Gå til innhold
Hundesonen.no

Utradisjonell klipp på rasen.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg la merke til at mange av greyhoundene på utstillingen hadde mye arr rundt på kroppen, og den ene damen ved siden av meg fortalte at det kom av rifter fra skog og mark. Nå har jeg hørt at mynder har utrolig tynn hud i tillegg da. :P

Ellers digger jeg bildene dere legger ut her, elsker å se hunder som er klippet utradisjonelt! Har ingen bilder av det, men cocker spanielen som jeg gikk tur med i mange år ble alltid nedbarbert. Folk trodde hun enten var unghund eller fuglehundblanding. 

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En variant av de tidligere klipte briardene mine.... jeg stilte for øvrig bikkja i denne klippen på spesialutstillingen vår et år - han fikk blå sløyfe og kommentaren: "I have never seen them like thi

Hey, jeg hadde lyst til å se hunder med funkye sveiser i denne tråden jeg :lol: 

Som 11årig sheepdogeier har Lunah hatt endel fasong-variasjoner igjennom tidene. Alt fra bamseklipper til schnauzerklipper til puddelklipper, korte barter og lange barter, korte bein og lange bein, sa

Posted Images

Guest Snusmumrikk
Skrevet

De fleste aktive og helt korthåra hunder jeg kjenner får stadig vekk rifter, kutt og sår av å løpe i terrenget og leke (eller småsloss) med andre hunder. Oftest ikke noe farlig da, men veldig lite pels kan også ha ulemper. I tillegg til at de blir kalde på vinteren. Men ut i fra definisjonen tidligere her, så er alt av hunder, som ikke er helt korthåra, pelshunder som har problemer med pelsen og hadde hatt det bedre barbert/klipt. Mine terver må børstes, og de må lære å stå/ligge stille mens de børstes. Det er ikke en stor jobb, ikke noe i nærheten av pudler osv, men allikevel, de bør børstes. De har en pels som gir mye bedre dyrevelferd med de aktivitetene vi driver med og hvor vi bor, enn de helt korthåra hundene som ikke trenger å børstes. Den definisjonen blir helt idiotisk :)

De fleste pelsstellraser som puddel, vannhunder osv har det nok helt fint med pelsen sin så lenge den blir stelt. Selv om den er lang. Men det må være greit å påpeke at overdreven pels også er et ekstremt trekk som vi mennesker har avlet fram, og som, til tross for godt stell, kan være til ulempe for hundene. Uten å nevne raser, så er det små selskapsraser med ekstremt tett pels som rekker helt til bakken, størrre hunder med så ekstremt tett og tjukk pels at de sliter med overoppheting og får hudproblemer fordi det er for tett. Når en hund ikke kan leke i skogen og bade i et tjern hvis man ikke kommer rett hjem og får tørka og børsta pelsen, så er det kanskje greit å begynne å reagere på at vi har dratt forkjærligeten for pels litt for langt også? Selv om det kanskje ikke er like ille for hundene som store avvik i skjelettet, så kan overdreven pels være hemmende for en hund, til tross for at de holdes rene og flokefrie. Og disse ulempene for hundene er jo bare fordi vi syns det er pent med stor pels (jeg reagerer forøvrig også på en del oppdrett av min egen rase som har begynt å dra forkjærligheten for mye pels for langt).

Skrevet
1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Når en hund ikke kan leke i skogen og bade i et tjern hvis man ikke kommer rett hjem og får tørka og børsta pelsen, så er det kanskje greit å begynne å reagere på at vi har dratt forkjærligeten for pels litt for langt også?

Akkurat det er et prioriteringsspørsmål da, ikke et helsespørsmål. Det blir jo jobb av bad og skogsturer, og en håndfull velger bort det for å slippe unna jobb. Jeg tenker på det hver gang jeg må tørke eller børste mine hunder etter en sånn tur at jeg kan til dels forstå det :P Selv om jeg mener det er feil prioritering! Bare så det ikke skal være tvil om det :)

Det er jo også de som ikke lar hundene leke sammen, av samme grunn. Fordi når de biter hverandre over nakken og lignende, så sliter det pels. Men igjen - det er et prioriteringsproblem. Jeg ville aldri stoppet lek mellom mine fordi at det sliter pels, liksom. 

