Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste måte å beskytte seg mot løse aggressive hunder


Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir skikkelig Tante Grusom og gjør det KLART at jeg ikke vil ha bikkje-kreket dems bort til oss :angry: de fleste skjønner klart og tydelig hva jeg mener ;)

Er ikke eier å se eller de er for langt unna (og har NULL innkalling på hunden) så har det hendt jeg har tatt tak i hunden eller holdt den borte ved å holde beinet mitt ut mot den (ikke sparket, men hatt beinet mot bare).

Jeg har funnet ut at jeg gidder ikke se ann situasjonen lenger, Chicka sosialiseres ikke med ukjente hunder på tur pga fryktaggresjon (hun ar sine venner som vi går tur med hver dag, det er nok), jeg sier i fra med en gang jeg ser en hund komme mot oss at min er IKKE grei med andre hunder og at jeg ikke vil ha deres hund opp til oss.

Hører man ikke hva jeg sier så blir jeg :sint_01: :sint_01: :sint_01: JEG bestemmer hvilke hunder MIN hund skal hilse på.

  • Like 1
  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Paraply er veldig effektivt. Når det kommer uvelkomne som du ikke har spesielt lyst å la dine få noe nærkontakt med, så slår du opp paraplyen mot dem, og så er dine beskyttet bak paraplyen...

Skaff dere en stor skummel Grande, så er det ytterst få hunder som tør å komme bort! Spesielt viktig er det å IKKE lære Granden å oppføre seg pent når det kommer andre hunder, la granden buse på og hu

Jeg blir streng om nødvendig, og det har fungert sålangt. Men sist gang det kom to bikkjer mot oss, hissa jeg nok Grim mer opp. Men dette var også uoppdragne unghanner som han ikke tåler trynet på fra

Skrevet

Jeg har hunder med jaktinstinkt som både får brukt instinktene sine og som jeg veit hvordan jeg skal håndtere. Du forenkler ganske kraftig hvis du trur at det hindrer dem i løpe etter andre hunder (for å leke, men også for å monge seg innimellom) dersom de får sjansen. virkelighetsorintering.no på deg også! ;)

Jobber med saken. :)

Hehe ja greit nok det, men jeg tror att hunder med sterke jakt instinkter har større potensiale til å løpe for å "ta" en annen hund, evt hunder med store kamp instinkter da. :) Men jeg mener ikke å utelukke andre hunderaser eller noe slikt, alle hunder kan gjøre noe slik i visse situasjoner! :)

Det varierer fra hund til hund og alt det der også da selfølgelig ;)

Skrevet

Jeg vet ikke jeg, men jeg tramper i mellom og sier "ha deg vekk" OM det skulle skje. Av en eller annen grunn møter jeg ytterst sjeldent på dette problemet, så jeg skjønner ikke helt hvor dere bor som opplever slikt her i Oslo. Her på vestkanten, hvor kollenmarsvinene florerer løse i hopetall møter vi sjeldent på hannhunder som er kranglete. Møtte en hoffe her forleden og den hadde litt usnakket med Asti, men da ropte jeg inn Asti og problem løst.

Nå kan nok dette ha noe med at jeg har schæfer å gjøre, men også med bc'n møtte jeg på lite slike problemer. Nå spiste han andre til middag selv, men om det skulle komme til å bli bråk, noe det sjeldent gjorde, så gikk jeg i mellom, skilte og fortalte de begge at slik oppførsel kunne de drite i, så gikk jeg videre med mine hunder.

Skremmer gjør jeg i hvert fall ikke! Det kan virke mot sin hensikt. Jeg viser meg da like svak som min dustehund er ;) Jeg er den store tøffe som fikser slik på en rolig måte jeg. Det er nå min tanke, mulig den er feil

  • Like 1
Skrevet

Fibi ble flydd på to ganger av en nabotispe på Abildsø. Første gangen kom hunden jumpende over gjerdet fra hagen sin og fløy rett på. Andre gangen skjedde det samme, men da var jeg klar over at det kunne skje, så jeg bråsnur meg og BRØLER til bikkja og tramper et hardt skritt mot henne med mine hunder bak meg. Hun stikker halen mellom beina, piper og løper hjem. Siden holdt det å kremte til henne.

