Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler bet et barn på bussholdeplass


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner jeg alltid er litt skeptisk jeg da når en hund kun er aggresiv mot barn, og i dette tilfellet at den sto i bånd, og jeg tenker litt for meg selv, gjorde barna hunden noe?

Den var i bånd, ikke bundet. Altså, jeg fikk ihvertfall inntrykk av at eieren holdt i båndet, slik det står skrevet i vg.

Jeg ville nok også samtykket til avliving dersom f.eks. Kovu endte med å bite et barn til blods, selv om han ikke ellers oppleves som noe som helst utrygg, med mindre det var en spesielt provoserende situasjon eller noe sånt. Uansett trist for eieren såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel nokså umulig for oss å trekke noen konklusjoner ut av den artikkelen. Det kan ha vært eieren sin feil, hunden sin feil, eller barnet sin feil. Det at eier gikk med på å avlive, betyr ikke at det skjedde uprovosert. Jeg ville ikke hatt en hund som bet et barn. Det står riktignok i artikkelen at hunden "skal ha oppført seg aggressivt mot flere [...] særlig små barn", men dette er bare en uviss uttalelse uten særlig grunnlag. Og det er media, dette her.

​Uansett er det synd for alle de involverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Jeg hadde ikke nølt et øyeblikk om Monti hadde bitt en unge provosert (eller uprovosert).

Jeg hadde nølt jeg! Hvorfor i all verdens navn og rike skal bikkja dø fordi jeg som eier ikke har hatt styring? Jeg hadde muligens gått med på omplassering, kommer helt an på situasjonen.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nølt jeg! Hvorfor i all verdens navn og rike skal bikkja dø fordi jeg som eier ikke har hatt styring? Jeg hadde muligens gått med på omplassering, kommer helt an på situasjonen.

Fordi jeg ikke vil ha en hund som er i stand til å bite. SELVSAGT går det ei grense, om det er unger som virkelig provoserer så er det noe annet. Men han skal tåle vanlig uforsiktighet fra unger. Altså unger som kommer med et "skummelt" kroppsspråk, som drar i halen, etc. Det må han tåle, vi skal ha unger en dag og da kunne vi ikke hatt en hund vi ikke klarer stole på. Ja, kanskje kunne omplassering vært et alternativ.

Når det er sagt er det selvsagt eiere som skal holde styring og det er deres ansvar å lære opp ungene til å behandle dyr skikkelig. Jeg kunne allikevel ikke hatt en hund jeg vet har bitt unger, der er det nulltoleranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLE hunde er i stand til å bite, og en første gang er fortsatt et bitt. Selvsagt kan det være første gang for denne rottisen også, men når eier ikke har klart/giddet/brydd seg om å forhindre det (iom at den viste aggresjon en stund før den bet) tilsier for MEG at det ikke var ukjent opopførsel. Jeg har selv hund som er redd barn, og har ingen problemer med det, fordi jeg vet å skjerme henne ved behov. Ergo, er det masse barn på bussholdeplassen går vi et stykke unna vi :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om hunden nå viste aggresjon mot folk på bussholdeplassen spesielt ovenfor barn, hvorfor passet ikke foreldrene/foresatte på barnet?

Trist for barnet, håper det går bra med det.

Flott at eieren samtykket til avlivning, dog dette skulle aldri skjedd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nulltoleranse for aggresjon mot barn, jeg valgte selv å avlive en hund pga det. Barnets foreldre fikk ikke med seg situasjonen en gang, men jeg ringte dyrlege ca 5 min etterpå og avlivde dagen etter. Slike hunder skal ikke omplasseres. Jeg tipper eier av rottweiler så noe h*n ikke likte i bikkja, hvor foreldrene er har ingenting med saken å gjøre. Hundeeier var der, hundeeier klarte ikke å forhindre at hunden bet selv om hunden var i bånd. Case closed, natta hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke avlivet min hund uten å nøle om den bet et barn som provoserte den. Jeg hadde heller ikke omplassert hunden, men sørget for at unger aldri mer fikk sjansen til å provosere hunden min såpass at den føler behovet for å forsvare seg ved å bite. Om man har en hund med ekstremt høy terskel for å bite så syns jeg eierne har all grunn til å nøle ved avliving.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har ikke ekstremt høy terskel om den faktisk biter ett barn! Eksempel på hund som hadde HØY terskel for å bite (han bet aldri). Faro, jeg trente ofte i nærheten av en skole og på den skolen var det en avdeling for barn med funksjonshemminger av div slag. Faro ble utsatt for en del atferd som de fleste hunder ville reagert på, kanskje ikke med bitt, men med usikker holdning/knurring. Aldri ALDRI var Faro usikker rundt barna, han oppsøkte dem og da var det spesielt en uten språk og med mye fakter. Denne oppsøkte Faro og la seg ved beina hans. Ja selv Z oppsøkte en og annen, han var mest opptatt av de med downs. Det er mange slike episoder jeg kan ramse opp. Barn som stimlet rundt han uten at han viste noen tegn til aggresjon over hodet! DET er høy terskel.

