Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor heter alle hunder Sambo? Og alle mennesker her inne TS?


Recommended Posts

Skrevet

Men på vestlandsdialekt er jo "kona mi" altså uttalt Kånå mye koseligere.

Gubben som jeg kaller han, omtaler meg som kjerringa, jaja så lenge man ikke blir kallt for "Trollet" så er vel alt greit. Når jeg er sur går han for "elskling", han har dårlig læringseffekt, for det funker ikke med ignorering :D

Edit: for meg er Sambo helt feil å si, det er jo i beste (politisk korrekthet) fall en svart katt. Jeg kan godt si samboeren min, men da er det om han i egenskap at vi deler bolig ++

Er kanskje en dårlig ting at mannen min kaller meg for Trollet... :|

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan jo ihvertfall oppklare TS myten. Noen tror det feilaktig betyr 'trådstarter', men det er faktisk den lyden Cesar Millan bruker under korreksjon. Sånn! Nå tenker jeg dere leser en del innlegg m

Lurer på om dama til Tshawe ( madcon) omtaler han som sambo, om hun snakker om han

Skrevet

Sånn når vi er inne på det, så har jeg kalt samboeren min for klompen et par ganger, ikke fordi han er noen klomp, men jeg synes det er så koselig :lol: Han synes ikke det er like søtt da, men det bryr ikke meg *flir*

Hææ, det gjør jeg også! Noen ganger "klumpelump"/"klumpelumpen" også. :P

Men min er litt klump han da.. *flire*

Guest Kåre Lise
Skrevet

Fra spøk til "alvor", så er det veldig mange hunder som faktisk heter Sambo.

Er det meningen? Ellers er det ekstremt lite gjennomtenkt mener nå jeg, men. :ermm:

Aldri hørt det før jeg, fikk egentlig veldig lyst til å kalle neste hund Sambo etter å ha lest denne tråden. :hug:

Tenk at Sonen skulle gi meg ideer til nye kallenavn til min bedre halvdel :lol: Snuskedusken *glede seg til han kommer hjem* :lol:

Kan hende du må vente ei stund, snuskedusken her er hjemme og venter på pusen sin. :w00t:
Skrevet

Aldri hørt det før jeg, fikk egentlig veldig lyst til å kalle neste hund Sambo etter å ha lest denne tråden. :hug:

Kan hende du må vente ei stund, snuskedusken her er hjemme og venter på pusen sin. :w00t:

Næhæi, snuskedusken min sitter i sofaen her og er... snuskete :lol:

Skrevet

Kjæreste

Samboer

Forlovede

Room - mate

H*n jeg deler bad/seng/kjøkken/gang/do med

H*n som stjeler dyna mi

Drittsekken som bor her

Snuskeduska mi

Jeg blir kalt Glufsa jeg, og det er sikkert noen her inne som vet hva det betyr... verste er at hvis han (sambo altså :P) prøver å kalle meg det (når han tuller selvfølgelig) litt slemt, så tar jeg det bare som et koseord :lol:

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Det som betyr kjæring! Som er sååå koselig :P Neida, jeg hadde samme meningen om det før, husker ikke hvem som fikk meg til å tenke på det som hyggelig da..

Skrevet

Må nok skuffe deg litt då, Siri. Språkhistorisk sett kjem ikkje kjerring av "kjære / kjæring", slik mange trur. Hugsar ikkje kva det kom av, då... Men heldigvis er det no sånn med språk at ein kan leggje kva ein vil i ulike ord :ahappy: . Sjølv synst eg ikkje kjerring er noko fint eller koseleg. Sambuar har eg ikkje sansen for. Kjærast har eg alltid syntest er utruleg klissete. Før sa eg alltid "ho eg er saman med", men det er jo ganske tungvindt. Det var fint då vi gifta oss, og eg kunne byrje å kalle henne kone :ahappy: .

Men på vestlandsdialekt er jo "kona mi" altså uttalt Kånå mye koseligere.

