Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du en tilståelse?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Haha, kom til å tenke på dette med å møtes på nett. Da vi fikk katten vår, Max, ble familien min så sint og kunne ikke forstå at vi skulle ha oss et til dyr, det holdt da med en hund og lillesøster er allergisk og kan aldri komme på besøk til dere mer og dere kan ikke kom til oss og drama-drama. Så vi sa rett og slett at vi hadde passet ham for ei vi kjenner og hun kunne ikke ha ham mer og ville avlive ham, noe vi ikke hadde hjerte til, så da beholdt vi ham. Sannheten er at han kommer fra dyrebeskyttelsen og jeg lurer på om de den dag i dag (ca 9 år etterpå) faktisk fortsatt tror på den første historien og ikke vet han er en omplasseringskatt fra dyrebeskyttelsen. Ikke at jeg har så dårlig samvittighet for det, akkurat, de burde heller skjemmes med sine uttalelser *trasse og få seg en til katt*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eksgubben og jeg var på biltur i Sverige. På en campingplass var det fest med levende musikk. Vi gikk dit og satte oss, og ble der helt til det bare var oss, to finnmarkinger, to danske og en svenske

Uhm... Ja Var på besøk hos noen i nær familie, tipper jeg var rundt 7 år. Så fant jeg en svart svæææær dildo. Jeg stjal den.. Minnes enda da jentegjengen brant bål og smeltet dildoen til pisas. Kan

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, d

Eksgubben og jeg var på biltur i Sverige. På en campingplass var det fest med levende musikk. Vi gikk dit og satte oss, og ble der helt til det bare var oss, to finnmarkinger, to danske og en svenske igjen. Vi foreslo nach i hytta vi hadde leid. Vi var egentlig på vei hjem fra Balticum og hadde vodka med oss. Det ble en heidundrandes fest. Svensken var litt rar. Han forsto liksom ingenting av det vi sa og selv sa han bare rare ting. Men alle hadde drukket masse vodka så ingen tenkte noe særlig over det. Neste morgen, da eksgubben og jeg våknet, forsto vi plutselig at svensken var psykisk utviklingshemmet. Og vi hadde sjenka han full! Vi ble ganske nervøse, er sånt straffbart, liksom? Vi fant ut at han bodde i en nabohytte og at han hadde det greit, og så dro vi! :wacko:

:lol: SnilleHeidi liksom :lol:

Jeg har ikke så mange tilståelser å komme med bortsett fra at det hente jeg stjal fra sparebørsen til min brødre, for å kjøpe snop... tihi.

Ellers vil jeg bare si: Til dere som har mobbet som små - og angrer, det er ikke for sent å si unnskyld, jeg drømmer om det hver dag jeg, at en av de som holdt på , skal innse at de gjorde noe galt, å be om unnskyldning...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde jeg to hetterotter uten at noen i familien min visste om det. De rottene ble skjult på rommet mitt, og hadde det nok ikke optimalt. Jeg kunne ingenting om rotter. Jeg tror jeg ga de bort etterhvert. + At jeg hadde marsvin og fisk som jeg var litt for lat til å vaske buret/bollen til. Særlig kampfisken min, Gil (som jeg også var veldig redd for), hadde det ganske skittent. Heldigvis hadde jeg dyreglade foreldre som maste på meg at jeg måtte rydde og vaske. Jeg tror mamma vaska bollen og buret for meg noen ganger og.

Huff, dette har jeg også gjort :S Kjøpte en hamster sammen med ei venninne og vi skulle ha den annenhver uke hver. Vi fikk selvfølgelig ikke lov, så vi hadde den inni ett mørkt kott siden det var nattdyr! Godt at vi ble oppdaget etter noen dager og foreldrene våre leverte den tilbake til dyrebutikken. (Hvem selger hamstere til 9-åringer??)

Har stjålet masse penger hjemme fra søsken og foreldre. Robba sparebøssa til moren min over mange år. Stjal også fra klasseturinnsamlig og sa at jeg hadde mista pengene. Flaut å si det.

Jeg var veldig slem mot søsken. Prøvde å kvele de med puter og andre ting og sendte de på legevakta flere ganger. Hadde det ikke helt bra som barn :P

EDIT: Kom på flere ting. Stappet kongler inn i eksospottene til halve nabolaget, faren min klikket vinkel når jeg ble ferska og måtte lirke ut alle igjen :P Jeg og noe venner dreiv også å kasta oss ut i veien i uoversiktelige kryss fordi det var så moro når folk ble sinte. :blink: Har mange historier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, dette gjelder dere som stilletiende ser på, eller ikke "ser" det. Skal dere søke tilgivelse så oppsøk personen og si unnskyld. Det står det respekt av!

