Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlige trekk du ser på rasen din?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Da er det egentlig bare litt lite illustrerende bildeeksempler rett og slett :)

Tusen takk for svar begge to!

Jeg er ingen myndeekspert, men jeg ser forskjeller i hvertfall.

Ellers syns jeg Tulip har tatt opp GD bedre enn ha jeg ville gjort så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en hund av rasen Blanding, og det irriterer meg at det ikke finnes noen standard for hvordan de skal se ut. Se bare på disse eksemplene: Her har oppdretterne av denne rasen en j

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...

Posted Images

Enig i disse tingene. Syns også noen whippeter er for lavstilt.

Flere "show-greys" har som du sier gjort det bra på LC-banen, i motsetning til en del løps-greys, som kun er avlet for hurtighet, og ikke kondisjon og "agility". Jeg syns show-varianten er for stor og tung (i likhet med hjortehund og ulvehund, kanskje særlig sistnevnte), men det står ikke nødvendigvis så mye bedre til løpsvarianten - i en faktisk jakt, som er rasens opprinnelig bruksområde, tror jeg sistnevnte ville gjort det dårligst.

Men snakker du her ex race hunder,eller kun avlet for løp? En ex løps hund er veldig sjeldent skadefri,og har gått hele karrieren i venstresving. Så en slik har naturligvis et dårligere utgangspunkt enn en "ubrukt" frisk show hund. Jeg vet folk somhar overtatt rescue dogs som klager over stive,lite vendbare hunder,men det kommer jo mere av bruken enn avl. Samme på en løpshest. Har du gode eksempler på løps avlete ubrukte hunder som har problemer på kuppert LC bane?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hele avlen på boxeren er helt jalla. Om jeg kan kalle det det. De sliter med mye, knær, hofter, forkalkninger i ryggen, hjerte, epilepsi, allergi, kreft, u name it. Jeg har sett boxere på 45 kg som er noen late, dvasse drog (men også på 40kg som fungerer knall)

Bruksegenskapene er jo et tema for seg selv, som så og si ikke er et tema her i landet. Tror det sies at de har et stort aktivitetsnivå, men det har ikke jeg sett stort til, de er bare høyt og lavt, men ikke alle er spes utholdende av den grunn. De skal jo være en bruksrase, men det er fåtallet som MH tester hundene sine, noe som burde vært en selvfølge på rasen. Og sikkert 99,9% av de her til lands går som rene familiehunder. Folk rister jo bare på hodet når noen kommer og sier de driver med lydighet med bikkja, for det tror ingen at er mulig. Blah!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det absolutt ikke fysikken og helsa som begrenser bruken av dober.. Det er vel heller mangelen på egenskaper, som er påkrevd.

Egenskapene inni huet på bikkja skal jo være der, og er der på et knippe dobere - men det er altfor langt mellom dem, i forhold til antallet hunder. Sviktende mot er gjerne en lite attraktiv bivirkning når man avler ned temperament for å tekkes massene.

Men de sliter faktisk også rent fysisk. En dober holder sjelden gjennom en hel "karriere" i ipo før den får problemer med nakke eller rygg. Nå er vel ikke rasen som sådan avlet for flyveturer i skyddsen, men den burde allikevel være et trygt valg for skyddsarbeid. Er det NOEN rase som er skapt for slikt er det jo dober, sånn opprinnelig. Gruff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de sliter faktisk også rent fysisk. En dober holder sjelden gjennom en hel "karriere" i ipo før den får problemer med nakke eller rygg. Nå er vel ikke rasen som sådan avlet for flyveturer i skyddsen, men den burde allikevel være et trygt valg for skyddsarbeid. Er det NOEN rase som er skapt for slikt er det jo dober, sånn opprinnelig. Gruff.

Det fins ingen raser som er avlet for en god og lang karriere innen IPO. Ikke med de innhoppende og bittene (ikke minst mottakene) som er poppis nå. De fleste jeg vet om, rottis, Sch eller Malle har måtte pensjoneres ved 5-6 år alder ved mye trening innen bitearbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins ingen raser som er avlet for en god og lang karriere innen IPO. Ikke med de innhoppende og bittene (ikke minst mottakene) som er poppis nå. De fleste jeg vet om, rottis, Sch eller Malle har måtte pensjoneres ved 5-6 år alder ved mye trening innen bitearbeid.

