Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

*klippe langt innlegg*

Tja hva skal man si? Her var det mange kloke ord. Men altså, svært mange her har trent hester og hunder for å tilvenne dem ulike saker og ting.

Vår ene hund kom som ettåring fra en verden der han visste hva sure folk og søppel var og det var omtrent det. Første gangen vi kom til en bekk på tur, bråsnudde han og sprang hjemover med halen mellom beina. Nå plumper han uti det meste, uten å bry seg. T-bane var også noe svært ekkelt første gangen, men nå vet han jo at T-bane betyr trening i Frognerparken eller noe annet gøy, så etter et par turer var den skrekken over.

Sånn kan jeg også male om alt jeg har gjort for å eksponere mine hunder, andres hester osv. for å tilvenne dem ting som de fra naturens side ville vært redd for, eller kanskje allerede var redde for. Dessuten er min erfaring at hester er ganske flinke til å sortere ut lyder som ikke er farlige. Naturen er de fortrolig med, så tordenvær og vind er vel blant de ting en hest takler med stoisk ro, mens enkelte hunder syns det er skummelt. Utegangshestene vi stulla med, dreit langt i nyttårsraketter også. Nå holder de nok ikke til midt i nyttårshelvete, men likevel.

Nyttårsaften kommer som tredje verdenskrig på hundene og er en konsentrert kavaskade av smell, hvining og lysflash. Like brått som det starter, er det over. Vår eldste tispe ble redd raketter fordi en idiot sendte opp en fra hagen sin i det vi gikk forbi ved tretiden om ettermiddagen. Èn rakett ødla min eldste hund for flere år og jeg har brukt mange juler på å få henne så trygg at hun nå tåler disse slengerne som duster sender opp i hytt og pine hele romjula. Men altså, selve hovedsmellinga rundt midnatt, kan man skåne hundene fra (så godt det lar seg gjøre) uten problemer, ved å selv være inne med dem. Det smeller ikke rundt oss på alle kanter hele året, det er ikke noe hunden tåle for å fungere i hverdagen. Dessuten kan (som jeg sa i et tidligere innlegg) en panikk som er utløst av en slik massiv smelling som nyttårsaften, eller en rakett fyrt av rett ved hunden, bli generalisert til lignende lyder og da sitter du plutselig med en hund som er rimelig handicapet i hverdagen.

Å få en redd hund trygg igjen (jaja, desensitiviseringstrening, eksponeringsterapi) er en svært lang vei å gå, med usikkert utfall. Hvorfor i all verden utsette hunden for den ultimate panikkutfordringen og seg selv for å måtte bruke uante mengder av krefter og tid på å få hunden nogenlunde trygg igjen, når man kan forebygge hele greia ved å være inne?

Jeg har også hatt dønn trygge hunder som har vært med ut innimellom, men da har vi også vært langt unna oppfyringsplasser. Dessuten tror jeg Bimbo bedlington var unntaket, ikke regelen :D

  • Like 4
  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vær inne med hunden - problem solved. Husk at hundens hørsel er mange ganger så god som vår, og dette blir høyt!

Nå kjenner jeg at jeg blir sint faktisk. Dessuten - fyrverkeri på TV har et helt annet lydbilde enn fyrverkeri på alle bauger og kanter på nært hold. Å skyte opp noe smågreier i skogen for å teste?

Den mest effektive måten å gjøre bikkja livredd raketter er å ta den med ut nyttårsaften. Får man seg hund så har man valgt bort det å stå ute å se på raketter nyttårsaften faktisk. Det bør man klar

Skrevet
Det jeg ville gjort er å vende hunden til høye lyder ved å spille mye høy musikk (gradvis øke volum, såklart), ta den med å gå mye i trafikken. - gjerne stå ved et kryss til bikkja ikke bryr seg mer. Jeg ville også skaffet en fyrverkeri cd og spilt den på lavt volum mens jeg gjør vanlige ting som å lage mat, se på tv etc. Når bikkja er komfortabel med det (gi den tid og la den være hvor den vil mens du spiller av. Overse hunden og vær helt normal, ingen belønning, straff, trøst, bare nøytrale deg) kan du øke volumet til den er komfortabel der og osv. Begynn så snart hunden har roet seg etter forrige nyttårsaften og bruk hele året på prosessen - angst tar TID!

