke være å ha beardiser for det. Dette sjedde i 2004.

Kjente en dame på 70-tallet som hadde verdens godeste schäfer som plutselig gikk løs på henne og nesten rev av henne armen. Dette kan skje hvilken som helst.

Skrevet

Vår første nuffe hadde også hjernesvulst. Han ble avlivet den dagen min far - som var den eneste hunden hadde respekt for - måtte forsvare seg med en stol mens hunden gikk rundt og markerte i hele huset mens han knurret. Han ble holdt i live altfor lenge egentlig, men vi var jo glad i han. Han kunne være verdens snilleste, før det plutselig bare mørknet fullstendig.

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Skrevet

Tragisk!

En på fb delte dette, hvor av en kommenterer at "hunder angriper ikke uten grunn, så jeg syntes ikke synd i henne". Hvafaen liksom! Kjente jeg skrev en lite hyggelig kommentar tilbake om respekt.. :sint_01:

øhh... jeg tenkte det samme som vedkommende...

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Det er nok ikke "normalen". Det er jo veldig mange hunder som blir født i løpet av året og det er ikke mange som opplever dette. Og det er vel heller ikke noen raser det er flere tilfeller enn andre. Har opp igjennom årene hørt om et fåtall som er rammet. Har holdt på med hund siden 1961 og fikk egen hund i 1964. Har vært aktiv i forskjellige hundermiljøer opp igjennom årene.

Skrevet
Det var jo et "modent" svar!

Jeg gidder ikke falle ned på ditt nivå og frastår derfor fra å svare...

Tja, hvis en gal hund dreper noen av dine nære, så er det ikke synd på de?

Edit: skrev feil ord

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Kreft er jo slett ikke ukjent på hund, så hvorfor ikke hjerne kreft/svulst? Det viser seg jo nesten alltid av de som obduseres etter slike totalt uventede raserianfall at det faktisk er svulster på hjernen til hunden.

Det er nok ikke "normalen". Det er jo veldig mange hunder som blir født i løpet av året og det er ikke mange som opplever dette. Og det er vel heller ikke noen raser det er flere tilfeller enn andre. Har opp igjennom årene hørt om et fåtall som er rammet. Har holdt på med hund siden 1961 og fikk egen hund i 1964. Har vært aktiv i forskjellige hundermiljøer opp igjennom årene.

Iom at altfor få obduseres kan man ikke gi tall for forekomsten av hjernesvulster. De man tror dør av x,y,z kan godt dø av hjernesvulst istedet iom at man ikke VET sikkert.

Skrevet

Tja, hvis en gal mann dreper noen av dine nære, så er det ikke synd på de?

Jeg så ikke at det stod at personen ikke syntes synd på dem,,,, Jeg så bare kommentaren "sånnt skjer ikke uten grunn"

Og med det mente jeg (og sannsynligvis vedkommende) :

At en frisk hund, som har blitt behandlet godt i sitt liv, ville aldri angripe på den måten...

Så enten så er det noe alvorlig feil med hunden, hjernesvulst eller lignende..

Eller så har denne hunden blitt behandlet på en forferdelig måte av familien, så det tilslutt ble nok for den... hunder som har blitt utsatt for nok vold, kan bli aggressive... Og det var sannsynligvis det vedkommende på fb siktet til!

Skrevet

Altså, personen skrev "Hunder angriper ikke uten grund så syndtes ikke synd i henne" og da tolker jeg det veeldig som hun liksom bare kunne takke seg selv fordi hun døde.

Skrevet

Uansett grunn, utrolig synd på både moren og barna. Skummelt å tenke på hvor stor skade en hund faktisk kan gjøre...

Skrevet

Jeg tenkte også hjernesvulst. Vi hadde en boxer/ støver mix når jeg var liten som fikk det. Hele kullet hadde det faktisk. Snakk om Dr Jeckyll og Mr Hide! Verdens snilleste Bonnie ble plutselig rasende ( på tapeten heldigvis) og ble leid raskt til vetten hvor hun fikk sovne inn og ble obdusert. Heldigvis kom det ikke på tale å kontakte atferdsterapaut eller prøve litt til før det var natta hund..

  • Like 1
Skrevet

Tragisk, stakkars barna som måtte se på dette her og leve med dette minnet fremover, og stakkars moren . Hadde selv en cocker for mange år siden som vi måtte ta pga hjernesvulst. Han kunne ligge i fanget mitt og kose seg, helt plutselig satt han i hånda mi så blodet spruta. Slikt kunne skje om jeg gikk forbi ham når han lå på gulvet og, helt plutselig satt han i beinet mitt. Syns det var veldig skummelt, for visste aldri når han ville klikke slik. Han var en relativt liten hund da, så tenk så skummelt når en stor hund blir slik som kan gjøre mye mer skade.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...