Hehe, i forhold til dober vil jeg si at 5-6 år med mye trening høres ut som en ganske lang karriere ;)

For øvrig er det nok for tunge tak med de mottakene for en del tyngre rotter og sch også. Herregud, 45+ kg hund i fart som møter arm, det er litt belastning det... Men det er nå så sin sak. At flere raser blir belastet gjør det ikke bedre for doberens del. Den skal være en medium stor og atletisk hund, og burde definitivt være egnet, fysisk sett. Men de egner seg nok best til lp i dag, både mentalt og fysisk. Og det synes jeg er synd, rasens tradisjoner tatt i betraktning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Cairn terrieren får kortere og kortere snuteparti med mindre plass, og det liker jeg IKKE! Det er faktisk blitt helt normalt at de mangler et par tenner, pga de ikke har plass til alle. Min mangler TRE og hun har ikke plass til fler...

Og så er det noen som avler på lange kropper og korte ben, men dette er ikke et utbredt problem slik jeg ser det.

edit: for å ikke snakke om vekt.... vet om noen som har Cairn som veier 13 kg, rasestandard sier ca 6-8kg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På beardisen synes jeg man oftere ser litt "tvilsomme" temperament nå for tiden enn før, også på hunder som går i avl. Det er da hunder som er klart "skarpere" enn det man er vant til på rasen. Jeg skriver det i anførselstegn fordi jeg er litt usikker på ha som egentlig er problemet med dem - men det er hunder som gjør utfall mot andre og skikkelig kranglete hunder som gjerne starter en fight - og DET er totalt feil og utypisk for en beardis. Det er ikke lenger helt utenkelig å se beardiser som gjør utfall mot andre hunder rundt ringen, og det irriterer (og uroer) meg egentlig ganske mye.

Man har også (igjen) begynt å høre om hunder som svarer litt for hardt tilbake til eierne sine i stellesituasjoner (glefser) og sånne temperaments"greier" i oppveksten man ikke har sett eller hørt om på de siste 20 årene. Og de oppdretterne jeg vet har "sånne" hunder ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om det heller.

Rent eksteriørt og helsemessig er det lite gjennomgående problem på rasen og jeg er overbevist om at mulighten for å få en frisk og rask beardis er meget god uansett hvilken oppdretter man kjøper en beardis ifra.

Så hvis man bare greide å få oppdretterne til å se an temperamentene bittelitt, så er det ikke noe å klage på...

På boston terrier har jeg fulgt med alt for dårlig til å ha noen som helst oppfattelse av hva som er "rett og galt". Det enest jeg synes er rart er den enorme typeforskjellen som finnes der - alt fra bulldogaktige til pinscherlignende hunder, liksom. Men det er jo bare en smakssak hva man foretrekker, så det er jo egentlig helt greit.

Av gjennomgående eksteriøre feil vil jeg si at fronter MÅ jo være et "problem" - makan til steile fronter, liksom.. Men siden nærmest alle har det, så kan det såklart være at de egentlig skal være sånn, da - selv om nærmest alle dommere poengterer det som feil...

Så fullt mulig jeg må justere kravene mine litt hvis jeg noensinne skulle tenke på å bli oppdretter av den rasen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt OT da, og jeg skjønner hva du mener.

Men akkurat det du skriver her har skjedd meg mange ganger etter at jeg fikk Balrog.

Altså at folk stopper meg og er sånn 'wow' og de ser ikke Ellie engang om jeg har med begge. Da er det sånn 'så flott han er' 'så uttrykksfulle ører' 'så fin farge' osv.

|

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av at han er gjennomført brun med brun snute og brune lepper. Hadde moro av min franske sjef som har designer-klær -vesker -sko etc som brennende interesse. Hun sa "man skulle tro han var designet av Louis Vuttion, han er jo så gjennomført" (Og vuitton eller hva han heter, er visst en eller annen veldig anerkjent et-eller-annet designer.. vet ikke om det er klær sko eller vesker..) Selv synes jeg kelpien er en fantastisk vakker hund med med sin hyperfunksjonelle form, ingenting overdrevet, ingenting underdrevet - her er den spreke allrounderen i en kropp som er velproporsjonert og ser sunn ut. Og det var OT ja.