Jeg er enig med Loke, bitt er bort med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn som ikke er vant til hund og barn under en viss alder vil alltid kunne oppføre seg provoserende ovenfor en hund. Barn er uforutsigbare, raske og under 7 år har de - etter hva jeg en gang lærte - ingen forutsetning til å ha empati med dyr. En normalt sammensatt hund aksepterer heldigvis mer av barn enn av voksne. De er ikke dummere enn at de skjønner at barn er menneskevalper. Man kan jo selvfølgelig anta at man alltid kan skjerme hunden fra de små utyskene, men med mindre man bor langt fra folk, aldri har med hunden til siviliserte strøk og kan garantere at hunden aldri får seg løs er det selvbedrag.

Jeg likte ikke barn, skulle aldri ha barn og slapp aldri hunden av syne, men jeg skjønte at andres barn sikkerhet er langt viktigere en min hunds liv og at jeg aldri kunne gå god for hvordan han ville komme til å reagere hvis jeg mistet han/ var uoppmerksom etc. Kan man ikke det, så er avliving det eneste riktige i mine øyne.

Ja, alle hunder KAN bite, men en hund som har bitt el utvist aggresjon mot barn unntatt som siste utvei har ikke livets rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er dårlig av eieren som ikke har tatt hunden sin bort fra denne situasjonen, i og med at hunden (slik jeg tolker det) sa klart i fra at det var ubehagelig. Det er eier sitt ansvar, og jeg tror ikke hunden beit uprovosert i denne situasjonen.

Jeg har selv en hund som er livredd for barn. Santo ble skremt da han var liten, og det sitter nok i han enda. Han har (bank i bordet) aldri bitt, men skremmer de dersom de kommer for nærme. Både jeg og mamma har flere ganger opplevd at barn har kommet bort, selv om vi har gitt klar beskjed om at de skal holde seg på god avstand. Hvis foreldrene passet bedre på barna sine, så kunne mange slike episoder vært unngått. Heldigvis elsker han både nevøen min og datteren min, hvis ikke så hadde jeg ikke kunnet hatt han lengre.

Dersom han hadde bitt noen (barn eller voksne) uprovosert, så hadde jeg nok valgt å avlive han. Jeg kjenner han heldigvis såpass godt, at jeg skjermer han fra situasjoner jeg vet han misliker. Hvis han hadde bitt noen provosert, så hadde jeg gitt han til foreldrene mine, eller avlivd dersom de ikke kunne ha overtatt han. Biter han provosert, så er det min feil. Da er det jeg som ikke har klart å lese hunden min godt nok til å kunne ta han vekk fra situasjonen. Santo er en "problemhund" på mange måter, og han skal ikke omplasseres til andre enn foreldrene mine.

Jeg mener man må se an situasjonen. Mange ganger er det vår feil at hunden biter, så selv om det ikke er greit så går det an å gi hunden en sjanse til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er dårlig av eieren som ikke har tatt hunden sin bort fra denne situasjonen, i og med at hunden (slik jeg tolker det) sa klart i fra at det var ubehagelig. Det er eier sitt ansvar, og jeg tror ikke hunden beit uprovosert i denne situasjonen.

Vet du hva hundeeier har gjort eller ikke? Det står vel ikke stort i artikkelen om hva som egentlig hadde skjedd - annet enn at hunden TIL SLUTT beit. En hund biter selvsagt ikke uprovosert, men det er helt klart stor forskjell på HVOR mye som skal til før en hund biter. Noen biter uten spesiell sterk provokasjon (skumle hunder), andre kan provoseres veldig langt før de tyr til biting.

Jeg har selv en hund som er livredd for barn. Santo ble skremt da han var liten, og det sitter nok i han enda. Han har (bank i bordet) aldri bitt, men skremmer de dersom de kommer for nærme. Både jeg og mamma har flere ganger opplevd at barn har kommet bort, selv om vi har gitt klar beskjed om at de skal holde seg på god avstand. Hvis foreldrene passet bedre på barna sine, så kunne mange slike episoder vært unngått. Heldigvis elsker han både nevøen min og datteren min, hvis ikke så hadde jeg ikke kunnet hatt han lengre.