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers vil jeg bare si: Til dere som har mobbet som små - og angrer, det er ikke for sent å si unnskyld, jeg drømmer om det hver dag jeg, at en av de som holdt på , skal innse at de gjorde noe galt, å be om unnskyldning...

mmhmm :yes:

Er et par som mobbet meg masse som aldri ville innrømme det når det ble rullet opp på skolemøter selvom alle viste de hadde gjort det. Har veldig lyst til å dra til han en dag jeg møter på han :aww:

Sånn ellers har dere gitt meg en veeeldig god latter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, dette gjelder dere som stilletiende ser på, eller ikke "ser" det. Skal dere søke tilgivelse så oppsøk personen og si unnskyld. Det står det respekt av!

Hadde gjort det hadde jeg visst hvor han var. Men han er forduftet fra jordens overflate, iallefall under navnet jeg kjente ham (ja, har prøvd å lete ham opp). Så da gnager samvittigheten istedetfor, og jeg får fortsette å ikke få respekt for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på besøk hos ei venninne av meg en gang, og hun hadde en gullfisk. Jeg hadde så lyst til å gi den mat, så når jeg ble alene i rommet, kastet jeg oppi en del fiskefor. Venninna mi ble hysterisk når hun så det, begynte å gråte og var sikker på at fisken ville dø fordi den hadde fått for mye mat. Jeg ble jo livredd for at fisken skulle dø, så jeg turte ikke å si at det var jeg som hadde matet den. Det gikk heldigvis bra med fisken, men jeg fortalte aldri hvem som hadde gitt den for mye mat. Jeg var jo bare 7 år eller noe sånnt, og ante ikke hvor mye mat en fisk skulle ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm jo alltså jag var en rackare som barn och fann på mycket påhitt. Minns speciellt en gång som jag och familjen + mina kusiner var på besök hos släkten. Farfar hade precis nymålat väggarna vita. Och då fick jag en idé om att det hade varit kul att måla över det med oboy-pulver och vatten. Så jag fick min kusin med på det och när det var gjort stack vi av. :huh:

DET hade jag så dåligt samvete för i eftertid även fast det inte var för att vara dum mot någon. Men FY så irriterande för stackars farfar som precis hade målat väggarna vita och fina. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Margrete og RTL *klemmepå*. Jeg sa unnskyld til min nåværende kjære og har gjort det med ujevne mellomrom siden den gang! Og jeg kommer aldri til å komme over det... Men den dagen jeg sa unnskyld første gang til henne, betydde enormt for henne og det er det viktigste! Ellers vil jeg si at jeg alltid (utenom med henne i starten av vårt bekjentskap da...) har stilt opp for folk, uansett hvor det har satt meg. Jeg har ikke tenkt meg om heller for å forsvare noen som har blitt plaget av di "populære". Forøvrig har jeg ikke ødelagt deler av barndommen hennes, takk og pris! Da hadde vi neppe vært venner den dag i dag! Men den korte perioden jeg var djevelens yngel var jo helt klart mer enn nok, selv om det ikke satte varige spor hos henne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tenk å bli bedt om unnskyldning for all mobbingen? det hadde vært noe..

sånn ellers utenom det er mitt svarteste minne når jeg stjal fra min mormor og onkel.

Var på hytten en sommer, og jeg visste hvor lommebøkene var så jeg stjal flere tusen kroner av de tilsammen.

Det var når jeg gikk på barneskolen. Når jeg kom hjem fra ferie tok jeg med meg pengene til en "venninne" hvorpå jeg spanderte alt mulig på henne og vi kjøpte like klær osv. Moren hennes lånte et par tusen av meg også.

Det ble selvfølgelig oppdaget og jeg har ALDRI sett min mor så sinna før! samvittigheten gnager den dag idag og jeg klarer ikke å legge det bak meg, selv om mormor og onkel har.

Verste er moren til "venninnen" min som aldri betalte tilbake pengene, selv om hun visste hvor de kom fra.

Og denne tendensen til å skulle kjøpe seg venner har hengt ved så jeg overøser mine nærmeste med ting osv så ofte jeg kan selv om jeg vet jeg ikke trenger..

Nei, ikke kjekt å være mobbeoffer, det driver mennesker til å gjøre ting de ellers aldri ville drømt om å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei! jeg har enda en! (hvorfor er det kun jeg som fremstår som en pervers unge)

Hvertfall... Min kusine, en venninne og meg pleide løpe rundt som en gjeng galninger. Så oppi en liten skog som ligger oppi her så vi en hytte langt oppi trærne, vill og gal som vi var sneik vi oss opp. Fant sikkert 40 pornoblader oppi den hytten, tok de med oss og klippet ut alt av tissefanter, pupper og jentetisser. (som vi kalte de på den tiden) og limte de fast på lærerbildene som hang i gangen på barneskolen :icon_redface:

Med superlim!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var mindre stjal jeg kjempemasse! :o Det er et vidunder at jeg ikke ble tatt! Jeg og venninne mi stjal 4! sånne golden retrieverkosebamser med matskål osv, hvis noen husker dem? Stappa dem bare i en poe mens ingen så på å gikk! Herregud..