Så flytter vi ut på landet og jammen får noen naboer her seg en lapphundsak som ikke er riktig navla. Hun har også flydd på Fibi to ganger og Ia har måttet ordne opp, fordi eieren av lapphundsaken aldri har hatt hund før og ikke aner hvordan han skal få bikkja si vekk. (Tror de driver endel samtaleterapi :huh: ). Tredje gangen bikkja kommer brasende ut av skauen og rett mot våre, bruker jeg det gamle trikset og bråsnur mot henne og vræler med et svært tydlig kroppsspråk. Bikkja spurta tilbake der hun kom i fra.

Målet for meg i sånne situasjoner er å unngå at mine hunder blir skadet. De går i bånd og det er spiller ingen rolle for meg om Fbi har bjeffet på den hunden før, så den syns den har rett til å ta henne, eller hva det nå er. Mine hunder = mitt ansvar og de skal ikke sloss. Nå har vi jo en sekskilos hund med på turen og jeg merker at det blir ekstra viktig å unngå at en feig f a e n flyr på henne, fordi det er enklest.

Den lapphundsaken er superhappy for å se meg når jeg kommer uten hunder, så så innmari traumatisert tror jeg verken den eller våre hunder blir. Slossing er mer traumatiserende, uansett.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har opplevd et par ganger at ufine hunder har kommet bort. En gang en stor hund som kom gående rett på oss med lite trivelig kroppspråk og knurring, da brøla jeg og trampa i bakken så han snudde.

Andre gangen kom det en hund løpende på oss bakfra og jeg fikk ikke hindret den i å komme helt bort, så da "slengte" jeg Felix bak meg og tok tak i nakkeskinnet/halsbåndet på hunden, snudde han rundt og ba han gå hjem.

Skrevet

Pussig at jeg så denne tråden nå...

For 10 min ringe en venninne meg helt hysterisk og måtte ha tlf til en veterinær med døgnvakt... Hun hadde vært på tur med bikkja si, og fra intet hadde det kommet en løs stor Rottweiler og angrepet hunden hennes...

Hunden ble skambitt, med et digert kjøttsår og huden henger...

Hadde noe skjedd meg, så hadde jeg gjort det som trengtes for å redde hunden min, ble jeg bitt...so be it! :)

Skrevet

Det beste er å ikke reagere noe før det trenges. En stor hund som ser blodtørst ut trenger ikke være det. Så det beste er å gi hundene en sjanse om du vet din egen er trygg på andre hunder. Jeg tror ikke det går ann å forsvare seg så mye om du har med en annen hund, men om den virkelig er ute etter hunden din og hunden din er lett nok så er det beste å løfte den opp og snu seg vekk ifra den andre hunden, men det hvis den virkelig skal ta hunden din. Er hunden din stor og i klypa på den andre så er det alltid en sjanse for at du vil få den hel ut av situasjonen så hva du bør gjøre kommer helt ann på situasjonen, husk å hold deg rolig og ikke hiss situasjonen opp mer enn den er, løs dem på en rolig måte.

  • Like 1
Skrevet

Er flere ganger jeg direkte har stått foran min egen hund for å "skjerme" han mot løse enten ALTFOR viltre hunder som ser at min ikke er med i det hele tatt eller som virker direkte aggressive, og makan så lei jeg er mennesker som slipper løs hundene sine som de vet ikke oppfører seg blant andre hunder og atpåtil har 0 kontroll selv, forstår virkelig ikke at de tør. Denne måten holder selvsagt ikke lenge, men om eier kommer ganske hakk i hælene, oppstår det en direkte farlig situasjon kan jeg selvsagt løfte opp min egen, men det gjør jeg ikke med mindre jeg må.

Skrevet

Pussig at jeg så denne tråden nå...

