Gå til innhold
Hundesonen.no

6 av 7 norske hunderaser kan dø ut


Artemis
 Share

Recommended Posts

Kjempetrasig om de skulle dø ut.

Men for meg er det med de Norske hunderasene litt som de Norske hesterasene.

Jeg vil gjerne at de skal leve videre, men de tiltaler meg ikke nok til at jeg kunne tenke meg å eie en.

Sånn er det jo med mange hunderaser, kanskje til og med flertallet av verdens raser.

Noen tiltaler meg, andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er en av dem som tiltaler meg men det er ikke alt like lett å få gjenomført som jeg gjerne vil få gjort og dårlig samvittighet vil jeg ikke ha. SÅ må en gjerne ha tid til å stille og å få valpekull så en kan bidra til en positiv utvikling for rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, interessant å lese at engelsk setter er nær utryddelse i England, mens den fremdeles har solid fotfeste i Norge.

Jeg synes dunkeren er en vakker og morsom hund, men samtidig en hund som ikke passer mine interesser og mitt hundehold - dessverre.

Lundehunden er absolutt en maskotkanditat, men ikke per i dag :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke første gangen vi leser disse nyhetene, og det er jo synd at Norge har problemer med å ta vare på rasene sine. Jeg kan godt se for meg at jeg kan få meg lundehund eller buhund i fremtiden, men harehundrasene er per i dag ikke så interessante for meg.

Jøss, interessant å lese at engelsk setter er nær utryddelse i England, mens den fremdeles har solid fotfeste i Norge.

Ja, det synes jeg også! Men det har nok en del med rasens egenskaper å gjøre. Jakt og friluftsliv er jo veldig populært i Norge. En kamerat av meg har engelsk setter, og han omtaler dem som sjeldne. Han ble veldig overrasket da jeg fortalte at det er en av de mest populære rasene i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er fryktelig synd at statusen for 6 av de norske hunderasene er at de står i fare for å dø ut. Det er en del av den Norske kulturarven, og jeg ville i alle fall sett det som et tap om disse rasene skulle bli utryddet.

Jeg tror veldig mange godt kunne valgt en av de norske hunderasene, og jeg håper inderlig flere får opp øynene for denne gjengen fremover. Lundehunden og Buhunden er ypperlige allroundere og aktive familiehunder, svarthunden er kanskje ikke så mye dårligere enn gråhunden som folk skal ha det til (jeg går ut i fra at det er en av grunnene til at svarthunden ikke er like populær som gråhunden, men jeg aner null niks om elgjakt og forskjellen mellom disse rasene, så korriger meg gjerne om jeg tar feil) og med alle småviltjegerne i Norge skulle man ikke tro at de to Norske harehundene er utrydningstruet. De Norske rasene blir bortvalgt for mer populære raser, selv om bruksområdene deres passer mange av de som heller velger andre raser. Nå er det riktignok ikke bare mangel på valpekjøpere som er problemet, jeg vet at i alle fall for buhunden så har de hatt problemer med å produsere nok valper til å fylle etterspørselen, og det er jo i utgangspunktet supert, men når man da kjører rasen lenger og lenger ned i grøfta blant annet pga metadoravl på en rase med en allerede alt for liten genpool, så er man like langt. Det er en liten tankevekker at buhundens status i USA er langt bedre enn den er i rasens opprinnelige hjemland...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne faktisk tenke meg norsk elghund, grå, jeg. Flotte hunder, men jeg er hverken en jeger eller noe "jakt-sport"- menneske (jakt, blodspor, osv) så det er liksom spørs om oppdrettere hadde velgt meg... Det beste er vel om at de blir brukt til det de ble avlet for, men jeg vet ikke hva oppdrettere tenker når det er snakk om å "redde" en rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvis jeg husker rett så er Nors elghund sort egnet som bandhund (altså går i band sammen med en fører og finner elgen for så å drive den mot en av postene det sitter en elgjeger på) og i Norge så er de fleste hundene som jakter på elg hunder som går løse og søker opp elgen og varsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom til å tenke på norsk buhund og shiba, hva er egentlig forskjellen på dem? Har litt inntrykk av at de er ganske like i gemytt og væremåte, bortsett fra at buhunden kanskje har lettere for å bjeffe. Er jeg helt på jordet?

