Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Å fytti rakkern! Stakkars, stakkars mann. Og hund. Det verste er at det der er fort gjort altså. Ikke med Monti, men med den forrige bikkja var jeg vant til at når hun gikk i bånd så fulgte hun etter uansett hva og hvor. Så i et travelt øyeblikk er det nok fort gjort å bare anta at hunden følger etter.

Skrevet

Å, gud! Klart det er sløvt, men alle har da slike sløve øyeblikk. Stakkars, stakkars mann! Kan bare tenke meg den desperasjonen. Så utrolig godt det gikk bra.

Skrevet

Jeg vil si det er utrolig sløvt å klare noe slikt jeg da.

Men heldigvis gikk det godt - uff, ekkelt å tenke på hvordan det kunne gått

Er du alltid, til en hver tid, i alle hverdagslige ting du gjør hver dag, like oppmerksom? Virkelig? I så fall er jeg imponert for selv går jeg ofte på autopilot.

Skrevet

Jeg har alltid hundene foran meg når vi skal inn dører osv, nettopp fordi jeg vet av erfaring at de kan stoppe i siste liten pga en spennende lukt, de ser en hund, et menneske klapper de osv.

  • Like 2
Skrevet

I heis har jeg alltid hunden ved siden og kort bånd og står unna døra - har alltid kontroll der ja. Samme i trafikk mm.

Som jeg sier til barna - man tenker før og ikke etterpå.

Jeg er på ingen måte feilfri, selv om jeg nok må si jeg er hele tiden prøver å være påpasselig. Vet alltid hvor jeg har hunden vil jeg tørre å påstå. Uhell kan skje alle, men jeg kunne ikke tilgitt meg selv hvis hunden skulle lidd pga at jeg har vært på autopilot eller for at jeg hadde vært sløv, så jeg prøver hele tiden å være obs

  • Like 3
Skrevet

Når jeg tar med hund inn i heis så går jeg iallefall ikke på autopilot, da er jeg veldig bevisst på hvor han er. Det samme gjelder når jeg går ut og inn av tog/buss/bil etc... visse ting bør ikke gå på auto.

  • Like 3
Skrevet

Det skjedde med meg under nordisk nå i høst! Heisen var ufattelig trang og dørene kjappe (MYE kjappere enn den på filmen) og vips, så lukket dørene seg og heisen begynte å gå. Heldigvis stod noen fra laget igjen på utsiden og nappet ut båndet før det var blitt stramt! Men det er fort gjort! Jeg hadde hun tett på venstre side, men hun hoppet ut i det dørene lukket seg, fordi det var trangt i heisen.

Skrevet

Når jeg tar med hund inn i heis så går jeg iallefall ikke på autopilot, da er jeg veldig bevisst på hvor han er. Det samme gjelder når jeg går ut og inn av tog/buss/bil etc... visse ting bør ikke gå på auto.

Veldig enig.

Jeg er et skikkelig sosehue som kan går forbi min egen mor på butikken i egne tanker uten å se at det var henne.

Men aldri på tur inn / ut av heis, automatiske dører og andre steder det ferdes mye folk.

Rett og slett fordi at slike ting ikke skal skje, og fordi i alle fall 2 av de 4 hunden vi har godt kunne finne på å bli igjen på utstiden av heisen, snuble forbipasserende med båndet o.l for å lukte på noe om vi ikke passer 100% på i slike situasjoner.

Godt det gikk bra med hunden da.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tør påstå at jeg ikke går på autopilot i forhold til hunden. Selvom jeg skulle gjøre det samme dag ut og dag inn, så er jeg bestandig oppmerksom.

Selvfølgelig kan uforutsette ting skje. Det kan være hendelser i omgivelsene man ikke kan kontrollere.

  • Like 1
Skrevet
Om du gjør samme tingen dag og ut dag inn blir det til slutt gjort på autopilot.

Det er lett for det ja, selv om jeg selv prøver å unngå det og være obs. Men alle gjør feil og da er det hvordan man gjør de daglige tingene med på å påvirke resultat av en eventuell autopilot-feil. Er det daglige å gå med hunden på kort bånd ved fot, stå unna dør og alltid følge med døra når den lukkes (kan jo være andre som har en veske elns hengende utenfor også, så følger alltid med mekaniske ting som kan få alvorlige konsekvenser), så er man litt bedre sikret for egen sløvskap.

  • Like 1
Skrevet

Men ingen ble skadet her, ikke sant, trygt å ta en kikk? :baby:

Eieren knakk håndleddet tror jeg, men ikke noe fælt å se på, ser hunden bli dratt opp til toppen av døret til båndet ryker, faller på bakken og ser egentlig mer forvirret ut enn skadet og redd.

Skrevet

DET er en ting jeg har tenkt på mange, mange ganger, ja. Hørte om en hund (sheltie tror jeg) som ble drept på den måten, så jeg går ikke på noen måte på "autopilot" når vi skal inn/ut av heiser, elektriske dører, busser eller tog, nei.

