Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter her med dårlig samvittighet nå, for den ene hunden min var til dyrlegen i dag for å finne ut hva som feilte henne. Det endte opp med at hun måtte trekke hele sju tenner, og jeg føler meg som en elendig hundeeier.

Så jeg tenkte å høre med dere andre hva dere gjør for tannhelsen til hundene deres og om dere har hatt tannproblemer på hundene deres?

Skrevet

Jeg gir Plaque Off på maten og sånn tannbørste man trer på fingeren. Også elsker han å gnage, så det går en del dentastick og butikk-ben (hva nå enn de er laga av). Han har klart å få litt sten på hjørnetenna, men jeg tør ikke skrape før jeg har lært meg hvordan det gjøres, er visst ganske lett å gjøre mer skade enn godt.

Skrevet

Veldig lite.. Tyggebein og skikkelige frosne margbein når jeg får tak i slike.

Skraper når jeg finner noe - og gir de "tannlegetime" når de blir gamle og HVIS de blir stygge på tennene sine (noen blir - andre ikke).

Ang. skraping - relativt enkelt er det jo å bare skrape det av med en negl (funker forbausende ofte).. Hvis ikke dèt går bruker jeg en tannskrape. Ikke noe vanskelig, og har aldri hørt at det gjør noen skade på noenting (annet enn når skrapen glepper og stikker hull i tannkjøttet... hmm..). Hundene bryr seg i alle fall lite om det.

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Rå ben og tørkede sener innimellom. Så pusser jeg også tenner flere ganger i uken med en soft tannbørste og hundetannkrem.

Red: Hunden min hadde mye dårligere tannhelse før vi startet med råfôring, virker som tørrfôr rett og slett ødelegger tennene her.

Skrevet

Ang. skraping - relativt enkelt er det jo å bare skrape det av med en negl (funker forbausende ofte).. Hvis ikke dèt går bruker jeg en tannskrape. Ikke noe vanskelig, og har aldri hørt at det gjør noen skade på noenting (annet enn når skrapen glepper og stikker hull i tannkjøttet... hmm..). Hundene bryr seg i alle fall lite om det.

Er ikke til å anbefale å gjøre dette selv, og iallefall ikke å anbefale hvem som helst andre det. Er en grunn til at man drar til veterinæren for det med ordentlig utstyr, at hunden må være bedøvet og spesielt lys - for det er enormt lett å skrape av tannemaljen på hunden, noe som er veldig uheldig.

Skrevet

Jeg gir dem noe å tygge på, så skraper jeg når jeg ser at det er tannstein. Pusser tennene innimellom. Den eldste på snart 13 pusser jeg tennene et par ganger i uka nå for hun er ikke noe særlig å gnage på bein, går bare rundt med dem. Hun har alle tennene sine og var på eldresjekk rett før jul og vetten var forbauset over hvor bra tennene var.

Skrevet

Jeg strør plaque off over maten, skraper tennene jeg rekker til med neglen, gir tyggeting og så får de hovedsaklig tørrfôr til mat, men jeg har aldri pusset tennene på de og det er nok der feilen ligger. Så det må jeg nok begynne med på den stakkars tannløse.

Labradoren fikk "tannlegetime" i fjor og alt så fint ut, da var hun seks år. Men det er jo et lite knøtt på 1,6kg og fire år som mista tennene sine i dag, og slik jeg har hørt og lest så er det vanligere på miniatyrhunder med tannproblemer. Hva mener dere om det? Har arvelighet noe å si om dårlige tenner?

Jeg trodde jeg hadde rimelig grei kontroll over tennene og munnen hennes, men det ble bevist i dag at det hadde jeg så absolutt ikke. Hun blir jo også helsesjekket hos dyrlegen hver år, uten at de har uttrykt bekymring. Hun hadde ikke feil tannstilling, noe dyrlegen mente var et stort og utbredt problem på slike små hunder, men hun hadde et par løse tenner fremme og noen jeksler med tannstein og betennelse som måtte ut.

Skrevet

Jeg pusser tennene innimellom på mine, skraper når det dukker opp tannstein. Og så får de masse bein :) Men den dentastixen funker ikke her i huset, Taz sluker de omtrent hele...

Skrevet

Det er jo også forskjell på raser og individer hvor "friske" tenner de har.

Jeg gir plaque off på maten og forer med mat av god kvalitet, også får han no ordentlige margbein når vi har det... Har aldri egentlig hatt tannstein på Linux, det har hendt jeg har skrapt av litt som kunne utviklet seg til tannstein bare med neglen, men jeg ser at Zara som nå er 11 år har fått litt tannstein de siste årene. Hun har også knekt to tenner, så hun har måttet dra til "tannlegen" pga det...