For 10 min ringe en venninne meg helt hysterisk og måtte ha tlf til en veterinær med døgnvakt... Hun hadde vært på tur med bikkja si, og fra intet hadde det kommet en løs stor Rottweiler og angrepet hunden hennes...

Hunden ble skambitt, med et digert kjøttsår og huden henger...

Hadde noe skjedd meg, så hadde jeg gjort det som trengtes for å redde hunden min, ble jeg bitt...so be it! :)

Huff, ikke noen morsom situasjon overhodet, håper det går bra med den lille hunden!

Hendt meg også, med en løs Newfoundlanshund, og da måtte jeg selv gå i "angrep" mot den digre hunden for å få han til å slippe min, ellers hadde hunden min vært død. Jeg ble bitt selv siden jeg slo eller sparket den andre, men det var overfladisk iforhold, og man tenker jo ikke på seg selv når man ser sin venn i nød.

Noen hundeeiere ødelegger virkelig så mye for mennesker og dyr rundt seg ved å ikke ha kontroll overhodet..

Skrevet

Jeg bare sier fra om at det går greit, mine hunder ordner opp og lager kjøttdeig av den andre.

Da kommer eieren løpende fort som **** for å hente bikkja si.

  • Like 2
Skrevet

Jeg bare sier fra om at det går greit, mine hunder ordner opp og lager kjøttdeig av den andre.

Da kommer eieren løpende fort som **** for å hente bikkja si.

Noenganger skulle jeg ønske at Aikos utseende sto i forhold til mentaliteten hennes, sånn at kanskje også jeg hadde fått den reaksjonen, hehe. Men samtidig så vil jeg jo ikke at hun skal føle at hun må være streng, heller.

Jeg har forøvrig fått et svar på hvorfor Imouto har vært så innmari PÅ andre hunder som stopper opp og glor i det siste. Hun fikk sin andre løpetid i dag, og jeg husker at også Aiko var ille på fiksering på andre og vanskelig å bryte på det da hun var yngre i forbindelse med løpetid. Jeg har begynt å gå med ball i lomma, for da husker nemlig knertis at hun er en ganske vanlig hund. :P Jeg har tidligere ikke villet ha med ball på tur i frykt for at de møtende hundene skal like baller enda mer enn det mine gjør, men jeg viser den bare fram i skjul uten å pipe med den, og så går vi derfra. Jeg har fortsatt til gode å bli angrepet mens jeg er på tur med begge to, gudskjelov.

Skrevet

Jeg bare sier fra om at det går greit, mine hunder ordner opp og lager kjøttdeig av den andre.

Da kommer eieren løpende fort som **** for å hente bikkja si.

Jeg sier også noe lignende til eiere.

Som regel i "hvis du vil at hunden din skal få bank så vær så god".

Idag feks så gikk jeg tur sammen venninnen min og hunden hennes, da kom et en doodle hund i 120 bort til oss.

Chicka viser med en gang "LIKER IKKE" og hun blir tatt i bånd og vi roper til eier om hun kan kalle inn hunden sin.

Eier gidder ikke å høre før vi blir litt sinna og ber hun ta inn hunden sin i bånd PRNTO, vi vil IKKE ha hunden hennes bort til oss.

Gjett hva som kommer ut av bærumsfruen; "det er ikke båndtvang nå", da sprakk det totalt for meg og hun fikk hele leksen om innkalling og vanlig høflighet når man møter andre hunder på tur, hun ble litt snurt og gikk videre avgårde med hunden i bånd.

  • Like 1
Skrevet

Beste måte er å prøve å unngå å møte dem - men når man ikke kan det så stiller jeg meg hvertfall mellom dem og mine, og forteller klart og tydelig at hvis du skal yppe med mine må du yppe med meg først.