Superkorte bånd (har jo stadig med både tre og fire hunder i en heis) har alle på venstre side - går inn i heisen og snur meg og hundene rundt mot høyre - så jeg er sikker på at også alle haler er med inn og at jeg ser heisdøren lukke seg. Hundene får så stå/sitte der i en klynge innerst i hjørnet av heisen til vi går ut - da lar jeg de alle gå ut foran meg, så igjen vi er sikre på at alle kom seg ut.

Min bittelille har de få gangene vi har heiset sittet på armen, da. Mest fordi jeg er redd hun skal sette fast benet mellom gulvet og heisen (det er en betydelig glippe der av og til).

Men med så mange sløve hundeeiere der ute så er det jo rart at det ikke skjer oftere, tenker jeg...

Dog kjempefint at det gikk bra denne gangen - håper alle andre har lært og er litt mere påpasselig fra nå av.

Susanne

Skrevet

Jeg har aldri tenkt på at dette kan skje. Nå har jeg jo en hund som stort sett går nær meg, men allikevel - man skal ikke si "alltid". Det kunne helt sikkert vært meg, det der.

Det å si at dere alltid passer på hundene, at hunden alltid går først inn, det må jo være litt vanskelig. Så langt har det kanskje stort sett alltid skjedd, men feil kan skje. Dette var jo også i et bolighus såvidt jeg forstod, og de tok sikkert heis sammen hver eneste dag. Ting kan skje, uansett hvor godt man "alltid" passer på.

EDIT: En ting jeg har tenkt på, er t-baner. En trang t-bane, vi havner ytterst, hunden havner på utsiden. Men selv om jeg har tenkt tanken, og blir kvalm av den, kan jeg ikke si at jeg alltid kommer til å sperre øynene opp og konsentrere meg når jeg går inn på en bane med hunden i bånd. Ingen er lys våkne og fokuserte på hunden 24 timer i døgnet, vel? Isåfall er dere mye bedre hundeeiere enn meg.

Skrevet
Det å si at dere alltid passer på hundene, at hunden alltid går først inn, det må jo være litt vanskelig.

Fordi?

Selv med alle 4 hundene i heisen er det ikke noe problem å lage gode rutiner, feks sånn som Susanne beskriver.

For meg er ikke det vanskelig.

  • Like 1
Skrevet

Fordi?

Selv med alle 4 hundene i heisen er det ikke noe problem å lage gode rutiner, feks sånn som Susanne beskriver.

For meg er ikke det vanskelig.

Fordi alltid er et veldig sterkt og bestemt ord. Det er et løfte, som sier at det ikke finnes unntak. Et ord man skal være forsiktig med å bruke.

Klart det er lett å lage gode rutiner. Men nå snakker jeg ikke bare om å gå inn i heisen, men også andre situasjoner. For meg personlig er det like enkelt å passe på hunden på vei inn i heisen, som det er å huske å løfte henne i rulletrappen. Men det er kun fordi det er noe jeg gjør sjelden nok til at det ikke går automatisk.

Alle kan vel glemme seg, og gjøre feil. Man tenker selvfølgelig ikke på det før det skjer en selv, men da er det litt for sent.

Uansett kan ting skje - som at hunden hopper ut av heisen i siste øyeblikk fordi den blir skremt.

Skrevet

Jeg slipper alltid hundene inn før meg. Mye pga Nitro har så lang hale at jeg må forsikre meg om at han er innenfor døra før jeg lukker. Har klemt halen hans to ganger tror jeg (en gang i døra, en gang i bilen), og siden da er jeg veldig obs på hvor jeg har han hen.

Bra at hendelsen der gikk bra..

Skrevet

Godt det gikk bra!

Holder alltid bikkja i halsbåndet når vi går ut og inn av heis/tog/buss osv jeg. Da VET jeg hvor bikkja er. Er det for trangt, ja da venter jeg på neste. Syntes ikke det er så vanskelig jeg.

Skrevet

Stakkars hund og stakkars mann - godt det gikk bra!

Jeg er alltid obs med mine når vi skal inn og ut av heiser, busser, t-baner osv. Jeg kan ofte gå på autopilot, det kan jeg gjerne innrømme, men i slike situasjoner er jeg bevisst på hvor de er og hva de gjør.

Apropos dette med t-bane, jeg mener da det var en sak for noen år siden hvor eier kom på t-banen og hunden ble igjen på perrongen. Det gikk bra med hunden mener jeg, men husker ikke hvordan det gikk med eieren...

Edit: fant linken: her.

Skrevet

Skal innrømme at jeg er på autopilot ganske ofte (men ikke den gangen Amira var på utsiden av heisen - det var bare fordi dørene lukket seg ekstremt fort!). Jeg har til og meg tatt tog med Amira, bedt hun ligge igjen mens jeg har gått for å kjøpe meg en sjokolade i kiosken, satt meg på en ny plass etter innkjøpet og gått av toget uten bikkja!! DA fikk jeg panikk! Tok igjen toget på neste stasjon, og Amira lå på samme plassen og sov :icon_redface:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...