Gå til innhold
Hundesonen.no

klistremerke av hunderasen sin på bilen.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg kjøpte to store klistremerker av hunderasen min for ett år siden men har ikke satt de opp. Grunnen er at da blir det lettere for tyver å tenke og lettere for de å se. Mye lettere å gå rundt etter hundeklistremerker på bilene og gå fortere fra bil til bil og at bilen da blir lettere å plukke ut. I tillegg så ser jo tyvene også at hunden er en rasehund og får enda mere lyst på den

.

Eller har ikke dette noe å si? Noen som har tenkt på dette? Noen som har sånne klistremerker på bilen sin?

Vet ikke om jeg tør å sette opp de klistremerkene fordi er så redd noen skal stjele min beste uerstatlige venn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg aldri tenkt over, og jeg har klistermerke på bilen.

Tror heller det er viktig å reklamere for at det ER hund i bilen sånn med tanke på varme e.l. Man kan faktisk være uheldig og brått står bilen i solen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis du skal ha hunden din i bil uten at du er der, så er vel ikke det snakk om så lenge uansett? Er du på kurs o.l så ser du jo bilen din så det er ikke noe problem. Om natten utenfor der du bor for eks, så kan de jo bare bryte seg inn så mye de vil for du har jo ikke hunden der da uansett regner jeg med. Og skulle du innom å handle noe kjapt, så står jo bilen på en parkeringsplass med mange andre biler. Skal mye til å rekke å bryte seg inn, stjele hunden din og dra derfra på så kort tid. Og i tillegg uten at noen ser det.

Jeg har ikke hund i bil noe særlig uten at jeg er i nærheten. Og er jeg i tvil om at det er temperatur til å ha hund igjen i blilen, tar jeg ham ikke med.

Dessuten dekker jeg over buret så ingen kan se at det faktisk er en hund der hvis jeg eks. skal raskt innom butikken eller andre ting. Så hvis noen er ute etter en hund å stjele,så vet de ikke om det er noen der. Klistremerke eller ikke.

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg aldri tenkt over, og jeg har klistermerke på bilen.

Tror heller det er viktig å reklamere for at det ER hund i bilen sånn med tanke på varme e.l. Man kan faktisk være uheldig og brått står bilen i solen.

Det har jeg ikke tenkt på. Har bare tenkt at hvis noen skulle finne det festlig å terge hunden eller andre ting sånn som jeg vet noen gjør med hunder som står bindt i bånd uten for butikker o.l, så slipper jeg å tenke på det hvis jeg har lagt et teppe over buret :P

Oh..det ble dobbelt det..

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det blir samme som å ikke å navnet til hunden på halsbåndet, hvis noen først bryter seg inn, så tror jeg klistremerke har lite å si. Mer sjanse for å få innbrudd om det ligger en tusenlapp på sete tror jeg, eller iPhone eller noe i den duren.

For ikke å snakke om hvor mye enklere det er å nappe med seg den bikkja som står bundet i stolpen like utenfor butikken el.lig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok liten sjanse ja. Men jeg tenkte mest på når hunden er alene i bilen mens jeg er i butikken eller kjøpesentre ol. med lite folk. Om det er en som bærer ut en hund så kan andre vitner tenke at det er eieren og det er hunden deres. Om jeg hadde sett en gått rundt med hund og tatt den i bilen sin ol. så hadde jeg tenkte at de var eieren og hunden. Men kunne jo ha vært noe jeg hadde lagt merke til også da, fordi vet jo ikke sikkert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok liten sjanse ja. Men jeg tenkte mest på når hunden er alene i bilen mens jeg er i butikken eller kjøpesentre ol. med lite folk. Om det er en som bærer ut en hund så kan andre vitner tenke at det er eieren og det er hunden deres. Om jeg hadde sett en gått rundt med hund og tatt den i bilen sin ol. så hadde jeg tenkte at de var eieren og hunden. Men kunne jo ha vært noe jeg hadde lagt merke til også da, fordi vet jo ikke sikkert :P

Om noen gjør det, så hadde jeg også trodd det samme. Om noen er så dum at de ikke låser bilen sin så får de faktisk ta konsekvensene, om vedkommende derimot knuser ruta eller på annen måte bryter seg inn, så hadde jeg trodd det var innbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror kanskje klistermerker kan være litt motvirkende effekt også :) mot biltyveri! Biltyver vil nok ikke stjele biler med hunder i... Hundetyver ser nok av rasen, om du klistrer bilde av rottweiler på bilen f.eks så er det nok fåtallet av både hundetyver og biltyver som prøver seg :) Så med hundeklistermerker kan man kanskje redde bilen? (og på kjøpet bikkja).