Jeg kjenner en buhund og (nå skal jeg ikke si at ALLE er sånn) men hun virker å være ganske forskjellig fra shiba. Hun er faktisk veldig mye hund og mye meninger, noen ganger går hun supert i ag. mens andre ganger skiter hun langt i det! Synes Shiba virker mere "katteaktige" og verdige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en buhund og (nå skal jeg ikke si at ALLE er sånn) men hun virker å være ganske forskjellig fra shiba. Hun er faktisk veldig mye hund og mye meninger, noen ganger går hun supert i ag. mens andre ganger skiter hun langt i det! Synes Shiba virker mere "katteaktige" og verdige?

Hm, ja, jeg vet ikke... Har litt inntrykk av at buhunder brukes mer i lp/ag enn hva shibaer gjør og dermed egner seg mer til det, men har egentlig ikke peiling :) Fine er de begge to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ofte slik at hunder ofte blir mer populære i andre land enn sitt eget hjemland. Noe med at de virker litt mer "eksotiske" da, kanskje?

England har det samme problemet med noen av sine raser, som står i fare for å dø ut. De to som var nevnt i artikkelen jeg leste i magasinet YourDog var Otter hound (langhåret, minner mye om bearded collie egentlig) og så den lille, pussig utseende Dandie Dinmont terrieren (har terrier-pels, er grå og hvit med dachs-formet kropp og en pussig sveis :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste norske hunderasene er jakthunder, så skjønner at ikke mange er interessert. Buhund er mer allround hund sammen med lundehunden (selv om den i utgangspunktet er jakthund den og) og begge delene har jeg sett ganske ofte egentlig. Jeg vil tro det er værst for de jakthundene. Veldig synd at de kan forsvinne. Samme med norske hesteraser. Pga den store valgfriheten man har når til dags med all verdens raser, vil de norske forsvinne i bakgrunnen. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes i likhet med mange andre at det er synd om disse rasene dør ut. Jeg tror nok personlig at alle de norske spisshundene + dunker vil overleve om de ikke får et sterkt tap av populæritet. Akkurat nå er det i alle fall økt fokus på alle de norske rasene. Så får vi håpe det gir en ønsket effekt.

Derimot er jeg mer skeptisk til Hygenhund og Haldenstøver sin overlevelse. De har så bitte små genpooler, og så vidt meg bekjent heller ikke noen nevneverdig populæritet utenfor Norges grenser? Her må man nok belage seg på (ytterligere) utkrysninger for at rasene skal overleve i det lange løp. Jeg er også bekymret for Lundehundens genetiske helse, og denne rasen ville sikkert også nytt godt av en utkrysning eller ti. Problemet er bare at Lundehunden er veldig spesiell. Klarer man å ta vare på alle de spesielle anatomiske detaljene ved Lundehund hvis man gjør noen utkrysninger?

For harehundene finnes det jo mange typelike raser å velge i som utkrysningspartner.

Er man ikke ville til å foreta en utkrysning (noe jeg veldig fint kan forstå at man ikke er) så er det kanskje bedre for individene av rasen at rasen får dø ut? Da alternativet nok, på et eller annet tidspunkt, vil være en høy akkumulering av genetiske problemer på grunn av alt for høy innavlsprosent. Er det i tillegg genetiske sykdommer i rasen så blir det en kjempeutfordring å holde noe slikt i sjakk på såpass små populasjoner.

Jeg håper, og antar, at raseklubbene til disse rasene jobber med disse problemene.