Ilunga ble overfalt av en løs akita en gang, jeg oppførte meg pedagogisk riktig, slapp Ilunga og regnet med at det ville "ordne" seg. Akitaen var en voksen hanne, Ilunga var ti måneder tror jeg. Og Ilunga var veeeldig underdanig. Akitaen synes ikke det hjalp å være underdanig, så han skulle drepe Ilunga han. Og da skjer det noe oppe i hodet på meg altså, jeg går i full combat og forteller møkkabikkja at jeg skal rett og slett drepe han med mine bare hender, henge han på husveggen etter en viss kroppsdel eller fler, kvele han skikkelig sakte, og kom igjen din dritt!! osv. osv. Og det rare er at beistet stakk! Juhu!! Dette var ved påsketider, det var møkkavær, men jeg tror ikke det var et vindu som var igjen i den gata vi gikk...

Ilunga var relativt uskadet etter episoden, tror vi sydde tre sting. Men tre minutter etter at beistet stakk så kom jo reaksjonen til mor, tenk om han hadde svart på utfordringen min! Da hadde jeg jaggu liggi der med en american akita over meg... gulp...

Etter denne episoden lar jeg aldri mine få lov å "ordne" møter - jeg gjør det. Og Ilunga gikk i intensiv spisshund-terapi noen ganger, så var han over den episoden :).

  • Like 1
Skrevet

Jeg klarer ikke å lese hundene som kommer bort til meg med 100% sikkerhet. Det er noen som har kommet i full fart mot valpen min og da har jeg beveget meg så godt jeg kunne mellom de to hundene for å beskytte min egen.

Det der med at "min hund er tøffere enn din" skulle jeg ønske alle kunne si, men stemmer jo ikke :)

Hvordan bryter man best opp en slåsskamp? Hvis en annen biter tak i din?

Skrevet

Jeg klarer ikke å lese hundene som kommer bort til meg med 100% sikkerhet. Det er noen som har kommet i full fart mot valpen min og da har jeg beveget meg så godt jeg kunne mellom de to hundene for å beskytte min egen.

Det der med at "min hund er tøffere enn din" skulle jeg ønske alle kunne si, men stemmer jo ikke :)

Hvordan bryter man best opp en slåsskamp? Hvis en annen biter tak i din?

Planen min: Hvis det er hannhund så tar du nøttene. Ellers så ville jeg gitt fra med mye lyd(så de kanskje visste jeg var i nærheten) tatt en hånd på hvert lår og vippa bakparten til hunden oppover. Det er ihvertfall planen. Når det skjer så griper jeg derimot instinktivt etter nakken. Men jeg har aldri måttet bryte i en skikkelig slåsskamp.

Skrevet

Jeg er visst ganske skremmende sånn uten paraply eller noen ting. Jeg bare brøler og går rett i mot med stor fart. Enda ikke én hund som har turt å gå på oss :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg sier også noe lignende til eiere.

Som regel i "hvis du vil at hunden din skal få bank så vær så god".

Idag feks så gikk jeg tur sammen venninnen min og hunden hennes, da kom et en doodle hund i 120 bort til oss.

Chicka viser med en gang "LIKER IKKE" og hun blir tatt i bånd og vi roper til eier om hun kan kalle inn hunden sin.

Eier gidder ikke å høre før vi blir litt sinna og ber hun ta inn hunden sin i bånd PRNTO, vi vil IKKE ha hunden hennes bort til oss.

Gjett hva som kommer ut av bærumsfruen; "det er ikke båndtvang nå", da sprakk det totalt for meg og hun fikk hele leksen om innkalling og vanlig høflighet når man møter andre hunder på tur, hun ble litt snurt og gikk videre avgårde med hunden i bånd.

Det er veldig ofte doodler som kommer bort til oss også! Enten det eller settere, eller små hissige terriere.

Resten av rasebefolkningen har noe mer styring virker det som..

Skrevet

Det er veldig ofte doodler som kommer bort til oss også! Enten det eller settere, eller små hissige terriere.

Resten av rasebefolkningen har noe mer styring virker det som..