Huff, jeg var også en mester på nasking :whistle:

Hoppet på bilen til en annen nabo fordi han hadde fått seg en ny bil og vi (min medsammensvorne og meg) trodde at han skulle bare kaste den... Alt dette var emilfakter, vi mente ikke noe vondt med det, vi bare gjorde liksom.

Jeg ler og ler!

Pappa ga meg og brødrene mine en PC en gang som vi skulle få fordi han ikke hadde bruk for den lengre. Så vi fant frem en øks og gikk løs på den. Pappa var ikke så blid etterpå :lol: Det var ikke en tilståelse da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahah, jeg ler! Spesielt av Synnøve. :lol:

I femte-sjette-klasse var det veldig flaut og teit å komme i puberteten. Jeg var veldig tidlig ute med mensen, noe jeg ikke ville at de andre skulle få vite, fordi jeg allerede ble mobbet nok som det var. Måtte dog fortelle læreren min det på foreldresamtalen, og hun fortalte åpent i klassen at en anonym ( :lol: ) hadde fått mensen. Alle lurte jo selvfølgelig på hvem det var, for herregud så ekkelt! Jeg satte da ut ryktet om at hun som stadig mobbet meg hadde fått mensen .. :icon_redface: Først ble hun ganske lei seg, men siden det var hun som hadde fått mensen var det jo egentlig kult, og hun ble enda kulere. Unnskyldte meg til slutt, selv om hun gjorde verre ting mot meg, og hun egentlig bare var fornøyd.

Hadde hun (og de andre mobberne) unnskyldt seg for hvordan de behandla meg, ville det betydd evig mye for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herlighet, det minner meg om barneskolen, når jeg og bestevenninnen min tagget ned hele jentedoen med tusj, og tømte såpe OVERALT. Men til slutt innrømmet vi det og måtte vaske hele doen etter skoletid :lol:

Og jeg var kronisk godterisyk, og stjal alltid kokesjokolade fra skapet. Fikk utrolig dårlig samvittighet når jeg stjal sjokolade kvelden før min bror sin bursdag, og når mamma skulle lage sjokoladekake dagen etterpå så hadde jeg spist opp alt! Så hun måtte dra i en evighet for å finne ny kokesjokolade på bensinstasjon (det var en søndag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei! jeg har enda en! (hvorfor er det kun jeg som fremstår som en pervers unge)

Hvertfall... Min kusine, en venninne og meg pleide løpe rundt som en gjeng galninger. Så oppi en liten skog som ligger oppi her så vi en hytte langt oppi trærne, vill og gal som vi var sneik vi oss opp. Fant sikkert 40 pornoblader oppi den hytten, tok de med oss og klippet ut alt av tissefanter, pupper og jentetisser. (som vi kalte de på den tiden) og limte de fast på lærerbildene som hang i gangen på barneskolen :icon_redface:

Med superlim!

Haha! Var det bare i min vennekrets der vi "lekte sex" med venninner? :icon_redface:

Ble iallefall tatt av storebroren til venninna mi og hans kompis en gang, det var jammen flaut, for de sa det til ALLE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. Jeg husker en gang jeg og min jevngamle kusine var mindre. Vi stjal en boks med nesquick sjukolademelkpulver fra kjøkkenskapet og gjemte oss i kottet. Der spiste vi opp hele boksen med teskje :o

Jeg og en venninne stjal en pornofilm fra broren hennes sitt klesskap en gang. Vi satt og så med skrekkblandet fryd og klarte ikke sove på kvelden fordi vi begge følte oss litt traumatisert.

Og ja... Da søstern var liten var jeg ikke spesielt grei. Jeg dyttet henne ned en trapp så hun fikk hjernerystelse, 2 år gammel. Og naske.. Jammen har jeg ikke gjort det og. Et diddl-viskelær jeg bare MÅTTE ha i sånn 3. klasse.

Barn altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eg gjekk på barneskulen, så fant eg og ei venninne ut av vi skulle "male" på eit vindu på utsida. Såe... vi kasta gjørme på vinduet, og det endte opp med at EG måtte vaske opp alt aleine :angry:

Når eg var lita, så var det ein goood del froskar/padder ute hos besteforeldra mine, og sidan dei hadde blomsterhol i ein mur ved hagen, så pleide eg å fange froskane/paddene, hive dei inn i holene og legge fullt av stein forran så dei vart innestengt.

