Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

  • Like 1
  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg. Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som fa

Nei, det høres grusomt ut. Nå syns jeg forøvrig TS er ganske modig som kommer hit med sine spørsmål. Skal vi prøve å ta imot henne på en hyggelig måte og dryppe vår kunnskap og våre synspunikter l

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede? Klart alle hunder er like verdifulle, men jeg tror ikke helt d

Posted Images

Skrevet

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg.

Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som faresignal. Nei, ikke alle klarer å se om tispa si er drektig eller ei.

Jeg kan også si at ja, noen sliter ned dørterskelen hos veterinær mer enn nødvendig er.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

  • Like 10
Skrevet

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg.

Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som faresignal. Nei, ikke alle klarer å se om tispa si er drektig eller ei.

Jeg kan også si at ja, noen sliter ned dørterskelen hos veterinær mer enn nødvendig er.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

Veldig enig,

Skrevet

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

Nja, jeg synes uansett at å fly til dyrlegen med en frisk og oppegående drektig tispe er overflødig. (og ang å få vite antall valper hos vet, er vel feil informasjon vanligere enn det motsatte, faktisk) Å tilegne seg litt kunnskap om fødsel, og sjekke hvilken dyrlege som har vakt når, derimot, er jo klart en fordel - i tilfelle ting skulle gå galt;-)

Skrevet

Må bare komme med en liten korrektur. Jeg tok røntgen på Mille i forkant av fødselen, ikke UL.

UL er ikke et godt verktøy for fast-settelse av antall, kun for bekreftelse eller avkreftelse av drektighet.

Røntgen er mye sikrere når det gjelder fastsettelse av antall, men heller ikke dette er 100 % sikkert.

Allikevel er jeg sjeleglad for at jeg tok røtngenbilder denne gangen. Tispa var helt ferdig etter 1. valp, hun, og valpen lå "midt inni" en oppblåst mage med sprengte pupper, så veldig vanskelig å kjenne, selvom jeg er erfaren der, og kjente etter etter alle kunstens regler.

Hadde jeg ikke tatt røntgen ville jeg nok ha slått meg til ro med at det kun var en valp, hvilket med stor sannsynlighet ville ha ført til at valpen som var igjen hadde dødd, og i værste fall forgiftet / drept tispa.

Nå hører dette riktignok til sjeldenhetene, men dog.

Hvordan er du forresten sikker på hvem som er far til kullet? Så du parringen?

Optimalt skal jo avlen fremme en rase. Man skal passe på at helsa er god i generasjoner bakover, og tester for alt av relevanse. Man passer på at avlsdyrene har et godt og rasetypisk gemytt, slik at kjøperne i stor grad vet hva de går til.

Man planlegger gjerne generasjoner fram i tid, og bruker lang tid på å finne den rette kombinasjoen som lager de beste individene når det kommer til helse, eksteriør, type, bruksområde og gemytt.

Vil du si at det er gjort i dette området?

Blandingsvalper av en uhellskombinasjon er kanskje like mye verdt fordi de er innmari søte, også er det jo utrolig spennende å se hva man får tilslutt?

Kanskje man får gjetingen til BC'en? Iblandet litt jaktinnstink? (Oh joy, den kan gjete inn OG jage på en og samme gang! Her er det snakk om et varp og to fluer i en smekk. Hvis man er ordentlig heldig får den kanskje litt vokt i den også, som er blandet med litt reserverthet så den blir innmari forutsigbar.)

Jeg skjønner du gleder deg, og når situasjonen er kommet så langt som den er nå: Gjør det beste ut av det, kos deg med valpene og håp at alt går bra og problemfritt, også hadde jeg passet på som en hauk resterende løpetider.

Lykke til.

  • Like 4
Skrevet

Nei, det høres grusomt ut.

Enig. Senaborter er grusomme.

Nei, man må ingen ting, men man gjør det jo gjerne for og vite at alt er som det skal. Vi mennesker må ikke dra på sjukehuset flere ganger under en graviditet vi heller, men vi gjør det jo uansett. Selv om det er en hund så er det faktisk ting som kan gå galt, selv om det ikke nødvendigvis går liv om man driter i vetten.