Skrevet

Han får bein, både fra dyrebutikk og slakteren. Tannstein-fritt, og et glis som Cesar Millan ville vært misunnelig på. :D

Skrevet

Jeg gir dentastix daglig (men deler dem, så de får en halv hver), fôrer rått (da blir det jo bein i noen av måltidene) og gir ører (lam/gris/okse) og annet tyggesnacks ganske ofte.

Hadde dem med til vet for tannrens i sommer, og da var tennene fine (rensa likevel, selv om det egentlig ikke var nødvendig...).

Bedre å ta det lille som var enn å samle opp????

Guest Gråtass
Skrevet

Ikke noe. De får tørrfor ala akvariekuler, thats it. Fine flotte tenner på hele gjengen inkl pensjonistene.

Skrevet

Egentlig veldig lite. Chihuahuen har rene colgate gliset og dyreleger spør alltid om han nettopp har fjernet tannstein. Han tygger på noen bein iblant og får tørrfor, gjør ikke mer enn det faktisk. Men papillonen har vært inne engang å måtte skrape vekk tannstein, så etter det så passa jeg på å gi litt mer å gnage på så etter det har det gått veldig fint :) Valpen har jo bare valpetenner enda, men regner med det vil gå greit der og. Hvis ikke får jeg finne frem tannbørsten, den har ikke vært mye i bruk. Tenkte jeg skulle være så flink der, men gikk ikke helt etter planen hehe. Men ikke hatt noe problemer for det.

Skrevet

Dentastix er festlig - det er to tygg, så er den borte. Har neppe mye effekt for kjeftene her i hus, med andre ord.

Jeg forsøkte plaque off på en, men merket verken bedre ånde eller mindre tannstein, så det droppet jeg igjen.

Jeg har generelt funnet lite tannstein på dyra her, men må en sjelden gang fjerne noe fra en tann eller to. Jeg tar en ekstra grundig sjekk før utstilling siden noen dommere trekker for det, og det er sjelden jeg må fjerne noe. Jeg bruker tannskrape eller en mynt når jeg må, og ser ingen grunn til å måtte dope ned hunden hos veterinær for å fjerne en 2 x 2 mm stor flekk øverst på en tann eller to.

Her fôres de for det meste med V&H, og får margbein med ujevne mellomrom. De får også diverse andre tyggesaker innimellom, men de varer sjelden lenge nok til at jeg tror de har noen særlig effekt.

På den eldste har jeg lagt merke til at fortennene har begynt å sige litt i tannkjøttet, men de er helt hvite og fine for øvrig.

Skrevet

I første omgang sørger jeg for å skaffe hunder fra gode linjer hvor hverken tannmangel, tannstein eller pakk er noe problem. Dette har ført til ast jeg har hatt hunder og linjer hvor tannproblemer ikke har eksistert. I tillegg har jeg gitt naturlig rå mat med bein ol. Dersom en av mine skulle få masse tannproblemer (hull, plakk etc) så tar jeg den ut av avl, for tannhelse er arvelig.

Skrevet

Min eldste har ikke hatt tannproblemer i det hele tatt. Hun går på tørrfôr, nå får hun seniorfòr siden hun er oppi årene. I tillegg får hun fiskeolje, og så forsyner hun seg av kupellets.

3-åringen har hatt litt tannstein. Vi bruker plack-off over maten hennes, hun får Eukanuba høyenergifôr fordi vi ikke greier å holde henne i godt nok hold på annet. Hun får også fiskeolje. Det er jo for pelsen, da. Tannsteinen hennes minket godt da vi begynte med plack-off.

Dentastics var slukt på no time, men de får et margbein eller andre rå bein innimellom.

Skrevet

Ingenting bevisst. Hun har alltids et margbein eller to liggende som hun gnager litt på innimellom, og får margbein med "fyll" av og til. Tinka har alltid hatt veldig hvite og fine tenner, men nå begynner alderen å sette spor, ser jeg. Fortennene er nokså slitte, men det har vel mer med tannplassering enn tannhelse å gjøre. De sitter litt utsatt til, kan man si. :D Resten av tennene er gulere nå enn de var før, men det er ikke snakk om tannstein eller plakk man kan skrape av. Og hun har ikke særlig mye gulere tenner enn meg, heller, så SÅ ille er det ikke akkurat.

Skrevet

Har en liten hund med enorme og skinnende hvite tenner tross lite ekstrajobb. Så han er nok godt utstyrt fra naturens side. Har null tannstein og misfarging. Han har konstant tilgang til harde skinnben, får tørrfor (vet essentials), og har fått dentastix fra royal canin de siste månedene. Han har tidvis hatt gul rand på hjørnetennene, men de forsvinner av seg selv. Har aldri renset tennene hans.

Skrevet

Gir dentastix flere ganger i uka, og rå bein innimellom. Han får råfor med en basis av v&h pluss litt forskjellig fra frysedisken som han får frossent. I tillegg har han alltid tyggebein av ymse slag som han tygger mye på. Holder et øye med tennene hans, men har ikke sett noe tannstein ennå i hvert fall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...