Jeg har dog lyst å si noe positivt jeg, vedr basenjier. Mitt inntrykk er at det gradvis skjer en labradorifisering av dem, og det tror jeg er svært positivt for rasen. Riktignok tror jeg muligens en del veldig fasinerende urhund-trekk går tapt ved det, men hvor lenge skal man holde på primitiv-status når den tross alt har funnets i vesten siden etter annen verdenskrig. Da er det viktigere at den fungerer i samfunnet slik det er, ikke at den er skrudd sammen til overlevelse som halv vill i primitive afrikanske landsbyer (som vel knapt nok finnes lenger slik de var). Jeg synes også det gjøres en del veldig bra jobb i forbindelse med rase-sykdommene. Så her skrytes det ja!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av at han er gjennomført brun med brun snute og brune lepper. Hadde moro av min franske sjef som har designer-klær -vesker -sko etc som brennende interesse. Hun sa "man skulle tro han var designet av Louis Vuttion, han er jo så gjennomført" (Og vuitton eller hva han heter, er visst en eller annen veldig anerkjent et-eller-annet designer.. vet ikke om det er klær sko eller vesker..) Selv synes jeg kelpien er en fantastisk vakker hund med med sin hyperfunksjonelle form, ingenting overdrevet, ingenting underdrevet - her er den spreke allrounderen i en kropp som er velproporsjonert og ser sunn ut. Og det var OT ja.

Og det samme med Opsis! Går jeg gjennom Oslo S blir jeg minimum stoppet tre ganger. Hvem skulle trodd det, hun ser da bare ut som en helt valig brun hund? Men jeg skjønner dem godt jeg altså. :ahappy:

OT

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men pelsen deres er jo ikke brukenes til vanlig tur i skauen en gang. Den er jo kun brukenes til turer på asfalten og løping rundt ringen. Det floker seg av ingenting. Da kan den ikke en gang brukes som vanlig familiehund med mindre du trives med å kun la hunden din gå på grusstier eller asfalterte veier. Uansett om dere mener det går helt fint, så mener jeg som sitter her med en cocker, som går turer med henne, som ønsker å trene spor med henne, at denne pelsen er et problem.

Og igjen, det står i standaren at de ikke skal være "for rikelig pelset". Dagens utstillingscocker er for rikelig pelset.

Helt enig i at cockeren har fått for mye pels opp igjennom åra, den blir mer og mer lik sin amerikanske fetter i pelsmengde,- og slik skal den ikke være.

Man skal heller ikke "måtte" kjøpe jaktvarianten om man vil spore/bruke den, det skal være mulig å kombinere utstilling og annen aktivitet.

Jeg har også hørt om dommere som snakker om det, håper at det kan gå i riktig retning en dag (selv om jeg ikke har helt "trua").

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Melvin er jo ikke gamle gutten, hvor mye veier han nå? Trym lå under maksvekta når han var halvannet år, fra 18 mnd til 3 år la han på seg 2 kg, kun i bredde.

Neida, det er sant det. Han er ca 8,5 mnd og veier rett under eller ca 12 kg. Ikke synes jeg han er lettstressa eller overseksuell heller, men klart, det kan jo sikkert dukke opp. Ser ikke for meg at stress skal bli noe problem da. Han har massevis med motor og energi, men er veldig flink til å ta livet med ro også. Er mer det at folk ikke synes han likner en staff, får spørsmål om hva han er blandet med feks.. Hehe. Han er veldig slank og har kanskje litt lenger bein enn de fleste jeg ser rundtomkring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Curlyen lider samme skjebne som de andre retrieverne og er i ferd med å bli alt for tung i mine øyne. Curlyer skal være lette i kroppen, med godt opptrekt buk. En del av de hundene som stilles i Norge og resten av Skandinavia i dag er alt for store og tunge i kroppen. Blant annet er det ett par curlyer i Norge i dag som veier over 50 kg, som gjør det bra på utstilling. Dette er ca. 10 kg tynge enn jeg personlig synes de bør være, og ganske mange cm for høye er de også.