Jeg er helt uenig med deg. Har DU en hund som kan tenkes å BITE en unge, så er det din fordømte plikt å passe på den hunden så godt at den ikke får sjansen til det. Du kan da virkelig ikke legge ansvaret på barneforeldre for at DU velger å holde din skumle hund i live?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva hundeeier har gjort eller ikke? Det står vel ikke stort i artikkelen om hva som egentlig hadde skjedd - annet enn at hunden TIL SLUTT beit. En hund biter selvsagt ikke uprovosert, men det er helt klart stor forskjell på HVOR mye som skal til før en hund biter. Noen biter uten spesiell sterk provokasjon (skumle hunder), andre kan provoseres veldig langt før de tyr til biting.

Jeg er helt uenig med deg. Har DU en hund som kan tenkes å BITE en unge, så er det din fordømte plikt å passe på den hunden så godt at den ikke får sjansen til det. Du kan da virkelig ikke legge ansvaret på barneforeldre for at DU velger å holde din skumle hund i live?

Skrev først ett innlegg som ble borte før jeg fikk postet det, så trodde jeg hadde klart i skrive det samme en gang til. Ser nå at jeg glemte en veldig viktig del!

Jeg unngår selvfølgelig barn, går heller en stor omvei rundt de dersom vi møter de ute. Han får ALDRI sjansen til å hilse på fremmede barn, det har han ikke fått lov til siden første gang han bjeffet på et barn. Dersom barn kommer mot oss, så går jeg motsatt vei, og sier klart i fra at de ikke vil hilse. Så jeg mener absolutt ikke at jeg ikke skal ta noe ansvar, for det er faktisk min hund. Men noen ganger har det kommet barn mot oss, og jeg har sagt at de ikke får hilse på hunden min. Dette er det noen som ikke har respektert, og kommet for nærme, noe som har resultert i at Santo har bjeffet, og liksom hoppet mot de. Jeg holder han selvsagt slik at han ikke rekker bort i det hele tatt, så han har ikke sjansen til å gjøre noe mer enn det. Det er egentlig for mye det også, så det er derfor vi unngår steder med mye barn. Som sagt; jeg går heller lange omveier enn å risikere at han gjør noe mot ett barn.

Når det er sagt, så er det faktisk en del foreldre som må lære barna hvordan de skal oppføre seg i nærheten av hunder. Jeg har sett flere skumle tilfeller. Blant annet, så var faren min og jeg på en utstilling. Pappa hadde med seg valpen sin. Noen av de som stilte ut der hadde med seg et barn på kanskje tre år, men fulgte ikke med på hva han gjorde. Han løp rundt, og hoppet foran alle hundene han så. Flere av hundene ble helt tydelig skremt, og visste ikke hva de skulle gjøre. Valpen til pappa elsker heldigvis barn, men det er det jo ikke alle som gjør, desverre. Jeg vet i alle fall at datteren min skal lære seg at selv om vi har snille hunder i familien, så er det ikke alle som er sånn. Det tror jeg at det er mange hundefolk som glemmer å lære barna sine.

Og det står i artikkelen at hunden hadde vært aggressiv mot flere, dessuten skrev jeg at det var slik jeg tolket det. Ettersom den hadde vært aggressiv mot flere, så hadde eieren mulighet til å ta hunden vekk fra situasjonen. Men det er klart, det kan jo hende hunden beit på vei vekk fra situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldre flest lærer barna sine å passe seg for biler, allikevel er det bilfører sitt ansvar å påse at h*n ikke kjører på barn. Barn ER uforutsigbare og de gjør ofte motsatt av hva de har fått beskjed om. Mamma er redd fremmede hunder med den følgen at vi ble strengt oppdratt til å ikke hilse på noen fremmede hunder overhodet. " Den kan bite!!" var mantraen i mellom hele barndommen. Jeg har alltid hatt respekt for mamma, men allikevel kunne jeg plutselig finne på å løpe bort til fremmede hunder fordi jeg er født med hundegalskap. Jeg gjorde alt " feil", holdt de fast, stirret de inn i øynene etc, men jeg ble heldigvis aldri bitt. Det ble søsteren min derimot. Ja, enkelte foreldre er idioter, men det må man også ta med i beregningen når man har hund...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldre flest lærer barna sine å passe seg for biler, allikevel er det bilfører sitt ansvar å påse at h*n ikke kjører på barn. Barn ER uforutsigbare og de gjør ofte motsatt av hva de har fått beskjed om. Mamma er redd fremmede hunder med den følgen at vi ble strengt oppdratt til å ikke hilse på noen fremmede hunder overhodet. " Den kan bite!" var mantraen i mellom hele barndommen. Jeg har alltid hatt respekt for mamma, men allikevel kunne jeg plutselig finne på å løpe bort til fremmede hunder fordi jeg er født med hundegalskap. Jeg gjorde alt " feil", holdt de fast, stirret de inn i øynene etc, men jeg ble heldigvis aldri bitt. Det ble søsteren min derimot. Ja, enkelte foreldre er idioter, men det må man også ta med i beregningen når man har hund...