For øvrig synes jeg også at det var interessant å lese at Engelsk Setter er i faresonen i hjemlandet. Men der er også de aller fleste settere avlet mest for show, og derfor temmelig ulike de jaktsetterne man finner her til lands. (bare sjekk bilder av cruftsvinnere f.eks. av setter rasene)

Edit: selv har jeg en "nesten norsk" rase, Siberian Husky hadde ikke eksistert i dag om det ikke var for en gjeng nordmenn i Alaska ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenke meg en buhund for å virkelig kunne svare på hvordan den er i forhold til shiba. Slik som det er nå så kan jeg kun svare på spørsmål om utseendet, får daglig spørsmål om det er en buhund jeg har. Elsker utseendet deres.. er noe med spisshunder altså!

Pratet med ei dame i parken med svart elghund som sa at rasen var på godt vei opp nå, og at en av grunnene var at flere oppdaget at det er ganske praktisk å ha båndhund når fler og fler løshunder blir tatt av ulven. Var visst spesielt mange som ble solgt til sverige. Syntes det hørtes litt spennende ut om det stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv Norsk lundehund og synes det er kjempe synd hvis de eller de andre norske hunde rasene skal dø ut..Det er vel kanskje blitt sånn at folk velger mer typisk Lp hunder hvis det er deres interesse osv

Desverre er lundehunden disponert for noe som kalles IL sykdommen klubben har gitt masse penger til Nvh for at man skal prøve og finne ut hvorfor den sykdommen oppstår på noen,men andre ikke..Ellers er de jo ikke plaget av noe andre sykdommer og når det kommer til og blande inn andre raser for og bevare lundehunden er jeg ikke helt sikker på om det lar seg gjøre da lundehunden har et spesiellt utsendet :D

Håper flere vil velge norske raser i fremtiden :bananas:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at det er synd at gamle raser ikke har bestandsdyktig stamme, men samtidig er det jo vanskelig (ikke minst FEIL) å overbevise folk om at de må kjøpe hunder som kanskje ikke passer til deres bruk..

Da må man jo spørre seg om de faktisk ikke er "bra nok" til sitt bruksområde?

Elghunden ER jo den foretrukne jaktkameraten når man jakter elg - selv om det sikkert finnes andre raser som funker bra til det også. Men hva med den store mengden av småviltjegere i Norge - hvorfor velger de utenlandske harehunder istedenfor norske? DET er jo der hele problemstillingen ligger, vil jeg tro.

NKK har jo i alle fall gjort et lite forsøk - gratis påmelding og registrering av de mest sjeldne. Noen som har hørt om det har hjulpet? Vet ikke om harehundklubbene har egne prøver for kun de norske rasene? Hva med NM og andre sånne spesifikke konkurranser kun tilrettelagt for egne raser? Subsider til jegere som bruker dem? Rabatter på forsikringer/veterinærer? Masse mulige tiltak som kan tas for å kanskje friste flere til å velge en haldenstøver fremfor en hamiltonstøver... (Ute at jeg har det minste peiling på jaktform her - beklager om de brukes til totalt forskjellige ting!)

Det blir jo helt feil hvis "sånne som meg" skulle kjøpe dunker og hygenhund og begynne oppdrett, da man ikke har det minste interesse av jaktdelen av hunden. Etter noen generasjoner ville jo rasene raskt blitt kun en selskaps-/utstillingshund, og deres jaktvilje og iver hadde neppe vært første prioritet hos verken oppdretter eller kjøper..

Tror ikke DET er noen god løsning heller...

Og til "klikkertante" - nå gjetter jeg bare, men antar du tenker på f.eks. engelsk bulldog. Jeg er i sterk tvil om en dunker engang er i nærheten av et alternativ til hundekjøperen som bestermmer seg for en eng.bull eller en pekingeser, liksom..

Så det å forbedre helsen til allerede eksisterende (og tallmessige store) raser er vel et helt annet diskusjonstema?

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...