Ja, når eg seier det, så vert det jo "kånå mi" :) . Men når eg skriv det, t.d. her, så blir det kona. Kan jo ikkje drive og skrive på dialekt...

Skrevet

Må nok skuffe deg litt då, Siri. Språkhistorisk sett kjem ikkje kjerring av "kjære / kjæring", slik mange trur. Hugsar ikkje kva det kom av, då... Men heldigvis er det no sånn med språk at ein kan leggje kva ein vil i ulike ord :ahappy: . Sjølv synst eg ikkje kjerring er noko fint eller koseleg. Sambuar har eg ikkje sansen for. Kjærast har eg alltid syntest er utruleg klissete. Før sa eg alltid "ho eg er saman med", men det er jo ganske tungvindt. Det var fint då vi gifta oss, og eg kunne byrje å kalle henne kone :ahappy: .

Æsj det var teit, men men, det betyr fremdeles det samme for meg :P Ikke at snuskedusken min kaller meg det da :P :P

Skrevet

Ja jeg har veninner som syns det er koselig å bli kalt for kjærring. For meg er det helt nedlatende, selv om jeg er nordlenning. Så samboer har aldri sagt det om meg, ihvertfall ikke som jeg hører :P

Akkurat samme her - også selv om jeg er nordlenning. (Kanskje det ligger noe der? :P ) Det ble med den ene gangen han forsøkte å kalle meg det, for å si det slik.

Skjønt...Jeg omtaler min samboer som oftest som boytoy'et, da, så jeg skal kanskje ikke prate så høyt. ;)

Skrevet

Jeg ville ikke blitt kalt kona hvis jeg hadde giftet meg. huff, det passer ikke i mine ører. Vet ikke hva jeg skulle da omtales som, kanskje fruen :D Her jeg bor er det helt vanlig å kalle kona for kjærringa, men det er skikkelig stygt syns jeg :P Hadde blitt sur på samboeren min hvis han hadde sagt kjærring om meg!

Jeg blir omtalt som både kjærringa og fruen om en annen når han snakker med andre om meg jeg, å vi er ikke gift(enda), men han mener nå ikke noe vondt med det, så da får det vell få :P

Skrevet

Jeg blir kalt Glufsa jeg, og det er sikkert noen her inne som vet hva det betyr... verste er at hvis han (sambo altså :P) prøver å kalle meg det (når han tuller selvfølgelig) litt slemt, så tar jeg det bare som et koseord :lol:

Haha, jeg ble kalt glufso av en mannligvenn jeg gikk i klasse med på ungd. og vg. skole! haha.

Jeg omtaler min som sambo her inne. Til vanlig kaller jeg han vel egentlig mest dust haha :P Og han kaller meg Mikke mus. Og det tar jeg positivt, jeg synes det er søtt jeg! Sant skal sies, jeg har små ører, så jeg tar det ikke negativt av den grunn! haha :P

  • Like 1
Skrevet
Gubben som jeg kaller han, omtaler meg som kjerringa, jaja så lenge man ikke blir kallt for "Trollet" så er vel alt greit.

Kjerringa og gubben? - det høres jo ut som det går opp i opp det der altså..

Skrevet

Prøvde å kalle typen for snuskedusken.. Fikk jeg bare verdens rareste blikk så det falt ikke i smak hvertfall! Jaja, på leting videre da! Vi kan begge kalle hverandre kjære, men i størst grad går det dessverre bar ei navn.

På nettet går det derimot i typen, mannfolket, sambo... Spørs hvordan jeg skal beskrive han!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Fikk oss en god latter i går når jeg kalte mannen for snuskedusken :lol: Han hadde tidligere på dagen kalt meg tullhøns, så jeg synes mitt forslag til navn var best! :sleep:

EDIT: Rettet til det rette navnet han kalte meg :P

Endret av Poter
Guest Gråtass
Skrevet

Kjerringa og gubben? - det høres jo ut som det går opp i opp det der altså..

nja, jeg veit ikke helt jeg altså... han er mye mer gubbete enn jeg er kjerringemne altså :D :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...