Ellers er det en del på mentaliteten på curlyer også, mange av de er ganske sky og sliter en del med litt sosiale brister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel kun riesen jeg kan si noe om, og da går det på det mentale, det er blitt en utstillingshund først og fremst. De har ikke lenger motoren til å holde i konkuransesettinger. Noen hederlige unntak finner man selvsagt, men det er ikke en rase folk med ambisjoner vurderer særlig mye lenger. Jeg er heller ikke den eneste som synes de begynner å bli for pinglete mentalt.

Helsemessig så kommer det vel mer spondylose, men ellers er helseissuene ganske godt kartlagt. Og jeg syns ikke riesen har noen store konstruksjonsmessige problemer. Med unntak av min egne svært så kuhasede unge dame. :lol:

Edit: Legge til at jeg kun snakker om den sorte riesenvarianten, SP har endel andre issues, men jeg har ikke satt meg godt nok inn i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Sheltien så liker jeg minst det at folk avler på nervøse hunder. I rasestandaren står det at Sheltien skal være RESERVERT overfor fremmede, men aldri nervøs. Igjen, reservert, IKKE nervøs.

Jeg syns det virker som om det er endel som oversetter det i sitt eget hode, til at hunden kan være engstelig av seg. Det er synd, da det er mange som ser på sheltien som en nervøs pingle :( og mange av dem er jo det også dessverre...

Når det gjelder BC så liker jeg ikke at det dukker opp OCD overalt. Sitter selv her med en nyoperert 7 mnd gammel valp. Jeg syns generelt at det er for lite krav til helsetesting av BC her i Norge. Nå er jo HD-kravet tatt bort også.

Utseendet og ekstriør gidder jeg ikke gå inn på engang :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Enig med mange her. Engelsk cocker har for mye pels og av dårlig kvalitet. Det bryter med rasens historie og formål. De fleste cockere elsker å være ute i skauen og de elsker vann, så det er direkte kjiipt for dem å ha så lang pels. Vi klipper og klipper (med kjøkkensaksa), men det floker fremdeles. Og det klør. Og det tar lang tid å tørke. Hunden vår elsker å være ute, men når han kommer hjem henter han håndklet selv og tigger oss om hjelp til spesielt ørene. Det er ikke bare i skog og mark pelsen er ubrukelig. Vi bor i byen og pelsen samler alt mulig støv og dritt og søle. Kanskje vi har vært spesielt uheldige med kvaliteten. Som sagt, jeg bruker kjøkkensaksa og ut i fra rasestandarden er han vel totalt skamklipt, men vi får allikevel utrolig mange komplimenter både fra hundeeiere og fra amatører om at han er en utrolig vakker og fin hund. Der vi bor ser jeg mange utstillingsklipte cockere, og personlig synes jeg det er stygt. De ser ut som brannmaneter der de sveiper over bakken, bare med en sånn pinnehale stikkende opp :-)

Selv om få bruker utstillingscocker til jakt, så bør jaktegenskapene være en del av rasens personlighet. Dessuten var cockerens måte å jakte på noe som gjorde den populær som selskapshund til å begynne med. Jakt- og selskapskvalitetene går liksom hånd i hanske på den idelle spanielen. Fordi de jakter så nært jegeren, holder god kontakt og er sosiale. Går ikke på jakt selv, men elsker at cockeren min liver til på ute i skauen.

Da vi skulle velge rase valgte jeg cockeren til tross for utseendet, jeg fant rett og slett ikke raser med praktisk pels/kortere ører som hadde de samme egenskapene: Vennlig, sosial, kosete, fleksibel i forhold til aktivitet, men med stort potensial i forhold til lydighet, agility, spor, uteliv. Please enlighten me:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På aussien så synes jeg det virker som at spondylose og allergier blir mer og mer vanlig.

