Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfdog: Crying Wolf Orion of Ulveblikk


AG79
 Share

Recommended Posts

  • Svar 473
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halla ! 

Fint i fjellet nå[emoji108]

Posted Images

Vakker kar! :wub:

Rasetypisk på godt og vondt? Kan du utdype? :D

Takk for det :)

Rasen er stor, sterk og egenrådig.. og jeg skulle ønske han var like lett å dressere som andre hunder jeg har hatt.

Eller for å si det på en annen måte, skulle ønske jeg fikk til denne rasen på samme måte som jeg har fått til å dressere andre hunder. For det er jo til syvende og sist det det handler om, at man må finne ut hva som funker og ikke.

At det ikke kom til å gå på skinner var jeg klar over når jeg valgte rasen, og jeg ville ha en utfordring også, så ingenting uventet sånn sett.

Han er også veldig sterk og robust, og han kan med sine 45kg være ganske..i mangel av et bedre ord.. voldsom under lek.

Og da mener jeg ikke at han er agressiv på noen måte, men mere uvøren og uforsiktig. 45 kg i full fart har jo en viss slagkraft, og han er ikke klar over at det å smelle hodet sitt midt i nesa mi, ikke nødvendigvis er så særlig behagelig for min del.

Ellers er han en glad og sprudlende type med veldig mye energi :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det :)

Rasen er stor, sterk og egenrådig.. og jeg skulle ønske han var like lett å dressere som andre hunder jeg har hatt.

Eller for å si det på en annen måte, skulle ønske jeg fikk til denne rasen på samme måte som jeg har fått til å dressere andre hunder. For det er jo til syvende og sist det det handler om, at man må finne ut hva som funker og ikke.

At det ikke kom til å gå på skinner var jeg klar over når jeg valgte rasen, og jeg ville ha en utfordring også, så ingenting uventet sånn sett.

Han er også veldig sterk og robust, og han kan med sine 45kg være ganske..i mangel av et bedre ord.. voldsom under lek.

Og da mener jeg ikke at han er agressiv på noen måte, men mere uvøren og uforsiktig. 45 kg i full fart har jo en viss slagkraft, og han er ikke klar over at det å smelle hodet sitt midt i nesa mi, ikke nødvendigvis er så særlig behagelig for min del.

Ellers er han en glad og sprudlende type med veldig mye energi :)

Takk for svar! Spennende å høre hvordan det er å ha en rase som ikke er så vanlig :) Tror ikke det er en rase for meg ihvertfall,jeg synes dachsen min er sterk liksom :sweat:

Kjempeflott ulv! :D:wub: Tør du å gå med han løs i skogen? Du er ikke redd for at noen skyter han? (vet jo ikke hvor du bor da, men hører jo om de som skyter ulv hvis de ser dem)

Tenkte også litt på det. Hadde jeg truffet han i skogen,så hadde ikke jeg sett forskjell tror jeg. Men nå går ikke jeg rundt å skyter noe heller da,så det hadde bare vært skummelt for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott han er!

En ting jeg lurer litt på er hva slags reaksjoner du får fra "den vanlige mannen i gata"? Er det mange som blir redde? Tenker på at jeg har opplevd at folk har vært redde fordi jeg går med en rev, og min ligner jo ikke noe særlig på en rev engang. Så kan tenke meg at du får noen reaksjoner når din hund faktisk ligner en ulv ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW, det var en vannvittig vakker hund!

Kan ikke du fortelle litt om hvordan de er og leve med? Spennende, spennende rase :D

Takk for positiv feedback :)

Jeg synes ikke de er noe annerledes å leve med enn andre hunder egentlig, bortsett fra at han som sagt er stor og litt uvøren.

Han er en utforskende type som gjerne vil snuse på, dytte borti og gjerne smake på absolutt alt. Han er også mer krevende både fysisk og psykisk enn hva jeg har vært borti tidligere. Til tross for lange turer i dyp snø i skog og fjell så har jeg til gode å se han bli skikkelig sliten. Han kan ha behov for å hente seg inn såklart, men aldri slik at han blir liggende å late seg hele kvelden etter en langtur. Psykisk så må han også stimuleres så det holder. Han liker problemløsing og er ganske så god på det. Den største forskjellen jeg merker i forhold til den forrige hunden jeg hadde, er at han har et større jaktinnstinkt. Men når det er sagt, så har vi en katt også, og når begge dyrene er rolige kan de finne på å stå sammen å spise av samme matskål. Så noe problem i det dagligdagse er det jo ikke.

Når det gjelder spørsmålet om hva slags reaksjoner jeg får, så er det stort sett positive kommentarer.