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Selv om det kanskje ikke er like ille for hundene som store avvik i skjelettet, så kan overdreven pels være hemmende for en hund, til tross for at de holdes rene og flokefrie. Og disse ulempene for hundene er jo bare fordi vi syns det er pent med stor pels (jeg reagerer forøvrig også på en del oppdrett av min egen rase som har begynt å dra forkjærligheten for mye pels for langt).

Nå er jeg helt enig i at ekstreme pelser er unødvendig jåleri, og jeg liker en forholdsvis stram klipp på mine hunder sjøl, fordi det er mest praktisk. Men skal man snakke om sunnhet og pels/hud, så har vel de fleste pelsstellrasene grunn til å ha god samvittighet i forhold til f.eks polarhunder, som kommer på show med dotter av underull stikkende ut i hytt og pine. Eller belgere, for den saks skyld. 

Så selv om jeg er enig i at overdreven pels er for drøyt og unødvendig, så syns jeg det er verre at pudlene har steile fronter enn at de har avlet frem en pels som samler kvister, ikke tørker og ikke er spesielt effektiv i kladdevær. Pelsen kan klippes og stelles, en dårlig front er en dårlig front :) 

Skrevet
13 timer siden, Lola Pagola skrev:

Det nevnes ofte at rifter og sår er et argument mot å barbere ned. Er det et stort problem dere andre med korthårede hunder har? Mulig jeg har hatt flaks,  men på sine 7,5 år har Casper iallefall aldri fått ett eneste sår eller rift... bortsett fra potekutt da, men der er vel alle like utsatt. Det er jo ikke slik at korthårede hunder skraper seg opp bare de løper i skogen? (og min har rast mye villmann! ) skjønner jo at lang pels gir mer beskyttelse,  men ja...

 

Uansett, artig tråd. Både bildene og diskusjonen :P

Nei, rifter og sår er ikke normalt på kortpelsede hunder. (kanskje på mynder, om de har spesielt tynn hud, det vet jeg ikke)

Jeg har kortpelsede hunder som gjør jobben sin i all slags skogsterreng, og sår er heller uvanlig. En normal jaktdag for en støver kan være 3-7 mil i tøft terreng, avhengig av om den får uttak eller ikke. I drev holder min en snittfart på 10-12 km/t, og hundene er ikke veldig forsiktige med seg selv når de jager, for å si det slik. På dachsene blir det oftest ikke mer enn 1,5-3 mil på et drev, og lavere fart, da det ikke er ønskelig med lange og raske rådyrdrev. De kan evt få litt skrubb på brystkasse ved drev i høy og stri lyng, men det er minimalt. Kort pels bidrar altså på ingen måte til skader, men hadde disse hundene hatt lang eller tykk pels, ville de vært direkte ubrukelige til formålet..

 

  • Like 1
Skrevet

Rottisen får sjeldent sår, i alle fall ikke som skyldes en whippet :P 

whippetene får litt sår innimellom, spesielt på beina.. Men jeg synes ikke det er spesielt mye, og mine løper og herjer i skogen.. Men de har ikke noe særlig tykt skinn, så det er jo fort gjort at det blir noen sår hvis de først løper på noe.. 

Skrevet

Ikke noen fler rifter på Jatzy når hu er skrella, enn når hun har pels. Enda hun raser rundt i bushen som en dust innimellom... Yoshi som er korthåret m underull, får oftere sår og rifter enn Jatzy.

Skrevet

Da jeg klipte ned min gamle Babs, så klippet jeg også potene veldig korte, og da fikk hun veldig fort skrubbsår på potene (oppå tærne), så jeg måtte bruke potesokker på henne til pelsen var blitt såpass lang at den fungerte som beskyttelse igjen :)

  • Like 1
Skrevet

Hverken min pinscher eller mops har løpt på seg skader eller sår i kroppen på tross av lite pels. Pinscheren fikk forferdelig mye myggstikk på finnmarksferie, men ellers merka vi lite. Mopsen har løpt på pinner i øynene 2 ganger, men ikke skada seg som følge av kort pels.

Skrevet
9 timer siden, Lola Pagola skrev:

Da konkluderer jeg med at Casper har hatt flaks :)

Jeg signerer @Pringlen. Dreveren har kort pels, og min har kommet hjem fra jakt med ei tynn rød stripe en gang (på innsiden av låret mener jeg å huske). Nå er han jo bare 19 måneder, men det er jo 2.sesongen hans og han har hatt en god del turer i skogen. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...