Når man i tilegg ikke har hatt kull før så kan det jo iallefall være greit og ha vært i kontakt med vett slik at man har litt og gå etter.

De gangene jeg var gravid, var jeg på sykehuset en gang i løpet av svangerskapet, og det var i uke 18 for å ta ultralyd. Det er mye mulig at man "må" på sykehuset oftere nå enn før, men det er vel mer for å roe ned hysteriske foreldre enn pga fysisk helse.

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

Og da må jeg referere til Dinas siste kull (orker ikke å finne igjen tråden). UL sa 3, kanskje 4, røntgen sa 4, kanskje 5 valper, og det kom 7. Å stole helt og holdent på hva UL og røntgen sier, burde man uansett ikke.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp.

Jeg ville heller snakket med en erfaren oppdretter enn en veterinær, for å være helt ærlig. Om det på død og liv må være en veterinær, så burde det være en veterinær som faktisk har sett og vært med på en normal fødsel også, i såfall :)

Til TS, lykke til med kullet. Håper alt går bra!

Skrevet

Skjønner at jeg blir en smule hengt her nå men det bryr jeg meg null om ;) Jeg kom hit for å få råd og hjelp fra erfarne og det føler jeg at jeg har fått av noen av dere og det takker jeg for :) Og jeg ringte veterinæren i går og hun så ingen grunn til og komme med tispa dit, siden hun er en frisk hund i sin beste alder, men jeg fikk nr hennes i tilfelle noe gikk galt. Hun sa også det at mest sannsynlig så ville dette gå knirkefritt helt av seg selv, for når tispa har så mye instinkt så er som regel morsinstinktet akkurat der det skal være.

Og til dere som tror at vi ikke passer på henne så mener ikke jeg det er tilfellet, mine hunder er veldig lydige ute og de går alltid løs, det gjorde da tispa under første løpetid og da fant vi ut at hun stikker når det nærmer seg den perfekte tiden selv om vi fotfulgte henne ute, men nå sist så hadde vi henne i bånd hele løpetiden men da hun stakk så var det min far som skulle dra hjem og før han hadde rukket og åpnet døra helt var plutselig hunden ute, så det var et rent uhell..

Helt klart. Men da må enten samtlige hundeeiere opp på en nivå med selvinnsikt som jeg anser som urealistisk, for at de skal innse at de ikke er skikkede hundeeiere, eller så må det komme en eller annen lov om avl av hunder som omfatter sånne problemstillinger. Ingen av disse scenarione har hold i virkeligheten.

Men at jeg ikke er en skikket hundeeier for det vil jeg da virkelig ikke si, jeg elsker hundene mine, passer på de, går turer, gir de mat og kos, men jeg har bare hatt hund i noen år så akkurat dette med valper et nytt for meg, derfor vill jeg gjerne lære! Jeg er da sikker på at dere også måtte "lære" om alt en første gang dere også så at dere henger meg av den grunn syns jeg ikke at jeg fortjener..

Men uansett er ikke her for å diskutere, er her for å snakke med dere som er erfarne og som sakt få kunnskap om dette og lære..

  • Like 1
Skrevet

Men at jeg ikke er en skikket hundeeier for det vil jeg da virkelig ikke si, jeg elsker hundene mine, passer på de, går turer, gir de mat og kos, men jeg har bare hatt hund i noen år så akkurat dette med valper et nytt for meg, derfor vill jeg gjerne lære! Jeg er da sikker på at dere også måtte "lære" om alt en første gang dere også så at dere henger meg av den grunn syns jeg ikke at jeg fortjener..

Men uansett er ikke her for å diskutere, er her for å snakke med dere som er erfarne og som sakt få kunnskap om dette og lære..