Det handler nok litt om å vite hva man har, og prøve å tilrettelegge litt også.

Uansett hva slags hund man har bør man jo være klar over at folk man møter i turområder, ikke nødvendigvis er så glad i hunder. Og jeg ser jo helt klart forskjellen på å møte en Saarloos på 45 kg som ser ut som en ulv og en Pomeranian på 3 kg. Det blir straks litt værre om man i utgangspunktet er redd, eller ikke liker hunder.

Jeg slipper ikke hunden i områder hvor jeg vet det er mye folk eller andre hunder.

Ikke fordi jeg ikke stoler på hunden min, men fordi jeg ikke vil vekke noen negative reaksjoner hos folk. Er jeg langt til skogs eller til fjelles slipper jeg han, men han holder seg i nærheten, og stort sett aldri ut av synsvidde. Det virker som han får tilnærmet panikk om han ikke ser eller hører meg, og da kommer han veldig fort tilbake for å se hvor jeg er.

Det hender at vi plutselig kommer over rådyr eller lignende og da løper han det han makter, helt til han skjønner at .. aj aj ..matfar løper jo ikke ..hvor ble det av han ? .. og da kommer han tilbake med en gang.

Møter jeg hundevante folk er det mange som vil vite mer og gjerne ta bilder osv, og det er jo alltid hyggelig med postitiv oppmerksomhet.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvordan folk reagerer på "slike hunder" er litt avhengig av hvor man bor eller befinner seg. De første SW som jeg møtte engang i forhistorien var de første som ble importert og født i Norge. Oppdretteren som som dengang bodde midt i "ulvereviret" og som jeg fortsatt har kontakt med fortalte at han alltid følte seg "overvåket" av en spesiell gruppe mennesker som stort sett hadde full kontroll med hundene hans. Han mistenkte også at to friske hunder som ble funnet døde i hundegården var blitt forgiftet.

Idag er det kanskje enklere å holde "slike hunder" fordi man også har fått inn endel andre ulveliknende raser. Samtidig kan det også være en ulempe for eiere av SW at det er komme flere raser som ligner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvordan folk reagerer på "slike hunder" er litt avhengig av hvor man bor eller befinner seg. De første SW som jeg møtte engang i forhistorien var de første som ble importert og født i Norge. Oppdretteren som jeg fortsatt har kontakt med fortalte at han alltid følte seg "overvåket" av en spesiell gruppe mennesker som stort sett hadde full kontroll med hundene hans. Han mistenkte også at to friske hunder som ble funnet døde i hundegården var blitt forgiftet.

Idag er det kanskje enklere å holde "slike hunder" fordi man også har fått inn endel andre ulveliknende raser. Samtidig kan det også være en ulempe for eiere av SW at det er komme flere raser som ligner.

Ja, det har du nok helt rett i .. Jeg kjenner til saken du nevner, og selv om det har skjedd en del i hundenorge siden den tid, kan man jo fortsatt lese diverse innlegg på ymse nettfora, som viser at man har enkeltindivider og små grupperinger i samfunnet som vi strengt tatt burde vært skånet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har du nok helt rett i .. Jeg kjenner til saken du nevner, og selv om det har skjedd en del i hundenorge siden den tid, kan man jo fortsatt lese diverse innlegg på ymse nettfora, som viser at man har enkeltindivider og små grupperinger i samfunnet som vi strengt tatt burde vært skånet for.
Etter min mening er det slett ingen små grupperinger slik du som skriver :) - tvert imot er gruppen ganske stor, har stor støtte i store deler av befolkningen og har folk som både er skriveføre og har kontakter langt inn i "systemet". At de ikke har latt høre fra seg i de senere årene betyr ikke at de ikke vil dukke opp når det rette tidspunktet kommer :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening er det slett ingen små grupperinger slik du som skriver :) - tvert imot er gruppen ganske stor, har stor støtte i store deler av befolkningen og har folk som både er skriveføre og har kontakter langt inn i "systemet". At de ikke har latt høre fra seg i de senere årene betyr ikke at de ikke vil dukke opp når det rette tidspunktet kommer :)

Det er nok mange som ikke liker ulvehunder og hadde helst sett rasen forbudt, men at det er så veldig mange som sitter å planlegger å forgifte naboens hunder, det tror jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange som ikke liker ulvehunder og hadde helst sett rasen forbudt, men at det er så veldig mange som sitter å planlegger å forgifte naboens hunder, det tror jeg ikke.
Det tror ikke jeg heller, og det var ikke det jeg mente :) Men nå skal jeg ikke nevne raseforbud og slik styggedom med ett eneste ord mer. Fin bisk :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...