Gå til innhold
Hundesonen.no

Nybegynnerspørsmål om båndtrening


Maria
 Share

Recommended Posts

Ja, så fant man ut at en valp er ikke en valp. Og jeg sliter. Jeg får ikke gått tur med Leja annet enn helt løs. Hun er så vrang og sta - hun nekter å gå med halsbånd, sele eller noen form for dekken! Altså. Greit at jeg skal bestemme osv, men det er ikke så lett. Hun piiiper og sutrer. Har prøvd å øve inne, ha på mens hun sover osv, men hun blir helt besatt av å få det av og å klø seg! Blir helt ufokusert og fullstendig opphengt i det hun har på seg og dermed vanskelig å få kontakt med. Ikke beveger hun seg fremover og hun lar seg ikke belønne. What to do? Hvordan lære valpen at halsbånd og sele må til for å få gått tur?

*flau* Denne valpen altså. Chessea var veldig lettvint i forhold. :P hun er veldig grei altså, men ekstremt sta! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ikke godt å si. Men det jeg gjorde var at jeg hadde på halsbånd innendørs.

Uff, og æsj, det var ekkelt i begynnelsen, men det er sånn han har blitt vant til det.

Og siden man følger valper med falkeøyne, er det ikke så farlig, da får ikke hunden hengt seg opp i ting osv, som man hører om kan skje. (Nå vet ikke jeg om du har gjort dette da, men).

Vi har hatt på sele innendørs også. Han ble fort vant til det, nå bryr han seg ikke (eneste problemet er at når ting skal på/av, skal det bites på!).

Det er det man gjør med kaniner og katter i allefall, hehe, lar dyrene bli vant til å ha på sele før man har snor på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solevd: Altså, det er snakk om halsbånd uten at kobbel her vært introdusert overhode. Hun dævver av halsbåndet rett og slett. Har hatt det på henne inne i perioder, men etter flere timer med non stop kløing og piping gir jeg litt opp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solevd: Altså, det er snakk om halsbånd uten at kobbel her vært introdusert overhode. Hun dævver av halsbåndet rett og slett. Har hatt det på henne inne i perioder, men etter et time med non stop kløing og piping gir jeg litt opp..

Ah, da blir det litt annerledes, ja. :) Vel, enten hadde jeg bare holdt ut og tatt det av med EN gang hun sluttet å pipe/klø. Ellers så ville jeg jobbet med det. Du kan jo belønne henne når du finner frem båndet feks, lær henne at bånd = mat/lek. Skap en positiv relasjon til halsbåndet. Så kan du jo forsøke å ta det på henne og gjøre det kjempekjekt å ha det på ved at det blir gøy med lek eller godbit med en gang hun har hatt det på. Jeg tenker i alle fall at det er dumt om hun alltid skal synes det er kjipt å ha på halsbånd (og da kanskje dumt å på tur også). Prøv å gjøre halsbåndet til noe positivt. :) Det er i alle fall det vi har gjort her. Og det har fungert bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt det på henne inne i perioder, men etter flere timer med non stop kløing og piping gir jeg litt opp..

Dette her er bare dill. Ta henne med deg ut, gjerne under armen så hun ikke får monga seg, ha på halsbånd og hyssing, og sett deg ned i skogen sammen med henne. Vær på litt opplevelsestur, og vær spennende og gøyal, oppdag alle de magiske pølsetrærne sammen med henne og vent henne ut. :) Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt panikk og spant rundt mens hun hylte, men det går over. Hun ormer seg fortsatt langsmed bakken om hun får på seg sele, men så fort vi er ute er det glemt.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, veit det er dill. Men hun er så liten og skjør at man tar seg selv i å dille litt for mye. Hun elsker å være ute, men fryser ræva av seg. For hun skal jo ikke ha dekken heller. Så kombinasjonen halsbånd og kulde er litt utfordrende. Jeg har aldri hørt om en hund som ikke kan ha på halsbånd, så regner med det går over. Skal prøve å overse det i hvertfall. Og ha med v&h ut, kanskje? Haha. Det er det eneste hun liker. Godbiter er teit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen annen løsning enn å la henne ha på halsbånd i noen dager og ikke ta det av før hun har sluttet å bry seg om det (altså ha det på flere dager i strekk - både dag og natt). Lat som ingen ting og ikke klø henne eller noe sånt. Antagelig "klør" det ikke, hun bare prøver å få det av ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, veit det er dill. Men hun er så liten og skjør at man tar seg selv i å dille litt for mye.

Haha, nå må du gi deg, Maria! Dette er oppskriften på å få gneldrete skjødehund! :lol: Har du lest den tråden om papillonen som sykler flere mil og som er med på skiturer? Hun er liten, men neppe så skjør. :) Om du bærer henne ut i jakka di fram til de kule områdene hvor dere kan leke sammen ute og bare bli kjent, så vil vel aktiviteten holde henne varm. Dekken kan du introdusere etterhvert.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke dillet så mye altså! :P hun har å oppføre seg som en hund. Nå som begge hundene er her går det strålende å være litt ute. Da dilter Leja etter Chessea og glemmer at det er kaldt :)

Lurer på om vi skal prøve å holde ut med Marens forslag altså. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Maren.

Vår første hund, en golden som het Rusken var akkurat sånn. Han måtte rett og slett gå med båndet hele tiden de første dagene. Deretter brukte vi det bare på tur og han skjønte at bånd=tur og moro.