Det var ikke meningen å "henge" deg ut. Jeg snakket mer generelt. Det høres ut som du har vært uheldig med de to parringene, men likevell har til syvende og sist til hundeeier ansvar - selv om det ikke var hundeeier som passet hunden når tispa fikk parret seg. Det viktigeste er hva man gjør med det "ansvaret" når man kommer i en slik situasjon, og synest jeg at du har vært veldig flink.

Lykke til med de små, og last opp bilder og fortell når de har kommet til verden! :)

Skrevet

Det var ikke meningen å "henge" deg ut. Jeg snakket mer generelt. Det høres ut som du har vært uheldig med de to parringene, men likevell har til syvende og sist til hundeeier ansvar - selv om det ikke var hundeeier som passet hunden når tispa fikk parret seg. Det viktigeste er hva man gjør med det "ansvaret" når man kommer i en slik situasjon, og synest jeg at du har vært veldig flink.

Lykke til med de små, og last opp bilder og fortell når de har kommet til verden! :)

Takk for det :) Og selvfølgelig skal det komme oppdatering og bilder vettu :D

Skrevet

Jeg ville heller snakket med en erfaren oppdretter enn en veterinær, for å være helt ærlig. Om det på død og liv må være en veterinær, så burde det være en veterinær som faktisk har sett og vært med på en normal fødsel også, i såfall :)

Siden TS ikke nevner at hun kjenner noen oppdrettere, siden hunden er blandingshund, og siden trådstarter velger å komme hit, antar jeg at TS ikke har noen gode oppdrettere i sin bekjentskap å lene seg på - derfor anbefalte jeg veterinær som i motsetning til ikke å kontakte noen.

Skjønner at jeg blir en smule hengt her nå men det bryr jeg meg null om ;) Jeg kom hit for å få råd og hjelp fra erfarne og det føler jeg at jeg har fått av noen av dere og det takker jeg for :) Og jeg ringte veterinæren i går og hun så ingen grunn til og komme med tispa dit, siden hun er en frisk hund i sin beste alder, men jeg fikk nr hennes i tilfelle noe gikk galt. Hun sa også det at mest sannsynlig så ville dette gå knirkefritt helt av seg selv, for når tispa har så mye instinkt så er som regel morsinstinktet akkurat der det skal være.

Lykke, lykke til!

Som regel går det bra, men ting kan oppstå - jeg hadde et kull i sommer hvor tispa aldri fikk veer. Det er ei sunn, frisk og sprek tispe i sin beste alder, datter av ei tispe som har hatt enkle og fine fødsler tidligere, og fødselsproblem har ikke vært et problem på linjene. Men for henne skar det seg denne gangen. Jeg holdt på å miste valpene - de hadde aldri kommet ut av seg selv, og hadde jeg ikke fulgt med som en hauk hadde de neppe overlevd altfor mange timer etter at vannet gikk. Det ble til slutt keisersnitt, og da definerte veterinær to av valpene som døde da de ble plukket ut. De så heldigvis bare døde ut ved første øyekast - vi fikk gnidd liv i dem, men det krevde litt innsats. Og hadde vi ventet en halvtime hadde de vært døde.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å gi et eksempel på hva som kan skje.

Tispa var for øvrig en fantastisk mor bare hun fikk våkne opp og komme seg etter keisersnittet, og alle instinktene hennes kicket inn og gjorde henne til Mamma. Men det er ikke de instinktene som avgjør om fødselen får komplikasjoner eller ei.

Ta temp'en på tispa med jevne mellomrom så du kan følge med på når fødsel nærmer seg, ha henne under oppsyn, luft henne i bånd så hun ikke kan stikke av for å finne seg et eget sted å føde, og ta tiden når vannet går - har det gått mer enn to-tre timer uten noen fødsel må du kontakte veterinær.

Som regel vil det gå bra. Men jeg personlig ville hatt det som utgangspunkt, jeg liker å være best mulig forberedt på ulike scenarioer for å slippe improvisering i en hektisk situasjon.

  • Like 2
Skrevet

Siden TS ikke nevner at hun kjenner noen oppdrettere, siden hunden er blandingshund, og siden trådstarter velger å komme hit, antar jeg at TS ikke har noen gode oppdrettere i sin bekjentskap å lene seg på - derfor anbefalte jeg veterinær som i motsetning til ikke å kontakte noen.

