Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor heter alle hunder Sambo? Og alle mennesker her inne TS?


Recommended Posts

Skrevet

Har du et mannlig forslag? Eller er det ment for begge kjønn? Kanskje jeg kan bruke det alikevel fordi typen til tider er mer kjærring enn meg..

Det kan tolkes på flere måter og ja det kan brukes til både mann, dame og hund :D Alt med hårdotter, uansett hvor dem er plassert... Så lenge de finnes.

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan jo ihvertfall oppklare TS myten. Noen tror det feilaktig betyr 'trådstarter', men det er faktisk den lyden Cesar Millan bruker under korreksjon. Sånn! Nå tenker jeg dere leser en del innlegg m

Lurer på om dama til Tshawe ( madcon) omtaler han som sambo, om hun snakker om han

Skrevet

Jeg kan jo ihvertfall oppklare TS myten. Noen tror det feilaktig betyr 'trådstarter', men det er faktisk den lyden Cesar Millan bruker under korreksjon. Sånn! Nå tenker jeg dere leser en del innlegg med nye øyne. "Tsst"

  • Like 9
Skrevet

Kalte min samboer "puselusen" en gang på tull i starten, og i etterkant sa jeg "lusen", ble ikke så godt tatt imot. :aww:

Skrevet

Sånn når vi er inne på det, så har jeg kalt samboeren min for klompen et par ganger, ikke fordi han er noen klomp, men jeg synes det er så koselig :lol: Han synes ikke det er like søtt da, men det bryr ikke meg *flir*

Skrevet

Litt av noen søte navn dere kaller deres samboer for, ikke rart jeg er singel.. Jeg kalte min bare negative ting og dyna var mi!

Nei, nå ble jeg sjokkert :flag:

  • Like 5
Skrevet

Eg seier meg einig med Lola og HHT, eg:

:lol: :lol: :lol:

Sjølv kallar eg ho eg bur med for kona mi, nokon gongar slår eg meg laus og kallar henne Lina Kristine. Var eit par stykker her inne som holdt på å ramle av stolen då det gjekk opp for dei at ho faktisk har eit namn...

  • Like 1
Skrevet

Sjølv kallar eg ho eg bur med for kona mi, nokon gongar slår eg meg laus og kallar henne Lina Kristine. Var eit par stykker her inne som holdt på å ramle av stolen då det gjekk opp for dei at ho faktisk har eit namn...

Jammen meg... det høres jo unektelig rart ut, i stedet for sambo sambo :D

Guest Gråtass
Skrevet (endret)

Eg seier meg einig med Lola og HHT, eg:

:lol: :lol: :lol:

Sjølv kallar eg ho eg bur med for kona mi, nokon gongar slår eg meg laus og kallar henne Lina Kristine. Var eit par stykker her inne som holdt på å ramle av stolen då det gjekk opp for dei at ho faktisk har eit namn...

Men på vestlandsdialekt er jo "kona mi" altså uttalt Kånå mye koseligere.

Gubben som jeg kaller han, omtaler meg som kjerringa, jaja så lenge man ikke blir kallt for "Trollet" så er vel alt greit. Når jeg er sur går han for "elskling", han har dårlig læringseffekt, for det funker ikke med ignorering :D

Edit: for meg er Sambo helt feil å si, det er jo i beste (politisk korrekthet) fall en svart katt. Jeg kan godt si samboeren min, men da er det om han i egenskap at vi deler bolig ++

Endret av Gråtass
Skrevet

Gubben som jeg kaller han, omtaler meg som kjerringa, jaja så lenge man ikke blir kallt for "Trollet" så er vel alt greit. Når jeg er sur går han for "elskling", han har dårlig læringseffekt, for det funker ikke med ignorering :D

Jeg blir kalt trollet på hjemmebane, med eller uten kose- foran :icon_redface:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...