Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker hunder bedre sin egen rase enn andre raser?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg var på ett sted med mange hunder. En hunderase hund gikk rett bort til en annen hunderase av samme rase og da sa eieren at hunden hennes plukker ut de av samme rase og liker de best og å leke med de og å snuse på de. Jeg synes det var kult fordi jeg har aldri tenkt på dette. Noen andre som også har hunder som gjør sånn? Hvordan klarer hundene å vite forskjell på hunderaser? Lukter de forskjell på egen rase og en annen rase?

Merker hunder at hunden selv ser sånn ut og de andre hunderaser ser annerledes ut? Feks. merker hunden min som har mye pels foran øynene sine at hun har det men ikke andre hunder hun leker eller møter? Legger de merke til utseende? Eller bare til lukt? Jeg lurer bare på morroskyld :))

Sikkert vanskelig å vite da og blir nok mest synsing, men morro alikevell :))

Endret av IW
forbedret emnetittel
Skrevet

Casper blir dritglad om han ser en dalmatiner, han sikter seg inn på de på utstilling og sånn, det er helt tydelig at han skiller ut rasefrender fra alle de andre rasene. Han leker og best med dalmatinere, de leker stort sett på samme måte.

Skrevet

Trur ikke min er så veldig bevvist på akkurat det med raser når han skal velge lekekamerat. Men det er nok noe i at "like barn leker best". Han vil ha en lekekamerat som kan jage han og er ikke så fryktelig glad i brytekamper. Så han finner ganske kjapt noen som vil leke med han på hans premisser, ellers går han bare og snuser i bakken ;)

Skrevet

Casper og vil ha lekekamerater som kan jage ham. Gjør de ikke det blir det egentlig ganske kjedelig lek, han er ikke så interessert i å løpe etter andre hunder. Brytekamp er og gøy, men ser at han helst vil bli jaget, mens han har noe i munnen.

Skrevet

Er sikkert noe med hva de har vokst opp sammen med, altså at de kjenner igjen hunder som ligner på mor/søsken/andre hunder oppdretter hadde? Lundii liker ihvertfall veldig godt salukier og italienske mynder, som hun jo har vokst opp sammen med, samt etnahunder. Og også pudler, som hun jo har vokst opp sammen med etter hun flyttet til meg. :ahappy:

Skrevet

Hermes leker helt klart best med whippeter og andre mynder. De har likt språk og leker på lik måte (løpe, løpe, løpe). Det er en del andre raser han gjerne løper med også, men det blir ikke like "synkront" som jeg har sett han løpe sammen med andre whippeter.

Per i dag syns jeg han sliter mest å leke med gjeterhunder. De har en tendens til å stirre på en måte han ikke liker, dessuten vil de ofte stoppe/styre løpingen hans. Terriere leker han godt med, tror det er noe med intensiteten, samt at han er godt vant til terriere. En del andre raser og typer virker han å være mer nøytral ovenfor.

Nå er han generelt veldig sosial og vil gjerne leke med og hilse på alle han treffer.

Utover det syns jeg det er viktig å sosialisere med forskjellige raser.

Skrevet

Tindra leker godt med alle slags raser,men noen kan bli altfor voldsomme som feks bull terrier,men ser hun en sheltie eller aussie(som hun har vokst opp sammen med) er vesla helt bananas.Hun leker også veldig godt med andre collier.

Arla som er lundehund passer ikke til og leke med alle da andre hunder fort missforstår hennes språk desverre er det ikke så mange lundehunder og leke med rundt omkring..

Skrevet

Er overbevist om at hundene er gedigne rasister, ja! Men da i forhold til hva de er vokst opp sammen med - ikke hvordan de nødvendigvis er selv.

Hadde skye terriere - de elsket beardiser, men syntes skyer var ganske intetsigende..

Moxy, boston terrieren min, elsker alle beardiser, men synes bostoner og franske bulldoger er noen rare skapninger som hun virkelig ikke forstår seg på helt.. Blir nesten litt "sint" på dem når de snøfter og snorker slik som henne selv... HA HA HA

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Er overbevist om at hundene er gedigne rasister, ja! Men da i forhold til hva de er vokst opp sammen med - ikke hvordan de nødvendigvis er selv.

Jo, er enig med deg der. Kuma er skeptisk til nakenhunder, mistenker at det er fordi de vi har truffet har vært sure gneldrebikkjer som har singla han ut som hatobjekt. Så han holder seg unna de så godt det lar seg gjøre. På den annen side så elsker han mopser selv om de ikke er av det raskeste slaget :P

Skrevet

Elwira bryr seg ikke noe mer om golden retrievere enn de fleste andre raser, men hun ELSKER malamuter. Når vi ser en malamute er hun veldig fornøyd, og vil hilse på med en stor iver. Mayah er igrunn glad i alle hunder, men kan reagere med å være skeptisk og redd på større, voldsomme hunder uansett rase.