Oooog når eg var i Thailand, så fikk eg eit rom det det var maur, og eg hatar maur! Så eg drukna dei i noe parfymegreier. Stakkars vaskedama må da ha trudd eg drukna meg sjølv i parfyme :aww:

I barnehagen, så var dei spesielt ei eg ikkje likte. Så når eg skulle gå opp trappa til sklia f.eks. så strekte eg beina laaaaangt bak i håp om å treffe ho. Og når eg lata som at eg las bok for nokre venner i barnehagen, og akkurat ho jenta eg ikkje likte kom og ville vere med, så sa eg alltid at eg var ferdig å lese, så ho trengte ikkje vere der. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det plinga inn noe mer!

I første klasse ble jeg sammen med en fjerdeklassing. Han var en av de tøffe gutta, og skulle hele tiden passe på meg. Jeg var jo jenta hans :wub: (Fortsatt betatt av den fyren, guri!) Men han dro meg også med på mye rart. En dag på SFO, stakk vi og noen kamerater av han av ut i skogen og gikk kjempelangt. Gutta hadde tatt med seg papir og lighter, så da stod vi langt inni skogen og røyka papir. Jeg syntes egentlig ikke det var så kult, men måtte jo tøffe meg for kjæresten min må vite!

Og i sjetteklasse var jeg med på å tenne på en benk :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammen med en venninne meldte jeg inn moren til en i klassen inn i en bokklubb, og bestilte pizza til foreldrene til en annen i klassen.

Så bølleringte jeg med en annen venninne til en haug random nr der jeg dro en strofe på klarinetten og venninnen min sa at "du har nå kommet til et nr som ikke er i bruk!" Så lo vi oss skakk og ringte nestemann. Helt til vi kom til en kar som ble forbannet og sa han skulle ringe foreldrene våre. Vi trodde selvsagt at han så vårt tlfnr og levde i skrekk de første ukene for å få kjeft av mødrene våre.

En tredje venninne (høres ut som om jeg tok med alle venninnene mine på bøll èn etter èn) og jeg oppdaget et falleferdig hus i nabolaget. Vi ble med ett veldig dramatiske rundt dette og fablet om hva som hadde skjedd med det mens vi gikk rett inn og saumfarte hele 1. etg. Fant gamle aviser fra krigens dager og gulvet holdt på å gå i oppløsning. Vi var ikke snauere enn at vi fant oss det vi vile ha, løp hjem og hentet bæreposer og fylte opp. Av en eller annen grunn satt vi det utenfor mens vi bare skulle ta en liten tur opp på taket, og det var mens vi satt der at en mann kom og ba oss om å se til h*** å komme oss bort før han ringte politiet.

Da var det to små rips som fikk det travelt med å "rømme".

Ellers kan jeg ikke komme på at jeg har gjort så mye sprell jeg. Bare latterlige og oppfinnsomme, men uskyldig moro som ikke er noe å tilstå for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg kommer bare på flere og flere ting. Jeg gikk i 1.klasse på barneskolen, og skulle ringe venninnen min for å spørre om hun ble med ut og leke. For første gang i mitt liv kom jeg til telefonsvar, og tenkte at jeg skulle spøke med henne og late som at jeg var en av guttene i klassen. Jeg trodde at telefonsvar kom opp som rulletekst på telefonen, og at man ikke så hvem det var fra. Så jeg sa at det var Robert i klassen, og at han var forelsket i henne.

Dagen etterpå spurte moren til venninnen min om jeg hadde ringt de i går kveld.

"Jeg? Eeeeh, nei :ball: :ball: :ball: :ball: :ball: :ball: "

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Var det bare i min vennekrets der vi "lekte sex" med venninner? :icon_redface:

Ble iallefall tatt av storebroren til venninna mi og hans kompis en gang, det var jammen flaut, for de sa det til ALLE.

Jeg er bare nysgjerrig på hvordan dette foregikk jeg? Høres iallefall bra ut at du ble tatt av storebroren OG kompisene :P

Jeg var nok en ganske 'enkel' unge, var livredd for voksne så turte aldri gjøre noe galt. Men sleit no j*vli med naturfag på skolen, så jeg juksa på noen prøver så jeg fikk lurt meg til en 3'er :icon_redface: Det skjemmes jeg egentlig veldig over i dag, dette var jo 1. vgs :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde vært på gulrotslang i nabolaget og gulrøttene ble fortært på gata utenfor huset deres (var samlingsplassen for barna i gata). De kom hjem og spurte oss om det var vi som hadde stjært gulrøttene. Vi?? Neiiiii?.... At det lå strødd med gulrotgress rundt oss var en annen sak..

Og så stjal vi blomster i hagen til mamma og solgte buketter til nabodamene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...