Men det måtte en tilvenningsfase til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke dillet så mye altså! :P hun har å oppføre seg som en hund. Nå som begge hundene er her går det strålende å være litt ute. Da dilter Leja etter Chessea og glemmer at det er kaldt :)

Lurer på om vi skal prøve å holde ut med Marens forslag altså. :)

Jeg er enig med Maren.

Vår første hund, en golden som het Rusken var akkurat sånn. Han måtte rett og slett gå med båndet hele tiden de første dagene. Deretter brukte vi det bare på tur og han skjønte at bånd=tur og moro.

Men det måtte en tilvenningsfase til.

Vet det er SKIKKELIG OT, men jeg synes det der er en uting. Jeg vet riktignok hvem Maren er, men for alle andre må det være litt kjedelig at folk bruker navnene i stede for nicket. Det er jo uforståelig å vite hvem dere er enige med om man ikke er såpass godt kjent at man vet hva folk heter til fornavn.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet det er SKIKKELIG OT, men jeg synes det der er en uting. Jeg vet riktignok hvem Maren er, men for alle andre må det være litt kjedelig at folk bruker navnene i stede for nicket. Det er jo uforståelig å vite hvem dere er enige med om man ikke er såpass godt kjent at man vet hva folk heter til fornavn.

Oi, hei hei. Det var jo fælt. Enig i at det kan være greit at folk vet hvem man refererer til, men det er ikke så uvanlig å snakke om folk man kjenner ved å si navnet deres, spesielt ikke om vedkommende ikke har ytret et sterkt ønske om å være anonym. Men ok - skal prøve å huske på det.

Også går det an å skyte inn hvis man vil at folk skal forstå - "Maren er forresten Borderen, om noen lurte." Jeg synes det er en uting å ta på vei for en glipp i en tråd.

Forvrig skal jeg prøve metoden til Borderen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, hei hei. Det var jo fælt. Enig i at det kan være greit at folk vet hvem man refererer til, men det er ikke så uvanlig å snakke om folk man kjenner ved å si navnet deres, spesielt ikke om vedkommende ikke har ytret et sterkt ønske om å være anonyme. Men ok - skal prøve å huske på det.

Forvrig skal jeg prøve metoden til Borderen ;)

Haha, jeg skjønte INGENTING jeg heller. Kan ikke navnene til noen her inne jeg. Skjønte det var et navn, men trodde det var soelvd.

Bra du prøver den metoden! Det er akkurat den metoden jeg skrev om jeg også ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, hei hei. Det var jo fælt. Enig i at det kan være greit at folk vet hvem man refererer til, men det er ikke så uvanlig å snakke om folk man kjenner ved å si navnet deres, spesielt ikke om vedkommende ikke har ytret et sterkt ønske om å være anonym. Men ok - skal prøve å huske på det.

Også går det an å skyte inn hvis man vil at folk skal forstå - "Maren er forresten Borderen, om noen lurte." Jeg synes det er en uting å ta på vei for en glipp i en tråd.

Forvrig skal jeg prøve metoden til Borderen ;)

Det var ikke surt eller vondt ment, altså. Og ikke spesielt rettet mot dere heller, selv om det kunne virke sånn. Det er mange som har den tendensen her inne. Jeg har ikke vært her såå lenge og husker selv at jeg ofte ikke forstod hvem det var snakk om feks. Kjedelig på et offentlig forum. Menmen. Prøv det du! Lykke til! :)

Jeg får bare ta meg sammen og gi f i sytingen noen dager :P

Du får gjøre det, samme hvor hjerteskjærende det er. Been there, done that.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det var nevnt over her, ville jeg faktisk prøvd å ha på henne halsbåndet når dere er ute og det skjer noe, så kanskje hun glemmer det. Ta henne med ut og gjør hva dere nå gjør når dere har det gøy (godbitsøk, lek, tur, snusing?), og sett på henne halsbåndet når dere såvidt har kommet litt i gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Det skal vi gjøre og vi har forøvrig gjort det med varierende hell, tatt på båndet inne og prøvd å få henne til å glemme det ute. Hun er veldig forstyrret av halsbåndet på selv om hun er opptatt av lek. Men det er så mange steder der jeg er redd for å ha henne løs, så håper jo vi kan ha henne i bånd snart og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[...] sett på henne halsbåndet når dere såvidt har kommet litt i gang.

Dette ville jeg definitivt unngått. Hva om valpen blir panisk og setter avgårde? Hva om hun forbinder kontakt ute med Maria med at noe fryktelig blir festa rundt halsen hennes?

Nei, ta på halsbånd inne og distraher henne med gøyale ting når dere kommer ut, som nevnt over. Hun kommer nok til å tø opp, skal du se. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ville jeg definitivt unngått. Hva om valpen blir panisk og setter avgårde? Hva om hun forbinder kontakt ute med Maria med at noe fryktelig blir festa rundt halsen hennes?

Nei, ta på halsbånd inne og distraher henne med gøyale ting når dere kommer ut, som nevnt over. Hun kommer nok til å tø opp, skal du se. :)

Er det noe bedre enn at hun forbinder kontakt inne med at noe fryktelig blir festa rundt halsen hennes? Utover det så tilla jeg Maria nok vett til å gjøre det på et trygt område, ikke mellom motorveien og et stup. :P Ellers virker det mest som valpen er hovedsaklig fokusert på å få det av seg, ikke rømme fra det. Men det er jo ikke noe stort problem å ha en line på det, heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...