Elwira liker ikke mynder, dachs, border collier eller hunder med bart. Hun godtar dem, men vil helst ikke hilse eller se på de (untatt dachsen, de vil hu smake litt på ..).

Skrevet

Casper og vil ha lekekamerater som kan jage ham. Gjør de ikke det blir det egentlig ganske kjedelig lek, han er ikke så interessert i å løpe etter andre hunder. Brytekamp er og gøy, men ser at han helst vil bli jaget, mens han har noe i munnen.

Casper skulle fått lekt med Blaze, han digger å løpe etter andre hunder.

Felix er generelt dårlig på lek, så hos han er det mynder/whippser som gjelder dersom han leker med noen. Blaze tror jeg leker med de fleste, men han liker godt å være med å løpe etter den andre hunden. Kanskje ikke så rart siden han er oppvokst med whippet :P

Skrevet

Chessea er krølle-elsker. Det er helt åpenbart og tydelig at hun tiltrekkes av portiser og liknende hunder! Hun blir rett og slett happy i møte med sine rase-frender. :D Hun har hverken vokst opp med eller vært veldig mye sammen med andre portiser kontra andre raser, men det er ikke tvil om hva hun liker best.

Også er det morsomt å se at hun kjenner igjen søsknene sine på et vis. De har en kjemi ingen andre hunder kan erstatte, selv om de ser hverandre så sjelden som en gang i året! De kjenner hverandre igjen på lang avstand.

Skrevet

Jo, er enig med deg der. Kuma er skeptisk til nakenhunder, mistenker at det er fordi de vi har truffet har vært sure gneldrebikkjer som har singla han ut som hatobjekt

De er bare misunnelige på pelsen hans :rofl:

  • Like 2
Skrevet

Frøken hater retrievere, de er altfor bomsete og klumsete sier hun, eier ikke manerer.. Samme med vannhunder :aww: Collier og sheltier derimot, de er helt på linje med henne og hun elsker den høfligheten de har :) Andre papilloner er også kule å leke med! Border collier og den WK'en hun kjenner er også veldig greie :)

Grumpy går definitivt både dårligst og best sammen med andre border collier, spørs helt hvem border collien er. Noen vil han være ufin med, mens andre er greie, mens andre vil han smiske seg ihjel med (og han er absolutt ikke GLAD når han smisker).. Men det er ingen hunder han leker så bra med som andre border collier (kanskje untatt en, en foxterriertispe som han synes er dritkul). Ellers har han ikke så mange preferanser på hvilke raser han liker/ikke liker, går mest på enkeltindivider :)

Skrevet

Merker det på min hund, ikke akkurat rase-messig, men at han absolutt foretrekker hunder på sin egen størrelse er det ikke tvil om!

Av en eller annen grunn har han vært fullstendig frelst i 2 Jack russell terrier-tisper han har møtt på, aldri sett på maken til styr som han flørtet! :drool: Ingen av disse tispene skulle ha løpetid ifølge eieren, og aldri opplevd at han har reagert slik på noen andre tisper enn disse to JRT'ene, merkelig, skulle tro det var akkurat "hans smak" av tisper.

Skrevet

Jeg har passet en Dverg Snaucher i en uke og han er sur på det meste.Jeg ble derfor veldig overasket over at han går kjempe fint overens med samme rase;))

Mi er vokst opp med forrige hundem min(Engelsk Setter) og hun blir den dag i veldig glad når møter en Engelsk Setter;)

Skrevet

(untatt dachsen, de vil hu smake litt på ..).

Altså,hallooo! De ser jo ut som gode pølser,klart man vil smake på! :lol:

Det står faktisk i beskrivelsen av Dachsen,at de kan være rasistiske av seg,og heller velge sine egne :)

Merker at hun leker godt med andre av samme rase. De har liksom samme måte å leke på.

Generelt liker hun ihvertfall hunder som ikke er for store og hardhendte. Og det er bare greit for meg,for da slipper jeg å være så redd for ryggen hennes under lek :innocent:

Skrevet

Jeg også er overbevist om at det handler om hva slags raser de er vant til, framfor hva slags rase de er registrert som. Om en er aktiv i raseklubben på treff, har venner med samme rase og henger mest med rasefrender vil jo hunden bli vant til den type hund - både fasong og språk.

X'en blir innmari lykkelig når hun ser engelsk springer spaniels, og tror at det må være Norma eller Orry, som hun har lekt, trent og gått mye tur med. Men når hun kommer nærme nok, innser hun at nope, det var noen andre.

Hun er også veldig glad i langhårede collies, etter mange playdates i valpetiden med Mikkel - men også der skiller hun på Mikkel og collie når de kommer nærme nok.

Foenix er foreløpig happy for alle hunder hun ser - men hun reagerer ekstra mye når hun treffer artsfrenden Gross og schäferhannen Arok, som er to av få eksterne hunder hun hadde noe forhold til allerede i valpekassa. De er fineste onklene, de!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...