Gå til innhold
Hundesonen.no

FCI anbefaler blandingsparringer


C.J
 Share

Recommended Posts

Ang. akkurat det, jeg trodde det ikke gikk ann å registrere krysning mellom terv og gronnis ? Eller har det komt nye regler?

Joda, det er fullt mulig å registrere valper etter en kryssparring, så lenge parringen er godkjent av NBFK og kennelnavnet er registrert i NKK. Det må dog foreligge en begrunnelse for hvorfor oppdretter ønsker akkurat denne kombinasjonen/hva oppdretter ønsker å forbedre. Begge foreldrene må i tillegg kunne vise til kull innen egen variant. Kryssparringene NBFK tillater er: groenendael x tervueren, tervueren x malinois og malinois x laekenois :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fullstendig men akkurat nå kjente jeg at jeg ble littegranne forelska i Sonen. Jeg liker at jeg har kommet til et forum hvor folk faktisk har litt innsikt i hva de prater om. Siden jeg ikke kan en dr

Nesten OT Om sorte avkom etter en groenendael vs terv krysning, (tilbake)krysses med terv blir det statistisk sett 50:50 rød og svart. Om de krysses med groenendael kommer det ann på om denne foreldr

Litt OT men...

Guest Snusmumrikk

Hva er det egentlig oppdrettern ønsker med denne kryssparringen, som de ikke kunne oppnådd uten kryssparring? Det er ikke et negativt spørsmål altså. Jeg er veldig positivt til kryssparring generelt :) Men hva var begrunnelsen som gjorde at de fikk det godkjent?

Valpene vil forøvrig bli registrert som den fargen de ser får som en hvilken som helst renrasa belger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jo oppdretter selv egentlig svare for. Men generelt sett så er det å få inn linjer som det ellers ikke er noe videre mye av på den varianten de har. Her var også oppdretter så heldig at tispen ikke hadde gen for rødt, så alle valpene ble svarte.

På de mest populære "utstillingslinjene" (spesielt på svart) kan det være vanskelig å finne hunder som ikke har altfor mye av de samme hundene i stamtavlen, og nå er far til denne kombinasjonen heller ikke fra noen overdrevent brukte linjer heller.

Han er en super "allround" hund som har konkurrert i både IPO, AG, LP m.m. med gode resultater, i tillegg til å ha sitt av titler i utstillingsringen. Og han er en kjempetrivelig kar (har møtt han selv).

Mor til valpene er en av norges desidert vakreste tisper, og har også produsert ekstremt vakre svartinger som i tillegg (iallefall de jeg har møtt, og som jeg har snakket med eierne til) er veldig trivelige hunder.

Så summa summari,

begge foreldredyrene oppfyller alle kravene og mer til, for kryssparing, i tillegg til at det ikke er en "vanlig" kombinasjon med linjer som ikke det er noe særlig av på svart fra før :) (det er jo en del av de samme linjene på rødt og svart for tiden, så det var en ganske så smart kombinasjon sånn sett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"The FCI encourages crosses between breed varieties in order to increase the gene pool and

improve dog health: it is not beneficial for health in dog breeding to have too small populations."

http://www.fci.be/circulaires/4-2012-annex.pdf

Jaha, hvordan har de så tenkt at dette skal foregå da tro? Skal man søke NKK på forhånd? Hvor liten genpool må det være fra før for at dette skal bli aktuelt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaha, hvordan har de så tenkt at dette skal foregå da tro? Skal man søke NKK på forhånd? Hvor liten genpool må det være fra før for at dette skal bli aktuelt?

Dette har jo blitt gjort med dalmatiner, hvor pointer har blitt blanda inn for å prøve å bli kvitt en genetisk sjukdom prikkedyra kan få.

Jeg vil tru at det må være svært liten genpool igjen, og ikke minst en eller annen form for sjukdom man vil søke å avle seg vekk fra, for at dette skal kunne innføres. På lundehund finnes det feks ikke lenger svarte eksemplarer, og det ligger ikke i genpoolen lenger heller.

Edit: Endra fra vorsteher til pointer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette er jo gjort med de norske harehund rasene. Mener jeg leste en lengre artikkel i Hundesport om dette for et par år siden. Så da er det vel ingen krise om man har visse retningslinjer på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel vært noen pincher/shnauser krysninger i Finland også, om jeg ikke tar helt feil? Meget vellykket utseenedemessig iallefall,

F3 generasjonen ser helt ut som pincher.

Noen andre krysninger har det også vært, men jeg husker ikke raser i farta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dalmatiner var det pointer som ble krysset inn, og jeg er helt for det.

