Gå til innhold
Hundesonen.no

Utradisjonell klipp på rasen.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg la merke til at mange av greyhoundene på utstillingen hadde mye arr rundt på kroppen, og den ene damen ved siden av meg fortalte at det kom av rifter fra skog og mark. Nå har jeg hørt at mynder har utrolig tynn hud i tillegg da. :P

Ellers digger jeg bildene dere legger ut her, elsker å se hunder som er klippet utradisjonelt! Har ingen bilder av det, men cocker spanielen som jeg gikk tur med i mange år ble alltid nedbarbert. Folk trodde hun enten var unghund eller fuglehundblanding. 

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En variant av de tidligere klipte briardene mine.... jeg stilte for øvrig bikkja i denne klippen på spesialutstillingen vår et år - han fikk blå sløyfe og kommentaren: "I have never seen them like thi

Hey, jeg hadde lyst til å se hunder med funkye sveiser i denne tråden jeg :lol: 

Som 11årig sheepdogeier har Lunah hatt endel fasong-variasjoner igjennom tidene. Alt fra bamseklipper til schnauzerklipper til puddelklipper, korte barter og lange barter, korte bein og lange bein, sa

Posted Images

Guest Snusmumrikk
Skrevet

De fleste aktive og helt korthåra hunder jeg kjenner får stadig vekk rifter, kutt og sår av å løpe i terrenget og leke (eller småsloss) med andre hunder. Oftest ikke noe farlig da, men veldig lite pels kan også ha ulemper. I tillegg til at de blir kalde på vinteren. Men ut i fra definisjonen tidligere her, så er alt av hunder, som ikke er helt korthåra, pelshunder som har problemer med pelsen og hadde hatt det bedre barbert/klipt. Mine terver må børstes, og de må lære å stå/ligge stille mens de børstes. Det er ikke en stor jobb, ikke noe i nærheten av pudler osv, men allikevel, de bør børstes. De har en pels som gir mye bedre dyrevelferd med de aktivitetene vi driver med og hvor vi bor, enn de helt korthåra hundene som ikke trenger å børstes. Den definisjonen blir helt idiotisk :)

De fleste pelsstellraser som puddel, vannhunder osv har det nok helt fint med pelsen sin så lenge den blir stelt. Selv om den er lang. Men det må være greit å påpeke at overdreven pels også er et ekstremt trekk som vi mennesker har avlet fram, og som, til tross for godt stell, kan være til ulempe for hundene. Uten å nevne raser, så er det små selskapsraser med ekstremt tett pels som rekker helt til bakken, størrre hunder med så ekstremt tett og tjukk pels at de sliter med overoppheting og får hudproblemer fordi det er for tett. Når en hund ikke kan leke i skogen og bade i et tjern hvis man ikke kommer rett hjem og får tørka og børsta pelsen, så er det kanskje greit å begynne å reagere på at vi har dratt forkjærligeten for pels litt for langt også? Selv om det kanskje ikke er like ille for hundene som store avvik i skjelettet, så kan overdreven pels være hemmende for en hund, til tross for at de holdes rene og flokefrie. Og disse ulempene for hundene er jo bare fordi vi syns det er pent med stor pels (jeg reagerer forøvrig også på en del oppdrett av min egen rase som har begynt å dra forkjærligheten for mye pels for langt).

Skrevet
1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Når en hund ikke kan leke i skogen og bade i et tjern hvis man ikke kommer rett hjem og får tørka og børsta pelsen, så er det kanskje greit å begynne å reagere på at vi har dratt forkjærligeten for pels litt for langt også?

Akkurat det er et prioriteringsspørsmål da, ikke et helsespørsmål. Det blir jo jobb av bad og skogsturer, og en håndfull velger bort det for å slippe unna jobb. Jeg tenker på det hver gang jeg må tørke eller børste mine hunder etter en sånn tur at jeg kan til dels forstå det :P Selv om jeg mener det er feil prioritering! Bare så det ikke skal være tvil om det :)

Det er jo også de som ikke lar hundene leke sammen, av samme grunn. Fordi når de biter hverandre over nakken og lignende, så sliter det pels. Men igjen - det er et prioriteringsproblem. Jeg ville aldri stoppet lek mellom mine fordi at det sliter pels, liksom. 

