Gå til innhold
Hundesonen.no

Dialekttråden


madam mim
 Share

Recommended Posts

Her i Odal'n er det masse flotte uttrykk, det er vanlig å si læt att døra isteden for lukk døra. Det er også ett litt lokalt uttrykk som heter Rangletur, jeg har jo som egentlig forfinet Romeriking alltid ment at å gå å rangel'n var å gå på fylla. Men her så er Rangletur når man bare kjører litt rundt (og stikker tilfeldigvis innom noen man kjenner langs veien).

Jeg snakker ikke odøling, men blir litt påvirka, så snapper opp noen ord her og der. Så mitt utvidede vokabulær har fått dette uttrykket: ska du aka me? (skal du bli med/ skal du sitte på)

Vi (Ofoten/Vesterålen) sier feks "kan du ha att døra" :)

Ist er vanlig også. Låk sier svigermor fra utenfor Molde, for vondt. Dialekter er artig :) Ungene i bhg i Trondheim syntes det var ustyrtelig artig at jeg ba dem ta på regnhyr. Og kollegene mine liker alt som har med jåss å gjøre, jåsskuk feks :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 299
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Joining the OT-train: For meg er det et helt naturlig ord å bruke, men jeg innser at det kanskje ikke er helt 2012. Men, noen må ta ansvar for å bevare utrydningstruede ord!

Mammaer ligger ofte på ank

Nå googlet jeg for å finne en kjapp definisjon til deg, men google foreslår "å ligge med Hank", og det er det altså ikke. Å ligge på ank er når du ligger anspent og spent, negativt sitrende og for ek

Posted Images

Er født og oppvokst på Romerike, Østlandet. Det er ikke såå spesiell dialekt, egentlig, men merker ofte at jeg har med meg endel ord og uttrykk endel andre ikke helt skjønner :P Og som ellers er litt søte/rare.

Kønn (korn), mævvle/maule (uh, allerede diskutert i tråden så jeg, er å spise), rangle, kaffi, itte, træsje (treske), åkle over (tråkke over), ihuga (skikkelig), knøvle (ødelegge), ælj (elg), hæle (orke). I tillegg til artige kallenavn på bygdene rundtomkring, min favoritt er dog lompmo'n.

De uthevede ordene (min utheving) bruker jeg også. For øvrig heter det ælg, så ikke alt for langt unna det heller ;)

og selv om det står Helgen på skiltet her jeg bor, så bor jeg altså i Hæl'ja (men jeg hadde nok ikke uttalt det sånn om det ikke var tillært, for det er ikke herfra jeg opprinnelig kommer). Stedsnavnet kommer fra norrønt, Helgvin - altså en hellig slette.

Mens jeg er født på "Rykan" oppkalt etter "den rykende fossen" (Rjukanfossen). Men kommunens navn; Tinn/Tinnsjøen, det vet de ikke helt hva kommer av.

Var på pizzarestaurant i Oslo sammen med noen Stavanger-folk en gang. Vi bestilte pizza nummer 3, men fikk pizza nummer 10... Fordi de uttaler det TRRRIIII!

Tri hører jeg titt og ofte, mange telemarkinger som sier det (vest Telemark) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De uthevede ordene (min utheving) bruker jeg også. For øvrig heter det ælg, så ikke alt for langt unna det heller ;)

og selv om det står Helgen på skiltet her jeg bor, så bor jeg altså i Hæl'ja (men jeg hadde nok ikke uttalt det sånn om det ikke var tillært, for det er ikke herfra jeg opprinnelig kommer). Stedsnavnet kommer fra norrønt, Helgvin - altså en hellig slette.

Mens jeg er født på "Rykan" oppkalt etter "den rykende fossen" (Rjukanfossen). Men kommunens navn; Tinn/Tinnsjøen, det vet de ikke helt hva kommer av.

