Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal, skal ikke? Jobb dilemma!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har idag vært på intervju på en jobb jeg tror ganske sikkert at jeg får.

MEN.

Jeg ELSKER den andre jobben min, den er utfordrene, innenfor hva jeg vil bli når jeg blir stor (høhø) og arbeidsmiljøet er supert. Problemet er at jeg går i turnus som ikke gagner hundene noe særlig. Annenhver helg er jeg nødt til å ha hundepass eller ha dem med i bilen (ikke som bare er "greit" på vår og høst). Jeg jobber privat som tilsier at jeg ikke får sykepenger/pensjon/feriepenger. Nå jobber jeg ettermidager to dager i uken og annenhver helg. Dvs, egentlig mye fritid, men på feil tidspungt i forhold til et sosialt liv utenom. Jeg får praksistimer som hjelper meg å komme inn på vernepleien om 5 år (etter 25års regelen, søker da på vernepleien på real.)

Den nye jobben er i telefonsalg, lønna er god med mulighet for MYE provisjon. Penger er ikke det viktigste, men jeg vil ha tryggere rammer med sykepenger osv, pluss at det er fast timeslønn. Det er en fulltidsstilling fra 8 til 16 hver dag, ergo mer rutine for hundene, jeg har fri i helgene og på ettermiddagene (så får jeg vært mer sosial og ikke minst har masse tid til hundetrening).

Så, O store sonenorakel.. Hjelp meg å velge rett?

Jeg er fortsatt ung, og har god tid til å utdanne meg. Og forhåpentligvis får jeg helgejobb, som etterhvert kan utvides til fast stilling på en eller annen bolig/institusjon som jeg kan bruke for å komme inn på skolen om 5 år. I verstefall får jeg ta studiekomp. og søke på vanlig grunnlag.

Skrevet

Du kan ikke velge jobb ut fra hva som gagner hundene, vet du! Du må ta ut fra hva som gagner deg og hva du synes er mest interessant og givende :) Å ha dem med i bilen går helt fint, bare kle på dem dekken og legg et pledd over buret, så greier de seg helt fint. Selskap har de i hverandre også, så det er ikke noe problem, tenker nå jeg. Vil du bli vernepleier kan du ikke dalle rundt som telefonselger! :D

  • Like 2
Skrevet

Kan du ikke si til "gamlejobben" at du kan ta ekstravakter innimellom? Må den nye jobben være 100 %? Kan du ønske deg feks 80? Evt hvis du tar den jobben kunne du jo tatt ett eller to fag av gangen som privatist for å få studiekompetanse, så kan du kanskje starte med vernepleien tidligere enn om 5 år :) eller starte på bjørknes til høsten, eller allmenn påbygning eller hva-du-nå-trenger-for-å-få-studiekompetanse, og vernepleien ti lneste år :D

Skrevet

Hvis du er fast bestemt på å komme deg på skole, så ville jeg ha valgt den kjedelige (er jo bare for en periode) og prøvd å tjent opp mest mulig peng for å så starte på skole tidligst mulig :)

Skrevet

Altså. du har 3 kvelder ene uka og og 5 kvelder andre uka å være sosial på, er ikke det nok? :blink:

;)

Jeg ville blitt der jeg var, ev funnet en lignende jobb i offentlig sektor. Iom at dette er det ønsker å gjøre resten av livet. Dette med sykepenger/pensjon/feriepenger får du jo bakt inn i den gode lønna, du må bare ordne med det selv istedenfor at det er ferdiggjort når lønna utbetales. Iom at du har regnskapsfører, så må jo denne pers kunne hjelpe deg å sette opp faste trekk/innbetalinger slik at du ikke trenger tenke på det ved hver lønning?

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville DEFINITIVT blitt der hvor jeg var, særlig siden den jobben er koblet så tett sammen med fremtidsplanene dine. De valgene du gjør ift utdanning i dag er kjempeviktige, og vil prege resten av livet ditt. Selv om den andre jobben har mange pluss synes jeg trivsel samt fornuftig langtidsplanlegging veier tyngre.

  • Like 3
Skrevet

Urk, personlig erfaring med telefonsalg er at JA, det er fristende fordi de lokker med mye penger osv, men for å være helt ærlig er det de aller færreste som selger såpass at de tjener mye.

Du har sykt mye salgspress på deg. De måler hver eneste samtale du gjør, hvor mye du har i snitt pr. dag, sammenligner deg med andre på teamet ditt osv.

Forvent deg å snakke med 95% gretne mennesker (ingen liker telefonselgere) og 5% hyggelig pr. dag.

Etterhvert må du også kanskje selge produkter eller tjenester du ikke har tro på selv (jeg begynte på strøm, som jeg likte, fordi folk kunne spare penger på det, men måtte etterhvert selge tv-kanaler og jeg så aldri på tv selv på den tiden).

Med mindre du er en super selger og kan gå på jobb og VITE at du går dit og kan selge masse, tjene en haug med penger og ha det gøy, så kommer du til å bytte ut den nåværende jobben din med å sitte i telefonen 8 timer hver dag. Det er 8 timer hvor du ikke egentlig kan snakke med noen andre, fordi de også sitter på telefon, du kan ikke gå noen steder, det er ikke noe papirarbeid og SVÆRT lite variasjon (ca ingen).

Du mister også lysten på å snakke om jobben din til andre, fordi de bare kommer til å fortelle deg hvor irriterende alle tlfselgere er, og at de ikke liker dem.

Vel, det var min erfaring med telefonsalg :P

Ville mye heller hatt f. eks en butikkjobb eller lignende hvor du har variasjon og ikke det syke salgspresset.