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Selv om det kanskje ikke er like ille for hundene som store avvik i skjelettet, så kan overdreven pels være hemmende for en hund, til tross for at de holdes rene og flokefrie. Og disse ulempene for hundene er jo bare fordi vi syns det er pent med stor pels (jeg reagerer forøvrig også på en del oppdrett av min egen rase som har begynt å dra forkjærligheten for mye pels for langt).

Nå er jeg helt enig i at ekstreme pelser er unødvendig jåleri, og jeg liker en forholdsvis stram klipp på mine hunder sjøl, fordi det er mest praktisk. Men skal man snakke om sunnhet og pels/hud, så har vel de fleste pelsstellrasene grunn til å ha god samvittighet i forhold til f.eks polarhunder, som kommer på show med dotter av underull stikkende ut i hytt og pine. Eller belgere, for den saks skyld. 

Så selv om jeg er enig i at overdreven pels er for drøyt og unødvendig, så syns jeg det er verre at pudlene har steile fronter enn at de har avlet frem en pels som samler kvister, ikke tørker og ikke er spesielt effektiv i kladdevær. Pelsen kan klippes og stelles, en dårlig front er en dårlig front :) 

Skrevet
13 timer siden, Lola Pagola skrev:

Det nevnes ofte at rifter og sår er et argument mot å barbere ned. Er det et stort problem dere andre med korthårede hunder har? Mulig jeg har hatt flaks,  men på sine 7,5 år har Casper iallefall aldri fått ett eneste sår eller rift... bortsett fra potekutt da, men der er vel alle like utsatt. Det er jo ikke slik at korthårede hunder skraper seg opp bare de løper i skogen? (og min har rast mye villmann! ) skjønner jo at lang pels gir mer beskyttelse,  men ja...

 

Uansett, artig tråd. Både bildene og diskusjonen :P

Nei, rifter og sår er ikke normalt på kortpelsede hunder. (kanskje på mynder, om de har spesielt tynn hud, det vet jeg ikke)

Jeg har kortpelsede hunder som gjør jobben sin i all slags skogsterreng, og sår er heller uvanlig. En normal jaktdag for en støver kan være 3-7 mil i tøft terreng, avhengig av om den får uttak eller ikke. I drev holder min en snittfart på 10-12 km/t, og hundene er ikke veldig forsiktige med seg selv når de jager, for å si det slik. På dachsene blir det oftest ikke mer enn 1,5-3 mil på et drev, og lavere fart, da det ikke er ønskelig med lange og raske rådyrdrev. De kan evt få litt skrubb på brystkasse ved drev i høy og stri lyng, men det er minimalt. Kort pels bidrar altså på ingen måte til skader, men hadde disse hundene hatt lang eller tykk pels, ville de vært direkte ubrukelige til formålet..

 

  • Like 1
Skrevet

Rottisen får sjeldent sår, i alle fall ikke som skyldes en whippet :P 

whippetene får litt sår innimellom, spesielt på beina.. Men jeg synes ikke det er spesielt mye, og mine løper og herjer i skogen.. Men de har ikke noe særlig tykt skinn, så det er jo fort gjort at det blir noen sår hvis de først løper på noe.. 

Skrevet

Ikke noen fler rifter på Jatzy når hu er skrella, enn når hun har pels. Enda hun raser rundt i bushen som en dust innimellom... Yoshi som er korthåret m underull, får oftere sår og rifter enn Jatzy.

Skrevet

Da jeg klipte ned min gamle Babs, så klippet jeg også potene veldig korte, og da fikk hun veldig fort skrubbsår på potene (oppå tærne), så jeg måtte bruke potesokker på henne til pelsen var blitt såpass lang at den fungerte som beskyttelse igjen :)

  • Like 1
Skrevet

Hverken min pinscher eller mops har løpt på seg skader eller sår i kroppen på tross av lite pels. Pinscheren fikk forferdelig mye myggstikk på finnmarksferie, men ellers merka vi lite. Mopsen har løpt på pinner i øynene 2 ganger, men ikke skada seg som følge av kort pels.

Skrevet
9 timer siden, Lola Pagola skrev:

Da konkluderer jeg med at Casper har hatt flaks :)

Jeg signerer @Pringlen. Dreveren har kort pels, og min har kommet hjem fra jakt med ei tynn rød stripe en gang (på innsiden av låret mener jeg å huske). Nå er han jo bare 19 måneder, men det er jo 2.sesongen hans og han har hatt en god del turer i skogen. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...