Gå til innhold
Hundesonen.no

Når det er kaldt..


AquilaWaiting
 Share

Recommended Posts

Nå viser temperaturen 21,5 minus ute og det er,surprise surprise, iskaldt ute. Bikkja har god pels,og synes ikke det er noe kaldt ute. Jeg hiver også av og til sokker på ho.

Jeg har mild astma og kjenner det veldig godt når jeg går ut og det er rundt 20 minus. Så turene våre når det er 20 minus blir heller mange,men i gjengjeld blir det få minutter.

Så hva gjør du når graderstokken viser rundt 20 minus? Kjører på som før eller tar det rolig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også slitt med astma når jeg var yngre, da kunne jeg ikke være ute i det hele tatt når det var fryktelig kaldt.

Har ikke symtomer på astma den dag i dag, men innbiller meg kanskje at jeg enda har litt ekstra "problemer" når det blir fryktelig kaldt ute, iallefall frister det ikke her å være ute på lengre turer da uansett, men blir jo selvsagt tuslerunder.

Har heldigvis en hund som takler rolige dager helt supert, men finner heller på litt koselige ting innendørs for alle, serier/filmer, peiskos, kakao osv til oss tobente, og hunden får fryst kong, litt triksetrening innendørs som han synes er veldig kult (ikke alltid han har "tid" ute til dette), gjemmer godbiter inne i forskjellige små og store esker osv. Så får man dagene til å gå selv på de verste vinterdagene, så her er det iallefall rolig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det enda ikke vært så kaldt hær i vinter, men da vi hadde kuldeperiode klarte jeg ikke å kjøre på som før fordi det blir iiiiis kaldt og puste inn lufta ute, pluss at jeg ikke har noen gode vintersko som holder meg varm på beina i slik kulde. Bikkja synes også det er alt for kaldt, selv om hun har bra pels, så det blir heller flere og kortere turer. Når det var den verste kuldeperioden i forfjor vinter så lå bikkja på rygg i snøen med alle beina til værs, selv med sokker på. Hvis hun var opp å sprang så ble det halting gansk fort på labbene, så det var det bare å gi opp. Så hun trives heller ikke ut når det blir sånn iiiiise kaldt, da vill hun heller være inne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare kledd på meg og holdt et ganske vanvittig tempo utendørs for at verken jeg eller bikkjene skal stoppe opp og fryse. Mine fryser ikke når de er i full pels, men det kan bli kaldt på potene, derav tempoet. :P Dessuten er det ikke noe som er kulere enn snø, visstnok. Jeg likte ikke vinter før jeg fikk jentene. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar på meg varmedressen, samelua og vottene mine og lar bikkja kose seg gløgg ihjel med trynet langt ned i snøen og med raptuser herfra og til månen.

Han elsker snø og kulde, og jeg elsker å se på hvor glad han blir. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær! :w00t:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Hva er samelue?

20 stive, da frister dundyna mest, og jeg har en firfoting som selv med potesokker og varmedress foretrekker å tisse/bæsje fort og fortere enn fortest og så inn under dundyna.

Samelue er vel egentlig disse røde, sameluene, men jeg kaller lua mi for samelue. Det er navnet dens :P Det er sånn type lue med flapper ved ørene og pels som holder varmen i 40 minus. Ligner på denne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samelue er vel egentlig disse røde, sameluene, men jeg kaller lua mi for samelue. Det er navnet dens :P Det er sånn type lue med flapper ved ørene og pels som holder varmen i 40 minus. Ligner på denne :)

Det er ingen samelue, det er ei bjørnefitte:)

Når det er skikkelig kaldt (heldigvis ikke så langt denne vinteren) får hundene dekken på, jeg kler på meg lag på lag og vi er ute max 45 minutter (snakker her -20 og kaldere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,det står ikke på hunden. Ho synes snø og 20 minus er lykken på jord! Jeg? Not so much..

Heldigvis har jeg alltid vært glad i vinteren. Men lungene og pusten min er ikke like glad i den. Heldigvis hjelper det å kle godt på seg.

Jaja,vinteren i Nord-Norge har sin sjarm :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar på meg varmedressen, samelua og vottene mine og lar bikkja kose seg gløgg ihjel med trynet langt ned i snøen og med raptuser herfra og til månen.

Han elsker snø og kulde, og jeg elsker å se på hvor glad han blir. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær! :w00t:

Kan ikke annet enn å sitere denne - sånn har vi det her og :) Eller.. Med vannhunden vel og merke. Mini snur i døra om det er for kaldt. Maks en halvtime ute av gangen på henne sålenge det er minusgrader :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som mener at hunder har godt sv dager med lite aktivitet. Lider jeg på turen så blir den ikke lang for å si det sånn...

Trodde jeg endelig hadde fått meg en hund som var like frysepinne som meg, men neida... Går seg varm henne, det gjør ikke jeg * brrr*

-20 hadde blitt maks 10 min tur her i gården :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går ikke langturer når det er kaldt, mest fordi jeg har to som blir fort kalde, og skal vi gå langt så må de gå endel i bånde i starten og slutten og da blir gutta kalde. Men får løpe og kose seg ute så mye de vil uansett da, inn i "skogen" til hestene og løpe til de stuper og så hive de inn før de blir kalde. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...