Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfdog: Crying Wolf Orion of Ulveblikk


AG79
 Share

Recommended Posts

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halla ! 

Fint i fjellet nå[emoji108]

Posted Images

Vakker kar! :wub:

Rasetypisk på godt og vondt? Kan du utdype? :D

Takk for det :)

Rasen er stor, sterk og egenrådig.. og jeg skulle ønske han var like lett å dressere som andre hunder jeg har hatt.

Eller for å si det på en annen måte, skulle ønske jeg fikk til denne rasen på samme måte som jeg har fått til å dressere andre hunder. For det er jo til syvende og sist det det handler om, at man må finne ut hva som funker og ikke.

At det ikke kom til å gå på skinner var jeg klar over når jeg valgte rasen, og jeg ville ha en utfordring også, så ingenting uventet sånn sett.

Han er også veldig sterk og robust, og han kan med sine 45kg være ganske..i mangel av et bedre ord.. voldsom under lek.

Og da mener jeg ikke at han er agressiv på noen måte, men mere uvøren og uforsiktig. 45 kg i full fart har jo en viss slagkraft, og han er ikke klar over at det å smelle hodet sitt midt i nesa mi, ikke nødvendigvis er så særlig behagelig for min del.

Ellers er han en glad og sprudlende type med veldig mye energi :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det :)

Rasen er stor, sterk og egenrådig.. og jeg skulle ønske han var like lett å dressere som andre hunder jeg har hatt.

Eller for å si det på en annen måte, skulle ønske jeg fikk til denne rasen på samme måte som jeg har fått til å dressere andre hunder. For det er jo til syvende og sist det det handler om, at man må finne ut hva som funker og ikke.

At det ikke kom til å gå på skinner var jeg klar over når jeg valgte rasen, og jeg ville ha en utfordring også, så ingenting uventet sånn sett.

Han er også veldig sterk og robust, og han kan med sine 45kg være ganske..i mangel av et bedre ord.. voldsom under lek.

Og da mener jeg ikke at han er agressiv på noen måte, men mere uvøren og uforsiktig. 45 kg i full fart har jo en viss slagkraft, og han er ikke klar over at det å smelle hodet sitt midt i nesa mi, ikke nødvendigvis er så særlig behagelig for min del.

Ellers er han en glad og sprudlende type med veldig mye energi :)

Takk for svar! Spennende å høre hvordan det er å ha en rase som ikke er så vanlig :) Tror ikke det er en rase for meg ihvertfall,jeg synes dachsen min er sterk liksom :sweat:

Kjempeflott ulv! :D:wub: Tør du å gå med han løs i skogen? Du er ikke redd for at noen skyter han? (vet jo ikke hvor du bor da, men hører jo om de som skyter ulv hvis de ser dem)

Tenkte også litt på det. Hadde jeg truffet han i skogen,så hadde ikke jeg sett forskjell tror jeg. Men nå går ikke jeg rundt å skyter noe heller da,så det hadde bare vært skummelt for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott han er!

En ting jeg lurer litt på er hva slags reaksjoner du får fra "den vanlige mannen i gata"? Er det mange som blir redde? Tenker på at jeg har opplevd at folk har vært redde fordi jeg går med en rev, og min ligner jo ikke noe særlig på en rev engang. Så kan tenke meg at du får noen reaksjoner når din hund faktisk ligner en ulv ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW, det var en vannvittig vakker hund!

Kan ikke du fortelle litt om hvordan de er og leve med? Spennende, spennende rase :D

Takk for positiv feedback :)

Jeg synes ikke de er noe annerledes å leve med enn andre hunder egentlig, bortsett fra at han som sagt er stor og litt uvøren.

Han er en utforskende type som gjerne vil snuse på, dytte borti og gjerne smake på absolutt alt. Han er også mer krevende både fysisk og psykisk enn hva jeg har vært borti tidligere. Til tross for lange turer i dyp snø i skog og fjell så har jeg til gode å se han bli skikkelig sliten. Han kan ha behov for å hente seg inn såklart, men aldri slik at han blir liggende å late seg hele kvelden etter en langtur. Psykisk så må han også stimuleres så det holder. Han liker problemløsing og er ganske så god på det. Den største forskjellen jeg merker i forhold til den forrige hunden jeg hadde, er at han har et større jaktinnstinkt. Men når det er sagt, så har vi en katt også, og når begge dyrene er rolige kan de finne på å stå sammen å spise av samme matskål. Så noe problem i det dagligdagse er det jo ikke.

Når det gjelder spørsmålet om hva slags reaksjoner jeg får, så er det stort sett positive kommentarer.

