Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

Holdt et foredrag i naturfag på videregående. På den tiden var jeg litt blyg og gruet meg utroooolig mye til å snakke foran klassen (rak motsetning til å dag.. :lol: ) og da prestrerte jeg å snakke om "orgasmer" i stede for "organismer". Guri så pinlig når hele klassen brøt ut i latter. :lol: I dag hadde jeg ledd så jeg grein av det sjøl, men på den tiden var det bare superflaut.

  • Like 2
  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Det jeg synes er litt festlig, er når folk skal ha en ekspresso.

Og når de skal vise legimitasjon :ahappy:

Ja, det er nok kjempegøy :rofl:

Skrevet

Ia var irritert på sine Oslovenner med Oslospråk som sa bærte og skjærte. Glemte du det?

Tro det eller ei, men jeg er faktisk ikke så dum og selvsentrert at dette er utenfor min fatteevne. Men om du har lest noe av det jeg har skrevet i denne tråden, vet du like godt som meg at jeg snakker om folk i Oslo med Oslodialekt. Begynner å bli litt lei av å gjenta det, kjenner jeg.

Mon tro hvorfor dere blir fornærma når man svarer den ene utfra hva den andre har skrevet :P

Hva eksakt er "Oslodialekt" forresten? Jeg er forholdsvis sikker på at de ikke sier "skåret" og "båret" i hverken Groruddalen eller Prinsdalen.

Skrevet

Jeg har en tendens til å si feks: "mummi, kan du gje meg taskjo?" syns det er litt morsomt for jeg sier det nesten alltid om jeg har dårlig tid og er i nærheten av henne. Vanligvis tror jeg at jeg sier "mummi, kan du ta vesken min te meg?" (mummi er da mamma)

Jeg har også en sinnsyk vane med å kutte ord i setninger. "hva gjør du på?" blir til "ke du gjø p?" :P

Skrevet

Søsteren min har flyttet til Stavern, og har begynt å si "skrivd" istedefor "skrev/skrevet", det høres helt feil ut blandet med hennes dialekt (nordnorsk).

Noen som vet om dette er vanlig dialekt i Stavern-traktene?

Har nok endel talefeil jeg også, men kommer ikke på noen nå...

Skrevet

*flir* Jeg har adoptert noen greier fra 2ne jeg. Hun skriver av og til "henner". Som i "henner er god henner". Finnes ikke noe som heter det, men fint lell :P

Jeg sier skåret og båret, men så er jeg fra Smestad å da.

Ellers er jeg perfekt og har ikke noen talefeil. Som liten hadde jeg nok noen artige ting. Jeg kom fra Løten som 12 åring og da var "gør" ett ord vi brukte. Som i "gør kjedelig", så kom jeg til Oslo og skulle hande med min mor, fant meg en fin genser og så "gørr fin!" Damen så på meg og mor rødmet. Gørr er jo snørr her i Oslo *ler* Så det ordet forsvant fort fra mitt vokabular (hihi og nå fant stavekontrollen min ut at jeg skrev feil der, vokabulær skrev jeg først). JO også har jeg sagt evne og emne om hver andre. Husker Lotta påpekte det og dermed kunne jeg forskjellen på det. Ellers sliter jeg med å/og, samt punktsetting. Var ikke så perfekt lell jeg.

Sonen har lært meg mye :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg sier: Kan du gi meg kanalen?''

Det jeg egentlig spør etter er fjernkontrollen :innocent:

Haha, akkuratt som bestemor som sier venderen til fjernkontrollen!

Skrevet

Hei, dere!

"For det var han, ikke sant? Det var han som hadde skjært i manndommen din?" - Jo Næsbø, Hodejegerne

SKJÆRT! :frantics:

:lol:

Takk og lov at dette ordet befant seg i direkte tale, hvis ikke tror jeg jeg hadde ringt og kjeftet på han.

Skrevet

Kjeftet på ham. :aww: Nei okei, jeg innser at akkurat det nok er et tapt slag... Men jeg prøver i alle fall å bruke ordet "ham" like flittig som jeg bruker ordet "henne"!

:lol: Så sant, så sant!

Det er vel en av mine største hverdagsfeil. Er fornøyd så lenge jeg gjør det riktig i stiler, oppgavebesvarelser og mer formelle tekster :)

Skrevet

I alle år, da jeg var liten trodde jeg det het NyttårSaften.. Som i saft :P Og ikke NyttårsAften! :P

Har en kusine som aldri har klart å si ommøblere, men heller sier ombelere :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...