Hvis du er redd for at hunden skal tro at eksponeringstreninga er bevis på at dette er farlig kan du bare slappe av - hvis du gjør det som en vanlig bakgrunnslyd i hverdagen ser ikke hunden på det som styr og det blir bare en lyd på samme måte som at den må tåle biler som kjører utafor huset.

Med hunder er noe av min erfaring på dette alle de gangene naboen kom ned med puddelen sin fordi hun skulle støvsuge og hunden visstnok var redd for støvsugeren. Mens naboen styra med sitt tok jeg fram min egen støvsuger og la godbiter på den sånn at puddelen måtte helt bort for å få dem (her brukte jeg godbiter fordi det skumle var en konkret gjenstand som hunden måtte lokkes bort til). Etterhvert slo jeg støvsugeren på og bare venta til hun kunne hente mer godt. Etter en halvtime støvsugde jeg selv med bikkja på besøk.

Og denne sommeren passet jeg en hund som ikke liker vann. Hver gang vi gikk tur (og det var varmt nok i vannet!) lokket jeg henne lenger og lenger ut med en pølsebit. Da jeg leverte henne tilbake etter et par uker gikk hun ut i dammer på egen initiativ.

Å trene en redd hund på ting den er redd for - og som man har KONTROLL PÅ - det er jo rimelig greit og enkelt, men fyrverkeri har man faktisk ikke kontroll over, ikke vet man når det skytes og ikke vet man hvor det skytes. All verdens CD'er eller lyd innendørs kan ikke sammenlignes med situasjonen som oppstår når det fyres av hyl, hvin og smell helt ukontrollert. Den settingen som oppstår nyttårsaften greier man ikke å gjenskape i en treningssituasjon, og en skuddredd hund er det svært vanskelig å trene. Det er i så fall et langvarig prosjekt som ikke fikses på kort tid før en nyttårsafte iallefall.

Å skuddtrene en hund er ikke noe man overlater til amatører - det er så usigelig lett å gjøre feil slik at hunden bare blir enda reddere.

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor er det slemt? Hunder må jo luftes om man kan? Jeg regner med at du ikke lufter hunden kl 24 nyttårsaften liksom? Jeg lufter gjerne mine hunder i 9-tida på kvelden, jeg - så får de siste lufting rundt 1-2-tida. Det går jo selvsagt helt fint det?

Det var en som skrev tidligere i tråden at h*n ikke skjønte vitsen med å lufte hunden på kvelden i det hele tatt, at hunden klarer fint å holde seg. Så noen mener jo at det er slemt.

Skrevet

<p>Jeg mener ikke at man nødvendigvis trener hunden for å være med ut på nyttårsaften, men mange blir jo kjemperedde inne også. Da mener jeg at man har to alternativer: trene på det eller unngå hele situasjonen. Og det er virkelig ingen quick-fix! Som jeg sa bør man begynne veldig tidlig.&nbsp;</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>Vi får se hva jeg sier neste år :P&nbsp;</p>

<div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

Skrevet

<p>Hvorfor ble det masse rare tegn i innlegget mitt?&nbsp;</p>

<div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

Det var rart. Kanskje en moderator kan hjelpe deg? Rapportèr det, så ser de på det :)

Skrevet

Alle hundene her har ikke tidligere reagert på raketter, min eldste på snart 13 år er tryggheten selv, men jeg har aldri testa henne med å ha henne ute, er fornøyd med at hun og de andre har det bra inne. Det holder for meg. Har en unghund som var 8 mndr. i fjor og det gikk helt greit, men man vet aldri hvordan de kan reagere fra år til år. Forlater aldri hundene nyttårsaften eller har de med ut.

Skrevet

Chessea er livredd raketter, hun. Derfor valgte jeg å ta henne med på hyttetur med venner fremfor å la henne være hjemme der det stort sett smeller hele dagen. Her skøt folk opp raketter klokken tolv og det holdt på en halvtimes tid. Da lå Chessea under senga! Og jeg lå oppå senga for å være sammen med henne. Det synes jeg er greit. Så snart det var helt ferdig lokket jeg henne med ut i stua, satte igang litt godbitsøk og koste litt med henne på gulvet. Klokken ett var hun seg selv igjen og var ute og tisset. Så aldri verden om hun hadde fått være med ut! Jeg får utrolig vondt av henne den lille tiden det holder på, så heldigvis var vi ikke hjemme!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...