Samtidig, som nevnt over. Er du uheldig og bilen står i sola så kanskje noen ser "Oi, her er det hunder som trenger hjelp!" :) Så får du redda hundene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Tenker alltid over det selv når jeg ser bilder av småhunder og slikt på biler, tenker at det er så "dumt", veldig lett for alle å se, inkludert de som ikke burde vite.

Har du klistremerke = du har en renraset hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst på klistermerke av hundene mine på bilen min. Jeg er ikke redd for at de skal bli stjålet mtp at de skjeldent sitter i bilen uten en av oss til stedet- DERSOM de er med i bilen.

Vil jo brife litt da :D Jeg er jo stolt over å ha dem. Ikke fordi de er "bolehunder" men fordi han ene er mammas lille gullgutt og han andre er dum og deilig :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klistermerke og jeg tenker overhodet ikke på stjeling. Kommer nok sikkert av at her jeg bor, er det ikke sånn stjeling. Er rett og slett ikke vant til det, så da tenker jeg ikke over det. Dørene låser jeg jo uansett, også med hunder i bilen. Mine hunder er såpass store også at ingen tør å stikke hodet inn der for å si det sånn.

Jeg må le litt når jeg tenker på en gang jeg skulle hente samboeren min som var ferdig på jobb. Jeg gjorde et stopp på en butikk før jeg dro til stedet han skulle hentes på, og jeg hadde hunden (min forrige) med i bilen. Så var jeg på butkken, kom ut ibilen og kjørte til det stedet hvor vi skulle møtes. Da jeg stoppet bilen snudde jeg meg rundt for å ta ut hunden (for vi skulle ut og bytte bil), ser jeg at hunden er borte vekk! Det viste seg at samboeren min hadde kommet kjørende forbi butikken jeg var innom på, og så hadde han bare stoppet og plukket opp hunden og tatt den med seg. Jeg la ikke merke til det i det hele tatt før jeg hadde kjørt helt frem. haha, så flaut! Hunden var heller ikke i noe bur, men løs i baksetet, men alikevel la jeg ikke merke til at den var borte :P Jeg bare nøt stillheten tydeligvis :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler sterkt på at tyvene tenker på den måten.. mine har ikke blitt stjålet ennå, de sitter mye i bilen :) Og jeg må jo skuffe dem da, jeg har bilde av en pointer, men bikkjekreket er jo en blanding(har den fordi den ligner på han) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har hørt om så mange historier her i området om hunder som har blitt stjålet fra biler også, inkludert fra en familie jeg kjenner der deres valp ble stjålet fra bil, å reklamere for det, gjør det jo bare enda lettere for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg virkelig aldri tenkt på. Nei, så forsiktig orker jeg ikke å være. Fint å være føre var og sånt, altså, men hvis man skal gå gjennom livet og bekymre seg for alt som kan lede til noe galt, blir det ganske slitsomt etterhvert.

EDIT:

Jada, hundetyverier skjer, det vet vi alle. Men jeg tror de ferreste hundetyver går og leter etter klistremerker. I mange tilfeller er jo hundene synlige gjennom vinduene. I den eneste bilen Tinka ed jevne mellomrom befinner seg alene i er hun fullt synlig (løs i bilen). Jeg regner ikke med at noen skal knuse ruta og stikke av med henne av den grunn.

Er man så redd for hundenappere, får man la være å gå fra hunden alene, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klistremerke av en basenji og en grand danois. De må gjerne prøve seg på Tesh om de vil =)

haha slik tenker jeg også litt.. har de virkelig lyst til å bryte seg inn i en bil med rottiser, for å stjele de, ja da må de bare få lov til å prøve :P nurket liker jo ikke engang at fremmend folk stopper utenfor bilen "hennes" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...