Er så artig at det er så mange likheter til tross for relativt store avstander syns jeg :) Av posten din kom jeg også på at jeg sier hælj heller enn helg (sånn, for slutten av uka) :P "Grunn"dialekta mi er vel egentlig mest skikkelig bredt bokmål, men den har nå sin sjarm syns jeg ;D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så artig at det er så mange likheter til tross for relativt store avstander syns jeg :) Av posten din kom jeg også på at jeg sier hælj heller enn helg (sånn, for slutten av uka) :P "Grunn"dialekta mi er vel egentlig mest skikkelig bredt bokmål, men den har nå sin sjarm syns jeg ;D

og som med elgen så sier jeg da hælg ;)

sånn passe bredt bokmål med masse a-endinger på meg. Som hælga, kjærka, skæven (skogen). På tross av 6 år i Bergen så heter det fortsatt boka, senga, boksa osv ikke noe -en endinger ;)

edit: har selvsagt noen -en endinger, men veldig mye -a

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo opprinnelig holeværing, og der er det jo ikke så mye spennende... Skauen, bennsin, bannan, potit , rau o.l. Bodde så noen år i hallingdal, og det har vel sneket med seg noen ord derifra (ko, ho, talik). Og her jeg bor no, er det jo fraser som let at dynne som kanskje er vanskelig å forstå. Og så sier man jo kann og dekann. Og jase ante jeg jo ikke hva var når jeg kom hit. Og så sier de jo g i steden for h/k, som f.eks gveitemjøl. Elsker dialekt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, da Ia var 3 kom hun hjem fra barnehagen og sa at nå kunne hun spansk: "Ein, tu, tri, ta åt" (altså: klar, ferdig, gå på Gøssdøl). Bestevenninna var halvt spansk, mens en av de voksne var fra Gausdal, så det var fort gjort å gå litt surr i alle fremmedspråkene :lol:

Endret av ida
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

og som med elgen så sier jeg da hælg ;)

sånn passe bredt bokmål med masse a-endinger på meg. Som hælga, kjærka, skæven (skogen). På tross av 6 år i Bergen så heter det fortsatt boka, senga, boksa osv ikke noe -en endinger ;)

edit: har selvsagt noen -en endinger, men veldig mye -a

Je er innfødt og innbodd østlending,sier je,itte,hælj,mjølk,ælj og skau. Oppvokst med hønnkuer og kønn,vi har gjenne att døra og eter gjenne sprettkønn.Prater je til deG så svarar du meG..Mæ å dæ er nesbu,deG og meG er Eidsvolling vi gleder oss tel hælja rett som det Er :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå.. Dialekter er kult!

Jeg sier maule, fysen, fus og snål, men ellers så er det vel lite dialektord på meg.

Samboer er derimot fra Sunnmøre, så jeg bodde der i to år. Det tok litt tid før jeg skjønte hva folk snakka om. :P Jeg er veldig fan av sytalaus. Kuma er skikkelig sytalaus! Og å atlete seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Snål" er et ord jeg er vokst opp med, det er helt normalt ord for "merkelig" eller "rar". Men jeg sluttet å bruke det da jeg hadde en svensk kjæreste noen år og bodde utenfor Stockholm, for på svensk betyr "snål" rett og slett gjerrig. En helt annen betydning, altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Je er innfødt og innbodd østlending,sier je,itte,hælj,mjølk,ælj og skau. Oppvokst med hønnkuer og kønn,vi har gjenne att døra og eter gjenne sprettkønn.Prater je til deG så svarar du meG..Mæ å dæ er nesbu,deG og meG er Eidsvolling vi gleder oss tel hælja rett som det Er :D

Syns du snakket sånn som Kirsten Langbo, jeg. Det var derfor jeg lurt på om du var fra Hadeland :icon_redface: Veldig koselig dialekt, altså :D

Gi meg sprættkønn og en tællekæll, så er kvelden fullbragt!

Hva er tællekæll?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Je er innfødt og innbodd østlending,sier je,itte,hælj,mjølk,ælj og skau. Oppvokst med hønnkuer og kønn,vi har gjenne att døra og eter gjenne sprettkønn.Prater je til deG så svarar du meG..Mæ å dæ er nesbu,deG og meG er Eidsvolling vi gleder oss tel hælja rett som det Er :D

Åh. hihi. Tror vi er fra ca samme sted, det var mye likt :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Snål" er et ord jeg er vokst opp med, det er helt normalt ord for "merkelig" eller "rar". Men jeg sluttet å bruke det da jeg hadde en svensk kjæreste noen år og bodde utenfor Stockholm, for på svensk betyr "snål" rett og slett gjerrig. En helt annen betydning, altså :P

For meg var det omtrent det samme; jeg sluttet nesten å bruke det da jeg flyttet til Oslo.. Jobbet i barnehage på det tidspunktet, og ville gjerne skryte av barna - så sa til foreldrene stadig vekk hvor "snåle ungane" deres var.. Fikk noen rare blikk i starten, - men jég mente jo bare å si hvor søte jeg syns de var :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...