Gå til innhold
Hundesonen.no

Fuglene mine


Ara
 Share

Recommended Posts

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ønsker dere alle en kjempefin påske

Polly er sexy og vet det, god helg

Jeg har hele 10 fugler, hatt fugler siden jeg var rundt 10 år,. Så blir snart 22 år jeg har hatt fugler i hus og kunne ikke levd uten. Er herlige vesner, smarte lettlærte og morsomme. Selvsagt en del

Veldig heldig er du, som har tid til så mange papegøyer :)

Hadde jeg hatt tid og plass skulle jeg hatt jeg og, har jobbet med mange forskjellige varianter, blå araer, kakaduer(hvit og sort), edelpapegøyer, jackoer og regnbuelorris og flere.. herlige dyr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om flere som har sele på mindre fugler. Eneste selen jeg ville brukt da er en Aviator sele, jeg tror desverre ikke det går å få tak i dem i norge lengre da nettbutiken som hadde dem la ned nylig. Avaitor selen er utformet slik at den følger fuglens bevegelser og ikke ligger rett over kroa som andre seler gjør. Så fuglen fritt kan spise og kose seg med den, andre seler ligger ofte over kroa som jo utvider seg når fuglen spiser, så det er ikke helt heldig. De kan kjøpes her : http://theparrotuniv...tor_harness.php du må da ha størrelse 'petite' Om jeg ikke husker helt feil tror jeg at jeg har en så liten liggende her et sted som jeg ikke bruker. Var noe jeg fikk med i en boks med leker jeg fikk av ei venninne engang. Kan ta å sjekke

Så spennende! Ali følger etter hunden vår Labbe over alt i huset, så jeg er overbevist om at han hadde gjort det ute også, men vil naturligvis ikke prøve det uten sele på han.

Om du vil selge den selen (om du finner den igjen) er jeg veldig interessert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, jeg er Polly-fan! :lol: Han bare: "Jeg er sexy OG synger dritbra!" :lol: Fugl i bur langt utenfor sitt naturlige habitat er ikke noe for meg, men jeg skulle likevel ønske at alle kjæledyrfugler hadde det som dine. :flowers:

Ønsker meg også treningsdagbok med nykommeren!

Skjønner godt du tenker slik. Mange som kaller oss med fugler dyremishandlere. Men det er nå å gå litt langt hehe. Fuglene jeg har er alle oppdrettet her i Norge. Ingen er tatt fra det fri og smuglet inn liksom. Så de vet jo ikke om noe annet. Men jeg tar til tårene iblant når jeg ser dokumentarer av frie papegøyer, skulle jo virkelig ønske mine kunne få opplevd noe slikt. Men tamfugler hadde dødd veldig kjapt om man slapp dem fri desverre, selv der de opprinnelig bor. For noen år siden prøvde de å klargjøre en gjeng med ti papegøyer for naturen igjen, bare 1 av 10 levde to uker etterpå. Så er veldig vanskelig desverre. Og alle papegøyer untatt undulater, dvergpapegøyer og nymfeparakitter er utryddningstruet. Så man burde jo jobbe mye mer med å få dem ut i det fri igjen. Litt vanskelig for oss her i Norge å jobbe med slike ting. Men jeg støtter ikke oppdrettere. Jeg tar meg av de uønska problembarna hehe. Noen må jo ta vare på dem, de kan ikke for de er kommet til verden. Så er jo de fleste med papegøyer veldig flinke til å ikke ha de stort i bur da heldigvis. Så er ikke så ille som det sikkert høres ut for mange, da tenker jeg spesielt for de som kaller det dyremishandling å ha dem i bur. Hvor skulle man gjort av de liksom ? sendt de ut i den sikre død ? nei går jo ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke å gå inn på noen diskusjon med deg og respekterer at du har denne interessen og ikke minst hvor flott du legger til rette for fuglene dine, men det argumentet om at de ville dødd i det fri er litt poengløst, da hele problematikken hadde vært ikke-eksisterende om folk ikke tok fuglene til fange i utgangspunktet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda ser den. Men litt vanskelig å tenke slik også, når de først er her. Derfor så prøver jeg å gjøre livene demmes så bra som mulig i fangenskap. Men selvsagt ikke noe hadde vært bedre enn om de fikk være frie.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det er kommet en nytt flokkmedlem her.

Han heter Golly og er en grå jako papegøye på 10 år. Planen var ikke flere grå, har to stykk fra før. Men han her fallt jeg bare for. Han har plukket nesten hele livet sitt og ser jo ikke ut, men alikevel søt i mine øyne da. Han er frisk men ble ikke så bra behandlet i sitt første hjem. Derfor litt psykiske problemer og er veldig nervøs derav plukkingen. Vi håper vi kan hjelpe ham. Her er det mange fugler som kan holde ham med selskap, at det skjer mye rundt ham kan jo hjelpe på. Han er i karantene nå fra de andre fuglene, til jeg vet han er helt frisk, noen fugler har sykdom liggende latent i kroppen som ikke bryter ut før de opplever stress. Så derfor er karantene så viktig.