Oppadstående ører.

Tunge ''labrador'' henge ører.

For lette ører.

For tung eller for lett benstamme, mange som ikke forstår at rasen skal være moderat bygget.

For mye pels, aussien skal ikke ha collie frisyre.

Svære tunge hanner.

Små snipete tisper.

Avfallende kryss/lavt ansatt hale.

Dårlig overlinje som krummer seg i trav.

Haleknekk.

Tannmangel.

Dette er vel ikke veldig vanlige feil, men det er ting jeg selv har bitt meg i merke når jeg har vært på utstillinger.

Når det kommer til gemytt så virker det som at mange tror at stress er synonymt med viljen til å kunne arbeide en hel dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Synes godt Boston Terrieren kunne hatt snute som på 30-40-tallet. Den har krympet noe veldig. De hadde kort snute da også, men nå er det snart ikke mer igjen. Dette medfører ofte pusteproblemer og er, slik jeg ser det, det største problemet for hundene av rasen. Mye annet er ting de kan leve godt med, men de må kunne puste...

Hellende rygg (skal være rett, og jeg synes de som ikke er ekstreme er finest. Pluss at det står i standarden)

Overvinklede bakben. Da synes jeg det er bedre med for lite vinkler, selv om det er det som blir slått ned på i ringen.

Rund skalle (denne skal være flat)

Noen er "bulldoggpreget" og noen er lettbente "terriere", så det er lite enhetlig. Jeg foretrekker en terrierkropp foran en bulldogkropp, og et moderat bulldogghode foran et terrierhode (kort snute, firkantet hode og snute, ikke snipete, men med den flate terrierskallen), men rasen er en mix av de to, så det er naturlig at det kommer fram begge typer. Så lenge noen oppdrettere avler på den ene typen og noen på den andre vil det nok fortsette å være stor variasjon.

Burde rasen vært mer homogen etter 150 år, eller er det naturlig at det fortsatt er stor variasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men sist så ville ikke vetrinæren ta biopsi fordi de da kan stikke akkurat på det området som det ikke er ondartet. Og motsatt. Måtte operere den bort også vet man om den er godarta eller ondartet.
    • Hei og hopp. jeg skal bytte for til min 10 mnd gamle finske lapphund. Hun er ekstremt sensitiv i magen, får lett diare. Ønsker et skånsomt og selvfølgelig næringstett for. Har per nå Purizon, og har vært fornøyd med det. Men tenker å prøve noe annet og se om magen blir mer stabil da. Vurderer enten Markus Muhle eller Købers. Har noen noen erfaringer med disse formerkene til sensitive hunder? setter pris på alle svar!:)
    • Nå tviler jeg på at det er spesielt farlig, hvis det var vanlige, små muffinspapir. Bare følg med på allmentilstanden. MEN, når det gjelder slike medisinske spørsmål om ting som kan være farlige så bør du alltid kontakte veterinær heller enn et tilfeldig nettforum, facebook, eller tilfeldige folk. Ta en telefon og spør, det kan redde livet til hunden din.
    • Hunden min klarte å spise tre muffinspapir i går når jeg var på toalettet.. papiret var soggy og mykt, men jeg blir jo bekymret. Hun har ikke kastet opp og bæsjet to fine bæsjer i dag . Formen hennes er også helt normal. Men hun hikket både i går og i dag, og jeg har aldri lagt merke til at hun har hikket før. Noen her som har erfaring med hund som har spist muffins/bakepapir😅 er det noe som pleier å komme ut av seg selv? Eller løses lett opp i magen? kan legge til at hun er bare 3.7 kg så ikke den største hunden.
    • Mitt inntrykk med working cocker er at de er slitsomme arbeidsjern med lite ro i kroppen. De vibrerer av energi. Kjøp deg en vanlig cocker og klipp den ned/ikke barber. Men vil ikke du ha en pelshund er det ganske safe å ikke kjøpe pelshund..  Vil ikke du ha jakthund... ikke kjøp en jakthund.  Ganske enkel matte    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...