Det handler nok litt om å vite hva man har, og prøve å tilrettelegge litt også.

Uansett hva slags hund man har bør man jo være klar over at folk man møter i turområder, ikke nødvendigvis er så glad i hunder. Og jeg ser jo helt klart forskjellen på å møte en Saarloos på 45 kg som ser ut som en ulv og en Pomeranian på 3 kg. Det blir straks litt værre om man i utgangspunktet er redd, eller ikke liker hunder.

Jeg slipper ikke hunden i områder hvor jeg vet det er mye folk eller andre hunder.

Ikke fordi jeg ikke stoler på hunden min, men fordi jeg ikke vil vekke noen negative reaksjoner hos folk. Er jeg langt til skogs eller til fjelles slipper jeg han, men han holder seg i nærheten, og stort sett aldri ut av synsvidde. Det virker som han får tilnærmet panikk om han ikke ser eller hører meg, og da kommer han veldig fort tilbake for å se hvor jeg er.

Det hender at vi plutselig kommer over rådyr eller lignende og da løper han det han makter, helt til han skjønner at .. aj aj ..matfar løper jo ikke ..hvor ble det av han ? .. og da kommer han tilbake med en gang.

Møter jeg hundevante folk er det mange som vil vite mer og gjerne ta bilder osv, og det er jo alltid hyggelig med postitiv oppmerksomhet.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvordan folk reagerer på "slike hunder" er litt avhengig av hvor man bor eller befinner seg. De første SW som jeg møtte engang i forhistorien var de første som ble importert og født i Norge. Oppdretteren som som dengang bodde midt i "ulvereviret" og som jeg fortsatt har kontakt med fortalte at han alltid følte seg "overvåket" av en spesiell gruppe mennesker som stort sett hadde full kontroll med hundene hans. Han mistenkte også at to friske hunder som ble funnet døde i hundegården var blitt forgiftet.

Idag er det kanskje enklere å holde "slike hunder" fordi man også har fått inn endel andre ulveliknende raser. Samtidig kan det også være en ulempe for eiere av SW at det er komme flere raser som ligner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvordan folk reagerer på "slike hunder" er litt avhengig av hvor man bor eller befinner seg. De første SW som jeg møtte engang i forhistorien var de første som ble importert og født i Norge. Oppdretteren som jeg fortsatt har kontakt med fortalte at han alltid følte seg "overvåket" av en spesiell gruppe mennesker som stort sett hadde full kontroll med hundene hans. Han mistenkte også at to friske hunder som ble funnet døde i hundegården var blitt forgiftet.

Idag er det kanskje enklere å holde "slike hunder" fordi man også har fått inn endel andre ulveliknende raser. Samtidig kan det også være en ulempe for eiere av SW at det er komme flere raser som ligner.

Ja, det har du nok helt rett i .. Jeg kjenner til saken du nevner, og selv om det har skjedd en del i hundenorge siden den tid, kan man jo fortsatt lese diverse innlegg på ymse nettfora, som viser at man har enkeltindivider og små grupperinger i samfunnet som vi strengt tatt burde vært skånet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har du nok helt rett i .. Jeg kjenner til saken du nevner, og selv om det har skjedd en del i hundenorge siden den tid, kan man jo fortsatt lese diverse innlegg på ymse nettfora, som viser at man har enkeltindivider og små grupperinger i samfunnet som vi strengt tatt burde vært skånet for.
Etter min mening er det slett ingen små grupperinger slik du som skriver :) - tvert imot er gruppen ganske stor, har stor støtte i store deler av befolkningen og har folk som både er skriveføre og har kontakter langt inn i "systemet". At de ikke har latt høre fra seg i de senere årene betyr ikke at de ikke vil dukke opp når det rette tidspunktet kommer :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening er det slett ingen små grupperinger slik du som skriver :) - tvert imot er gruppen ganske stor, har stor støtte i store deler av befolkningen og har folk som både er skriveføre og har kontakter langt inn i "systemet". At de ikke har latt høre fra seg i de senere årene betyr ikke at de ikke vil dukke opp når det rette tidspunktet kommer :)

Det er nok mange som ikke liker ulvehunder og hadde helst sett rasen forbudt, men at det er så veldig mange som sitter å planlegger å forgifte naboens hunder, det tror jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange som ikke liker ulvehunder og hadde helst sett rasen forbudt, men at det er så veldig mange som sitter å planlegger å forgifte naboens hunder, det tror jeg ikke.
Det tror ikke jeg heller, og det var ikke det jeg mente :) Men nå skal jeg ikke nevne raseforbud og slik styggedom med ett eneste ord mer. Fin bisk :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...