Selvfølgelig er det hundeeiers ansvar, så dersom min hund biter et barn er det faktisk min feil. Fordi jeg tar det ansvaret så har hunden min aldri rørt et barn, kun "skremt" på avstand. Jeg vet jo ikke om han faktisk hadde gjort noe mer dersom han hadde fått hilse på barnet, men det har jeg ikke lyst til å finne ut av. Jeg har ikke noe behov for at han skal måtte forholde seg til alle barn vi møter, så da holder vi oss heller unna. Det jeg mener er at dersom foreldrene hadde fulgt bedre med, så hadde ikke barnet blitt skremt i det hele tatt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som biter har ikke livets rett etter mine meninger. Lille pelsdotten er skeptisk til babyer men velger heller og trekke seg bort. Han synes de er helt OK når vi sitter rett ved siden av og da har har ingen problemer med at de tar på han, men de har lett for å dra litt i pelsen og da går han heller bort.

Ivo er en engel han! Han merker godt forskjell på barn og vokse og er en drøm å ha med og gjøre rundt folk. Han har vært med i barnehagen til min bror når han var mindre. Han oppførste seg eksemplarisk, var rolig og la seg fint ned og lot de kose og klappe så mye de ville på han. Selv de aller minst klappet og koset. Han har også forstått at man ikke har lov å slikke på barn siden han kom til meg når min bror var 1 år. Han og min bror har alltid vært bestekamerater og hatt mange kjekke stunder sammen. Han har flere ganger tidligere vært med å hilst på utviklingshemmede barn og dette er noe han synes var kjekt han. Han var rolig og gikk fram den ene til den andre og satte seg fint ned og tok i mot kos han :wub:

Hvis en av de noen gang kommer til å bite et barn så er jeg redd de får sovne stille og fredelig inn. Biter minstemann så går han, bite elste mann så får jeg sjokk men han går han også. Jeg hadde fått sjokk hadde Ivo gjore det og tror jeg hadde undersøkt han grundig for å finne "svar"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis biter ikke min, men makan til hvor mange unger uten oppdragelse det finnes! Mange som har løft bort til han fordi han bare ser såååååååå søt og snill ut, heldigvis har han den uvanen med å hilsebite (ta tak og holde litt for å gå over til sleiking) og at han bjeffer, så de fleste unger har holdt seg unna. Venner han av hilsebitingen, men faktisk ikke så lett når du har en haug med uner som overfaller deg når man er på tur og han får lov til å gjøre det på de fleste. Har flere ganger bedt unger om å gå bort, men de hører søren ikke etter!

Men all skryt til de barna som spør først, for da kan jeg sette meg ned med han og da hilsebiter han ikke, kun når han er ivrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til og med minstefrøkna her skvetter jo når et fremmed barn overfaller henne bakfra. Og det har skjedd, to ganger. Hun skvetter også når noen bøyer seg over henne og brøler for morro skyld. Det har skjedd mange ganger. De tør fordi hun er liten, men det er sikkert en del barn som ikke skiller på størrelse. Jeg passer alltid på og har henne i noenlunde kort bånd på plasser hvor slikt kan se (fordi hun lett blir tråkket på), men barna får det til. Min gjør ikke en flue for tred, men jeg ser for meg at mange snille og vanligvis trygge hunder kunne gått i forsvar i en slik situasjon.

Så det er ikke godt å vite hvem an skal klandre når man ikke var der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt mer påpasselig i slike situasjoner. Hermes er normalt en trygg hund, også på barn, men han boffet en gang på en jente i nettopp en slik situasjon. Han stod i et busskur, litt innetrengt blant mye folk, og en jente stod en meter unna og stirret veldig på han. Nå tror jeg Hermes har en veldig høy biteterskel, og han har aldri forsøkt å bite noen, men jeg er likevel mer på vakt i slike situasjoner enn jeg kanskje var tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...