Skrevet

Jeg bare vet med meg selv at jeg aldri mer skal ha en jobb som innebærer å ikke gjøre NOE som helst annet enn å sitte i telefonen en hel dag. Jeg var telefonintervjuer og ikke telefonselger, så jeg trengte ikke å tenke provisjon i like stor grad (selv om vi fikk tillegg for effektivitet osv), jeg møtte kanskje litt færre sure folk i andre enden av telefonrøret (men mer enn nok), og jeg slapp å selge meg inn på samme måte som en telefonselger må - hadde personen først takket ja til å bli med på en spørreundersøkelse, var det verste over.

Det eksisterer ikke noe sosialt miljø i det hele tatt på en slik jobb, man får en veldig monoton arbeidshverdag, man får mange negative tilbakemeldinger fra de man ringer til (det går an å tenke at man ikke skal ta seg nær av det, men i lengden er det fryktelig demotiverende), det er ikke akkurat noen kul jobb (jeg skjemmes fremdeles litt over å si hvor jeg jobbet hen, liksom) og i det hele tatt... Jeg døde litt innvendig hver gang jeg gikk på jobb, og den dagen jeg leverte oppsigelsen var en av de beste i mitt liv. :P

Jeg ville heller satset på å holde meg innenfor det du har planer om å utdanne deg til uansett - det er fornuftig både for å få relevant erfaring (for din egen del), men for senere arbeidsgivere viser det også at dette er noe du har vært motivert for over lengre tid. Alternativt ville jeg kanskje heller satset på en butikkjobb e.l. hvor du i det minste får litt forskjellige arbeidsoppgaver, hvor du kan skape sosiale relasjoner og fellesskap med kolleger og hvor du får møte folk ansikt til ansikt. Det er veldig deilig å slippe med oppsøkende salg! Jeg jobber i butikk nå (eller, jeg har min siste dag på lørdag), og jeg stortrives. Jeg er ikke noen salgsperson for fem flate øre, men å jobbe i butikk er allikevel noe som passer meg veldig bra.

Jeg er i alle fall ikke i tvil om hva jeg ville gjort...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har idag vært på intervju på en jobb jeg tror ganske sikkert at jeg får.

MEN.

Jeg ELSKER den andre jobben min, den er utfordrene, innenfor hva jeg vil bli når jeg blir stor (høhø) og arbeidsmiljøet er supert. Problemet er at jeg går i turnus som ikke gagner hundene noe særlig. Annenhver helg er jeg nødt til å ha hundepass eller ha dem med i bilen (ikke som bare er "greit" på vår og høst). Jeg jobber privat som tilsier at jeg ikke får sykepenger/pensjon/feriepenger. Nå jobber jeg ettermidager to dager i uken og annenhver helg. Dvs, egentlig mye fritid, men på feil tidspungt i forhold til et sosialt liv utenom. Jeg får praksistimer som hjelper meg å komme inn på vernepleien om 5 år (etter 25års regelen, søker da på vernepleien på real.)

Den nye jobben er i telefonsalg, lønna er god med mulighet for MYE provisjon. Penger er ikke det viktigste, men jeg vil ha tryggere rammer med sykepenger osv, pluss at det er fast timeslønn. Det er en fulltidsstilling fra 8 til 16 hver dag, ergo mer rutine for hundene, jeg har fri i helgene og på ettermiddagene (så får jeg vært mer sosial og ikke minst har masse tid til hundetrening).

Så, O store sonenorakel.. Hjelp meg å velge rett?

Jeg er fortsatt ung, og har god tid til å utdanne meg. Og forhåpentligvis får jeg helgejobb, som etterhvert kan utvides til fast stilling på en eller annen bolig/institusjon som jeg kan bruke for å komme inn på skolen om 5 år. I verstefall får jeg ta studiekomp. og søke på vanlig grunnlag.

Selvfølgelig er det private næringslivet også underlagt arbeidsmiljøloven og du har akkurat de samme rettighetene som i det offentlige. Hvis du ikke jobber svart, da. Men i så fall får du jo ingen praksis ihh til vernepleiestudiet, heller. Du må også sjekke opp minimumtimene du må ha for at praksisen skal telle.

Telefonsalg er iallfall privat. Det offentlige selger svært lite over telefonen. Nei finn ut mer om rettigheter, plikter, krav fra studiet og få deg heller en relevant jobb men større stilling :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har helt samme erfaring som IW, holdt bare ut 8 mnd før eg fikk lyst å skyte meg selv.... går aldri tilbake, per i dag jobber jeg lykkelig med skift, men selvfølgelig støter vi på utfordringer. Man må bare gjøre det beste ut av det ;)

Skrevet

Hvis du har en jobb som du trives med, ville jeg beholdt den. Det er faktisk ikke så lett å få seg jobber som man liker. Klarer du deg økonomisk og sånn, så ville jeg nok ikke tenkt på hundene så lenge du ikke jobber over normal arbeidstid timesmessig. Du kan jo jobbe der du jobber, og så se om finner jobber innen det samme som kan passe bedre.

Telefonsalg høres så flott ut, men det er veldig ensformig, man får mye kjeft og det er kun de færreste som tjener mye på det. (noen er bare veldig god på salg) Jobbe fulltid med det, hadde jeg ikke gjort. Tiden går saaakte. Har prøvd, men jeg ble kuttet ut pga jeg var for nærtagende :P Tok det nesten personlig når folk ble sure på meg i telefonen. Ikke noe koselig nei.

Skrevet

Som flere her sier.

Nå har jeg aldri jobbet i telefonsalg, og aldri skal jeg det heller. Jeg hadde ikke taklet så mye avvisning på så kort tid. Og jeg er ellers en person som trives greit med å jobbe med telefon. Og med mindre du er en VELDIG god selger, OG har mye flaks, så er ikke lønna god nok heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...