Gleder meg til han kan få treffe de andre, tror det vil hjelpe mye på. Han har ikke sett en anna fugl på 10 år stakkars. Tror det blir veldig bra for ham :)

Plukkingen vet vi jo ikke om vi får has på, siden for noen av dem blir det en for sterk uvane (som når vi biter negler feks) Men vi skal gjøre vårt beste iallefall.

Image10-4.jpg

Image8-12.jpg

Image7-13.jpg

Image12-4.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Oi, trodde mange av papegøyene i diverse dyrebutikker var ihjelplukket, men denne har jo ikke noe igjen.

Virkelig godt at han fikk komme til deg som kan gi han det beste livet han kunne fått!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest gjennom hele tråden og er dypt imponert og fascinert! Fantastiske fugler!

(også fant jeg ut at vi har en felles bekjent, hun som eide Alex før. Hun har tidligere vist meg klipp av Polly, jeg syns han så så kjent ut, men tok litt tid før jeg koblet :) )

Edit: Gleder meg forresten til å følge fortsettelsen på nykommeren. Det er noe spesielt med de som ikke har hatt det så bra. Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maria ja :)

Alex er jo desverre død. Bare fallt om her, obduksjonen viste medfødt hjertefeil, et par feil faktisk med hjertet. Stakkars liten, ble bare 4 år. Mye pga han jeg fallt for Golly, for Alex var også en nervøs fugl, og jeg lærte mye av ham. Som jeg nå kan bruke på Golly. Savner Alex veldig, han ble utrolig spesiell for meg. Men bedre han døde sånn plutselig uten noen tegn på lidelse da, så prøver trøste meg med det. Han hadde det fint til siste slutt iallefall. Men kommer alltid til å savne ham.

Nå håper jeg bare Golly vil trives her, og få seg en kompis eller to. At det vil hjelpe ham å glemme litt denne plukkinga, hadde vært så moro om han kunne få flydd igjen... er fælt når de ikke kan fly syns jeg. Og vil aldri forstå de som vingeklipper papegøyene sine..Men som sagt så kan det bli vanskelig siden han har holdt på i hele 9 år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker filmene dine :wub: Herlige fulger! :ahappy:

Det er kommet en nytt flokkmedlem her.

Han heter Golly og er en grå jako papegøye på 10 år. Planen var ikke flere grå, har to stykk fra før. Men han her fallt jeg bare for. Han har plukket nesten hele livet sitt og ser jo ikke ut, men alikevel søt i mine øyne da. Han er frisk men ble ikke så bra behandlet i sitt første hjem. Derfor litt psykiske problemer og er veldig nervøs derav plukkingen. Vi håper vi kan hjelpe ham. Her er det mange fugler som kan holde ham med selskap, at det skjer mye rundt ham kan jo hjelpe på. Han er i karantene nå fra de andre fuglene, til jeg vet han er helt frisk, noen fugler har sykdom liggende latent i kroppen som ikke bryter ut før de opplever stress. Så derfor er karantene så viktig.

Gleder meg til han kan få treffe de andre, tror det vil hjelpe mye på. Han har ikke sett en anna fugl på 10 år stakkars. Tror det blir veldig bra for ham :)

Plukkingen vet vi jo ikke om vi får has på, siden for noen av dem blir det en for sterk uvane (som når vi biter negler feks) Men vi skal gjøre vårt beste iallefall.

Image10-4.jpg

Image8-12.jpg

Image7-13.jpg

Image12-4.jpg

Stakkars :( Håper du holder oss oppdatert om hvordan det går :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til jeg får svar på prøver fra veterinær. Jeg må nødt å være litt nøye pga jeg har så mange fugler. Blitt veldig dyrt om 10 stykk måtte ha medisinsk behandling og selvsagt veldig dumt. Mange som tar risker på dette området, og har hørt om folk som har mistet hele flokken sin med fugler for den nye bar på sykdom. Somregel går det greit, men tørr ikke ta noen sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nervøs. Men virker som han liker jeg koseprater til ham. Spiser fra hånda og har begynt å leke litt oppå buret sitt. Klatrer rundt og virker ganske aktiv ut.

Jeg tar det veldig rolig nå i starten til han får tillit til meg da. Men han virker å ha en sjarmerende personlighet :) Men han har visst aldri sotte på en hånd før, bare bitt folk som har prøvd. Så skal starte å klikkertrene ham , så får vi se hvordan det går fremover og om jeg får ham på hånda.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...