Og de krysset jo boxer og corgi? for å få frem korthale igjen, men falt det helt sammen det forsøket?

Jeg vil foreslå dalmatiner og corgi så alle kan se ut som Zebra:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo gjort med de norske harehund rasene. Mener jeg leste en lengre artikkel i Hundesport om dette for et par år siden. Så da er det vel ingen krise om man har visse retningslinjer på det.

Det ble vel iallefall blandet inn finskstøver i dunkeren for mange år siden, for å øke genpoolen, og det fungerte vel ganske bra tror jeg. Det ble også blandet inn irsksetter i gordonsetteren en gang i tiden - jeg er litt usikker på hensikten her, men jeg kjenner en som hadde en gordonsetter som var helt rød :D.

Og de krysset jo boxer og corgi? for å få frem korthale igjen, men falt det helt sammen det forsøket?

Det stemmer, og det var ikke mange generasjonene som skulle til for å få tilbake boxerutseendet heller - men da med naturlig stumphale. Nå er det vel ikke lenger tillatt med naturlig stump på boxer, så "forsøket" falt i fisk. Det ble vel gjennomført i England det forsøket forøvrig.

Jeg synes det er bra at det kan åpnes for slike kryssparringer dersom rasene er i ferd med å utvikle sykdommer eller dårlige egenskaper som man med innblanding av andre raser kan forbedres. Jeg hadde ikke dødd på meg om man fant ut at man ville blande inn f eks riesen i briard f eks, MEN - man skal ha en god grunn og man skal vite hvilke egenskaper man vil bedre, man må vite hvordan man skal gjøre det og man må ikke slippe det løs slik at hvemsomhelst skal kunne gjennomføre en slik kryssing. Det må være en del av et program der man ser på både fordeler og ulemper. Jeg ser jo at dersom vi blander inn riesen i briard f eks, kan miste en del av gjeteregenskapene hos rasen, kanskje får vi "hardere" hunder, mer selvstendige hunder - og vi mister en fargevariant, MEN vi vil få badre hofter f eks, evt andre positive egenskaper (som jeg aldri har tenkt på altså, men... :D).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri helt forstått "greia" med at man renavler (les: ikke krysser) enkelte fargevarianter og pelsvarianter innen noe som egentlig er samme rase (selv om enkelte har egne rasenavn). Det er denne typen krysninger + krysninger av andre nær beslektede/typelike hunder som her anbefales.

På katt er det helt vanlig i minst 2 av de store, verdensomspennende, organsiasjonene at rasevarianter krysses. Så er nok litt miljøpåvirket derfra.

Forøvrig tror jeg også at raser med en todel i show/bruk hadde hatt godt av noen krysninger her og der. Hybrid vigour er aldri dumt. Nå gjøres dette faktisk ganske hyppig på min rase i Skandinavia, men slike "blandinger" er ikke spesielt populære i en del miljøer. Synd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo min rase en av de som nevnes under, og det kan jeg ikke forstå. Rasen er ikke utpreget tallrik, men har heller ikke spesielt liten genpool og har heller ingen voldsomme helseissues. Dette er vel grunnen til at jeg reagerer lite positivt.

Det var da ikke anbefalinger for kryssparringer den lista, men anbefalinger for hvordan man IKKE bør kryssparre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint om det ikke er sånn innmari stammespråk i bruk. :ahappy: Er sp salt og pepper?

Sojjy :lol: Ja, sp står for salt pepper. I norge krysses ikke fargene, antar man ikke gjør det i noen fciland, noe som har ført til at SP har skrekkelig liten genpol og sliter med mye sykdommer, og spesielt epilepsi, noe som ikke er et stort problem på den svarte varianten.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da ikke anbefalinger for kryssparringer den lista, men anbefalinger for hvordan man IKKE bør kryssparre.

Sant det, jeg bare skjønte ikke hvorfor rasen ble nevnt i det hele tatt siden blanding av fargene ikke er nødvendig i forhold til hverken genpool eller sykdommer.

antar det siden Riesen bare kommer i sort og salt og pepper ;)

Faktisk så finnes det et økende antall sort/sølv riesen, men disse er ikke godkjent enda - bare som et apropos :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk så finnes det et økende antall sort/sølv riesen, men disse er ikke godkjent enda - bare som et apropos :)

spennende! En sånn en vil jeg se! Høres veldig flott ut :)

men siden jeg hverken er i rasemiljøet eller har noen i nær omgangskrets så vet jeg lite om ikke godkjente varianter av diverse raser som forøvrig "fenger" meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...