Nå er jeg skikkelig fordomsfull mot doodle-eiere, men det får så være: Doodler er en så innmari glad og omgjengelig rase, veit du! :rolleyes2:

Jeg er visst ganske skremmende sånn uten paraply eller noen ting. Jeg bare brøler og går rett i mot med stor fart. Enda ikke én hund som har turt å gå på oss :)

Hvis schäferen din ser sånn nogenlunde lik ut som på avataren din, så skjønner jeg det, du... :P
  • Like 1
Skrevet

Det er veldig ofte doodler som kommer bort til oss også! Enten det eller settere, eller små hissige terriere.

Resten av rasebefolkningen har noe mer styring virker det som..

Chicka har noen doodler som hun kan leke med her på ballerud golfbane, men et er liksom de faste gutta hennes, denne møtte vi rett ved gravlunden ved godthaap (ved det lille søte huset før nedoverbakken ned til pilgrimsleden).

Og for å være helt ærlig så var denne så utrolig jævli i pelsen at jeg hadde ikke latt Chicka leke med en heller dersom hun hadde vist at hun ville det, ser for meg ting og tang som krøp oppi der, hele hunden så uappetittelig ut :x mens damen hadde flott dyre bærumdame klær... :aww:

Settere gjør meg ingenting å møte løse, de virrer bare rundt allikevel og hilser veldig skjelden.

Terriere som kommer bort er ikke stas, de liker ofte Chicka og visa versa :poke:

Skrevet

Oj - mange svar! Det med å kaste godbiter har jeg aldri tenkt på før - og skal huske, men det funker vel mest på hunder som ikke er sinte..

Det er ikke noe problem å ta den andre hunden i bånd hvis du har god lydighet på dine eller vet de viker unna. Jeg gjorde det stadig vekk når jeg møtte sånne situasjoner med Loke, men jeg visste jo at han ikke angrep. Det er bare å ha båndet klart og å gripe tak i dyret når det er helt borte hos din hund og de " stivner" . Men da må du ha en hund du har kontroll på som sagt ( jeg hadde jo ikke det med Loke, men han var grei :P ) og siden du har fått deg bårder cålli regner jeg med du har stålkontroll? :P

Spørs om jeg ikke går for den å ta den andre hunden i bånd neste gang, så får mine klare og holde seg unna..Synd man ikke kan ta generalprøver på sånt. Ingen av dem angriper, men Lux vil gjerne ha hunden vekk fra meg og andre hunden - og hjelper gjerne til med noen glefs :P

Flytt fra Oslo davel :D

Ja, flytt tilbake på landet! Skal vel det engang, men ikke sånn i nærmeste framtid :P Er ikke sånn at vi har flyttet til Oslo og plutselig blir overfalt av aggressive hunder, men det er mye løshunder her, og noen er definitivt ikke trivelige. Jeg vil selvsagt unngå at mine hunder blir utsatt for noen skremmende episoder, sånn at de ikke får noe behov for å bli sinte på løshundene som er ok..Da kommer det til å bli slitsomt å gå på tur her!

Skrevet

Hvis schäferen din ser sånn nogenlunde lik ut som på avataren din, så skjønner jeg det, du... :P

Haha, dessverre var det bare et (u)heldig øyeblikk :P

Skrevet

Det kan også virke som det er et langt større problem i Oslo vest enn Oslo øst hva gjelder løse dustehunder.

  • Like 2
Skrevet

Kan jeg ikke tenke meg. Jeg er aldri i Oslo vest, men har opplevd utrolig mange løse dustehunder/teite eiere uten kontroll i Oslo øst, Oslo sentrum.

Nå må du ikke ødlegge "vi som liker å hate nesten hva som helst" mulighetene her, da :D

Skrevet

Den kom en løs elghund løpende til oss idag når vi gikk tur på veien. Jeg bare gav Chanti lengere bånd og hun løp rett i den hunden og skremte livskjiten ut av den. Så den hendelsen gikk jo greit. Fikk nesten litt dårlig samvittighet etterpå, fordi egentlig ville den vel bare utforske, men hvem vet, jeg visste jo ikke hvordan den var.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...