Lykke, lykke til!

Som regel går det bra, men ting kan oppstå - jeg hadde et kull i sommer hvor tispa aldri fikk veer. Det er ei sunn, frisk og sprek tispe i sin beste alder, datter av ei tispe som har hatt enkle og fine fødsler tidligere, og fødselsproblem har ikke vært et problem på linjene. Men for henne skar det seg denne gangen. Jeg holdt på å miste valpene - de hadde aldri kommet ut av seg selv, og hadde jeg ikke fulgt med som en hauk hadde de neppe overlevd altfor mange timer etter at vannet gikk. Det ble til slutt keisersnitt, og da definerte veterinær to av valpene som døde da de ble plukket ut. De så heldigvis bare døde ut ved første øyekast - vi fikk gnidd liv i dem, men det krevde litt innsats. Og hadde vi ventet en halvtime hadde de vært døde.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å gi et eksempel på hva som kan skje.

Tispa var for øvrig en fantastisk mor bare hun fikk våkne opp og komme seg etter keisersnittet, og alle instinktene hennes kicket inn og gjorde henne til Mamma. Men det er ikke de instinktene som avgjør om fødselen får komplikasjoner eller ei.

Ta temp'en på tispa med jevne mellomrom så du kan følge med på når fødsel nærmer seg, ha henne under oppsyn, luft henne i bånd så hun ikke kan stikke av for å finne seg et eget sted å føde, og ta tiden når vannet går - har det gått mer enn to-tre timer uten noen fødsel må du kontakte veterinær.

Som regel vil det gå bra. Men jeg personlig ville hatt det som utgangspunkt, jeg liker å være best mulig forberedt på ulike scenarioer for å slippe improvisering i en hektisk situasjon.

Ja klart det trenger ikke å gå bra, men nå har jeg en veterinær og ringe hvis noe skulle gå galt og det er betryggende syns jeg :) Men jeg håper at dette går helt perfekt :P Tempen skal jeg ta og jeg skal følge med som en hauk! :)

  • Like 4
Skrevet

En ting er nå fødselen og alt rundt dette - det går som regel fint heldigvis, men det er bra du har en veterinær i bakhånd dersom ting ikke går som det skal.

Neste skritt er jo hva du gjør med valpene videre. Mor og valper bør ha et sted der de får ro og fred de to-tre første ukene. Ikke la fremmede som vil komme for å se på valpene få lov til det før valpene er rundt 3 uker gamle. Du må også tenke på at valpene skal sosialiseres på folk etterhvert som de vokser, de skal håndteres riktig, dere må passe på så de ikke får noen negative opplevelser med barna i huset f eks (skal ungene holde på med valpene så må det skje under overvåkning av dere, og de skal ikke gå rundt og løfte på valpene, de bør helst sitte i ro på gulvet og la valpene styre kontakten). Valpene skal også tas med på kjøreturer i bil, de bør få oppleve andre omgivelser enn de hjemme, men man må også passe på så de ikke blir skremt og redd for ting når de er ute på fremmed sted.

  • Like 6
Skrevet

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

Om DU er trygg på det, så er det ikke sikkert ANDRE er trygg på det, ikke sant?

  • Like 2
Skrevet

Det er faktisk ikke sååå enkelt å kjenne om det er en valp igjen der inne. Rett etter fødsel er livmoren fortsatt noe forstørre og kan kjennes ganske knudrete ut. I tillegg så kjenner man andre indre organer som også kan minne om valp. Det letteste er å finne et hode i så tilfellet, men ligger valpen ganske langt bak og i bekkenbeinet til tispa med hodet først så er neimen ikke det så lett heller. Nå er min erfaring riktignok fra katt, men ville ikke tro forskjeller var veldig stor til hund på dette punktet. Livmoren har f.eks. samme fasong og normale fødselsleier for valper er samme som for kattunger etc. selv om selve befruktningsdelen av artenes reproduksjon er veldig ulik, så er ikke selve fødselen og en del av anatomien det.

