Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til flotte familiehunder med høy/middels intelligens?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og familien ønsker å ha hund, men på grunn av allergi er det begrensede raser. Vi prøver derfor å besøke ulike hunderaser for å teste den allergiske reaksjonen. Vi ønsker oss gjerne en familiehund med middels/høy intelligens. I og med at dette blir vår første hund så hadde vi også ønsket en hunderase som er lett lært.

Har dere noen forslag?

Gjør ingen verdens ting om hunderasen er energikrevende for vi er en familie som er treningsaktive.

Vi har forresten lest en del om pocket beagle. er dette en familiehund?

Skrevet

Har hørt om Beagle, men aldri Pocket Beagle... Men Beagle er jo uansett ein jakthund.

Men kva med puddel? Dei finst i forskjellig størrelse, er intelligente, og om ein ikkje ønsker alt pelsstellet kan ein fint barbere dei.

Skrevet

Jeg vil foreslå dvergpuddel! Herlige hunder, utrolig intelligente og lærevillige. Pelsstell..pffft..blir hva du gjør det til selv :lol: Kjør over med en pelsklipper eller ta den til en (snill!!)hundefrisør, så går det greit om du ikke ønsker toilette-60-klipp elns.

Skrevet

Hei!

Jeg og familien ønsker å ha hund, men på grunn av allergi er det begrensede raser. Vi prøver derfor å besøke ulike hunderaser for å teste den allergiske reaksjonen. Vi ønsker oss gjerne en familiehund med middels/høy intelligens. I og med at dette blir vår første hund så hadde vi også ønsket en hunderase som er lett lært.

Har dere noen forslag?

Gjør ingen verdens ting om hunderasen er energikrevende for vi er en familie som er treningsaktive.

Vi har forresten lest en del om pocket beagle. er dette en familiehund?

Hei!

Pocket beagle er nok ikke å anbefale. Det er en mote-ting å avle på små individer. Dette gjør man kun pga utseendet og resultatet blir dessverre ofte dårlig helse og temperament. De som avler på "pocket"-versjonene gjør det for å tjene penger. Det er selvfølgelig ikke bra.

Selv om en hund har høy intellegens betyr det ikke at den er lettlært. Det går mer på hvor førervennlig den er. :)

Ellers så ville jeg sett på Lagotto. Det er en herlig rase.

  • Like 2
Skrevet

Portugisisk vannhund eller puddel ville jeg ha sett på ift allergien.

De krever jo begge endel pelsstell, men om man ikke har ambisjoner i utstillingsringen så kan man holde de kortklippt :)

Skrevet

Ikke kjøp pocket beagle, gå for et standar individ av rasen i så måte. Og et tips, sjekk innavlsgraden! Er relativt vanlig med en litt over gjennomsnittet innavlsgrad på beagle pga liten populasjon.(Er i hvert fall det jeg fikk forklart.) Familiebikkja vår, beagle, har en innavlsgrad tilsvarende halvsøskenparring. Noe det også var. Han er delvis blind på ene øyet(fortykning i bakveggen i øyet eller noe), produserer for lite tåreveske og må dermed få øyedråper hver dag. Om dette har noe med innavlen å gjøre vet vi ikke, men veterinær mente det kunne ha me saken å gjøre.

Ellers er han en super hund som er meget glad i unger, kan bli noe voldsom i leking så han fungerer best med eldre barn. Men så har ikke vi lakt vekt på forsiktig leking heller, så dette kan sikkert trenes på om man får en hund me samme tendenser.

Er selv allergisk, men kan ha hunden hos meg så sant han blir badet med Petal cleanse shampoo noen dager før jeg henter ham og en gang eler to mens jeg har ham(spørs hvor lang periode).

Skrevet

Jeg har en historie med allergi som jeg bestemt mener er over etter en heller alternativ behandling (jeg vil ikke si at jeg er allergisk fordi ved å si det flere ganger begynner kroppen etterhvert å tro på det ;) ), og jeg kjenner to allergikere som helt fint kan ha dansk svensk gårdshund - den ene er faktisk oppdretter. Og dette er rasen jeg skal få.

De er litt små, men bortsett fra det er de så fine hunder at størrelsen ikke teller. Pluss at du får fordeler som gratis tur på bussen, den får være med inn på flere steder enn store hunder og ingen er redd for den.

De skal være supre førstegangshunder fordi de er lettlærte og energiske, men ikke på en sånn måte som kan slå feil om man ikke har mye erfaring. De kan være med på mye aktivitet, men om du er sjuk en dag ligger de lykkelig på sofaen med deg hele dagen og snorker. De er jevnt over barnevennlige og stort sett bare glade hunder. Kort pels gjør det lettere for noen allergikere og værre for noen, men som nevnt over kan Petal Cleanse være et supert alternativ. Jeg merker også at det klør mindre i nesa av nybada hunder enn de som har fått samlet opp fett i pelsen. Det er ikke ideelt, men jeg mener at relativt jevnlige turer i badekaret er akseptabelt hvis hunden bor inne og det holder allergi i sjakk.

Ellers er det sånne ting som at hund på soverom og kjøkken kan være lurt å unngå hvis det er latent allergi i hus. Og EFT-behandling kan virke dritsært, men det er verdt å titte på ettersom at jeg nå kan sniffe, snuse på og innhalere den røytende huskyen jeg bor med uten problemer :D Her om dagen fikk han tilogmed jobb som gråte-skulder og snytefille (en jobb han er veldig god på helt til han snur seg rundt og slikker seg på tissen før han vil slikke meg i ansiktet igjen... Delikat gutt, det der.. :lol: ) uten at jeg kjente noe som helst etterpå.

Men gårdshund altså, det er tingen. Jeg var veldig skeptisk først fordi den er så liten (og jeg egentlig er en spisshundperson), men nå har jeg passet en nesten hele sommeren og vært rundt og møtt andre, og jeg har bare falt helt pladask. De kan være med på alt og gjøre alt. Makan til potet skal du lete lenge etter, samtidig som at de er flotte førstegangshunder (kurs er et must uansett rase, da) og kan komme langt innafor sporter som lydighet og agility.

Skrevet

Jeg ville sett på storpuddel.

Skulle jeg hatt en "krøllerase", skulle det helt klart vært den. Har ingen personlig erfaring med rasen selv, men jeg jobber på en dyreklinikk hvor vi har mange innom, og de virker alle som fantastiske hunder gemyttmessig.

Jeg syntes rasen bare så teit ut tidligere, men etter å ha møtt så mange utrolig flotte hunder, har jeg virkelig begynt å like dem veldig godt ;)

Skrevet

En portugisisk vannhund er en særdeles intelligent rase, og krever sitt for å ikke bli en egen og stressa hund sånn rasen har utviklet seg. De må aktiviseres mentalt og fysisk og må ha konsekvent oppdragelse. Nå gjelder jo det mange hunder, men jeg tenker ikke at portis er ideelt for en familie som ønsker en hund med "middels intelligens". Den er krevende på mange sett!

Det er mange raser som ikke røyter og dermed går får å være allergivennlige. Du har jo flere mindre raser som er smarte hunder, men antakelig ikke like krevende. Bichon havanais, bichon frise, löwchen, dverg- og mellompuddel, kinesisk nakenhund osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...