Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

Holdt et foredrag i naturfag på videregående. På den tiden var jeg litt blyg og gruet meg utroooolig mye til å snakke foran klassen (rak motsetning til å dag.. :lol: ) og da prestrerte jeg å snakke om "orgasmer" i stede for "organismer". Guri så pinlig når hele klassen brøt ut i latter. :lol: I dag hadde jeg ledd så jeg grein av det sjøl, men på den tiden var det bare superflaut.

  • Like 2
  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Det jeg synes er litt festlig, er når folk skal ha en ekspresso.

Og når de skal vise legimitasjon :ahappy:

Ja, det er nok kjempegøy :rofl:

Skrevet

Ia var irritert på sine Oslovenner med Oslospråk som sa bærte og skjærte. Glemte du det?

Tro det eller ei, men jeg er faktisk ikke så dum og selvsentrert at dette er utenfor min fatteevne. Men om du har lest noe av det jeg har skrevet i denne tråden, vet du like godt som meg at jeg snakker om folk i Oslo med Oslodialekt. Begynner å bli litt lei av å gjenta det, kjenner jeg.

Mon tro hvorfor dere blir fornærma når man svarer den ene utfra hva den andre har skrevet :P

Hva eksakt er "Oslodialekt" forresten? Jeg er forholdsvis sikker på at de ikke sier "skåret" og "båret" i hverken Groruddalen eller Prinsdalen.

Skrevet

Jeg har en tendens til å si feks: "mummi, kan du gje meg taskjo?" syns det er litt morsomt for jeg sier det nesten alltid om jeg har dårlig tid og er i nærheten av henne. Vanligvis tror jeg at jeg sier "mummi, kan du ta vesken min te meg?" (mummi er da mamma)

Jeg har også en sinnsyk vane med å kutte ord i setninger. "hva gjør du på?" blir til "ke du gjø p?" :P

Skrevet

Søsteren min har flyttet til Stavern, og har begynt å si "skrivd" istedefor "skrev/skrevet", det høres helt feil ut blandet med hennes dialekt (nordnorsk).

Noen som vet om dette er vanlig dialekt i Stavern-traktene?

Har nok endel talefeil jeg også, men kommer ikke på noen nå...

Skrevet

*flir* Jeg har adoptert noen greier fra 2ne jeg. Hun skriver av og til "henner". Som i "henner er god henner". Finnes ikke noe som heter det, men fint lell :P

Jeg sier skåret og båret, men så er jeg fra Smestad å da.

Ellers er jeg perfekt og har ikke noen talefeil. Som liten hadde jeg nok noen artige ting. Jeg kom fra Løten som 12 åring og da var "gør" ett ord vi brukte. Som i "gør kjedelig", så kom jeg til Oslo og skulle hande med min mor, fant meg en fin genser og så "gørr fin!" Damen så på meg og mor rødmet. Gørr er jo snørr her i Oslo *ler* Så det ordet forsvant fort fra mitt vokabular (hihi og nå fant stavekontrollen min ut at jeg skrev feil der, vokabulær skrev jeg først). JO også har jeg sagt evne og emne om hver andre. Husker Lotta påpekte det og dermed kunne jeg forskjellen på det. Ellers sliter jeg med å/og, samt punktsetting. Var ikke så perfekt lell jeg.

Sonen har lært meg mye :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg sier: Kan du gi meg kanalen?''

Det jeg egentlig spør etter er fjernkontrollen :innocent:

Haha, akkuratt som bestemor som sier venderen til fjernkontrollen!

Skrevet

Hei, dere!

"For det var han, ikke sant? Det var han som hadde skjært i manndommen din?" - Jo Næsbø, Hodejegerne

SKJÆRT! :frantics:

:lol:

Takk og lov at dette ordet befant seg i direkte tale, hvis ikke tror jeg jeg hadde ringt og kjeftet på han.

Skrevet

Kjeftet på ham. :aww: Nei okei, jeg innser at akkurat det nok er et tapt slag... Men jeg prøver i alle fall å bruke ordet "ham" like flittig som jeg bruker ordet "henne"!

:lol: Så sant, så sant!

Det er vel en av mine største hverdagsfeil. Er fornøyd så lenge jeg gjør det riktig i stiler, oppgavebesvarelser og mer formelle tekster :)

Skrevet

I alle år, da jeg var liten trodde jeg det het NyttårSaften.. Som i saft :P Og ikke NyttårsAften! :P

Har en kusine som aldri har klart å si ommøblere, men heller sier ombelere :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...