Det sagt så har jeg aldri tatt en katt til undersøkelse hos veterinær med annet noe ikke stemmer. Jeg vurderer å gjøre dette med tispa for å få bekreftet hvorvidt hun er drektig eller ikke. Men røntgen kommer ikke til å skje. Jeg har alltid merket på kattene om noe er litt utenfor det normale, og satser på at det gjør jeg også på tispa når den dagen kommer. Må bare "stille klokka" for ting tar normalt mye lenger tid med hund i fødsel enn katt.

Skrevet

Jeg ville gått til innkjøp av boken "Obsterik hos hund og katt" av Astri Indrebø, som en får kjøpt rimelig på feks canis.no. Denne boken beskriver kort og greit perioden fra en hund blir drektig og frem til fødsel, samt hvordan en normal og komplisert fødsel utarter seg. Jeg har vert med på noen fødsler, den første hvor jeg i all hovedsak satt med ansvaret alene, så jeg vet litt om disse tankene som kommer krypende når hunden ikke oppfører seg slik en hadde tenkt og hvor usikker en da fort blir. Da var det godt å ha nevnte bok å slå opp i, bare for å få en bekreftelse og roe ned nervene.

Et lite tips er å ta kontakt med Veterinær og finne ut hvem som har vakt når dagen endelig er kommet. Det sparer en for mye tid om det først skulle gå galt. Personlig hadde jeg privatnummeret til min Veterinær, som om nødvendig ville dratt hjem til meg og hjulpet til om nødvendig, men ikke alle har slike relasjoner til Veterinæren sin.

Skrevet

Må bare gi kred til trådstarteren som holdt ut i tråden til tross for debattering og diskutering :) Virkelig ute etter å høre erfaringer å info tydeligvis, og det er kjempebra. Så regner jeg med det blir ekstra påpasselig på neste løpetid? Så dette virkelig ikke skjer igjen? :innocent:

Håper ting står bra til hos TS og lurer som flere på... Noe nytt?? :icon_confused: Håper fødtsel går knirkefritt for både dere og tispa sin del :D Lykke til!

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Håper fødselen er i gang og at alt går bra siden tiden skal være inne og vi ikke hører noe.

Jeg hatt venner, familie og venner av min sønn som ikke kunne lukke døren og en han hund som stakk og hadde kontroll på når alle tispene i nabolaget på litt over 15000 inbyggere og et område på noen kvadratkm(en og en halv bydel i Skien). Samtidig skullle jeg trene lydighet så jeg trang farta på hunden så han ble ikke kastrert. Det førte til et mas fordi dem ikke var flinke nok til ¨lukke døra og dem forsvant så. Skulle jeg nå ha en hund som stikker for en hver pris i løpetid og som er smart, et liv vedsidenav med ikke hunde interreserte over gjenomsnittet så hadde jeg sterkt vurdert kastrering/sterilisering både for hundens og for mitt eget beste.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei alle sammen :) Beklager så utrolig mye for manglende oppdatering, det har gått helt i glemmeboken.. Her er det ingen valper nei, og etter at hun plutselig gikk ned igjen i vekt og puppene ble mindre så ringte vi dyrlegen igjen og hun konkluderte med at det var et innbilt svangerskap, selv om hun la på seg(for det var vist et sikkert tegn på at de ikke hadde innbilt) men lille Bella'n vår hadde det like vell så vi priser oss lykkelig for det og puster rolig ut ;)

Men tusen takk for alle gode råd, det var lærerikt og være her inne ;)

  • Like 6
Skrevet

Så mye ståhei for ingenting. :lol:

Men fortsett å stikk innom du Anne-Lene. Dette er et trivelig forum, selv om du kanskje ikke fikk det inntrykket i denne tråden! :)

Hehe ja det kan du si ;) Ja blir værende jeg, syns dere var en trivelig gjeng selv om det ble litt pepper :P Men er ikke så lettskremt at det gjør noe jeg :P Hehe

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...