Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

:lol: Er morsomt dette da! (Ihvertfall så lenge vi lar de fisefine og de som lever lykkelig i barndommens språk være i ro!)

Men uttale er morsom ting, og jeg må innrømme at noen ganger når man hører et feiluttalt ord, så hender det man tar det med seg og bruker det fordi det høres morsomt ut. Her hjemme har vi et par slike ord.. vi sier feks scheftisk istedenfor skeptisk (datteren min pleide å si det, og så er det blitt hengende igjen). Meg jeg opplever rett som det er at noen tar meg til side og visker til meg "Du, det heter skeptisk ikke scheftisk". Eller en gang jeg var på reise med kolleger og vi kom på hotellet og så sier den ene "Vi møtes i foiærn om et kvarter".. og jeg skjønte ingenting. Gikk til resepsjonen og spurte hvor jeg fant foiærn og resepsjonisten ante ikke. Men det var jo foajeen (OK, jeg greier ikke å stave det, men uttaler det med sånn fin fransk schvung) som var ment.. det er et ord vi har med oss. Og så bærnås for bernaise.. (blir også rettet på av andre).

Faren min var veldig pirkete med oss som barn at vi skulle lære forskjellen på kj-lyd og skj-lyd, og den regla vi måtte si, den sitter fremdeles: KjellkjørtetilKinaforåkjøpekjedeligkyllingkinnskinn. Og den ser ut å gå i arv.. sønnen min kan den også..og mine nieser. I juleselskap har vi rene koret som sier den der.

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Å huff, med min bergensdialekt har jeg mye rart jeg sier. Men når jeg snakker feks på tlf med soppen ( :lol: ) Vil jeg påstå jeg har rimelig mye på bokmålsk.

Jeg sier feks "Kefoke?" til "Hva er det for noe?" :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke jeg sier så mye feil lenger.. Håper det! Men jeg blander litt pent og litt "mindre pent" språk, helt klart!

Jeg sier for eksempel "føtta", "henda". Men jeg sier "elg" og jeg sier "banan".

Jeg irriterer meg litt over skikkelig vestkantnorsk, jeg. Min samboer er vokst opp på beste vestkant, og snakker typisk "pent oslosk": Greit nok å prate pent, altså. Men det heter faktisk ikke sengen, buksen eller jakken. Det heter senga, buksa og jakka - om man skal bruke hunnkjønnsformen (ja, jeg vet man liksom skal kunne velge). At kjæresten snakker sånn er en ting - han er vokst opp på Oslo vest, og sånn snakker de der. Men når min kusine som bor borti gata her snakker sånn blir det bare kunstig og tilgjort i mine ører. Jeg synes stort sett det er veldig ok at folk snakker sånn som de gjør sålenge de ikke prøver hardt å være noen annen enn de er.

Og forskjell på hun/henne... Gah! Det er helt forferdelig å høre på. Jeg er dessuten nazi på da/når.

Men igjen - folk snakker som de snakker, og det synes jeg er helt ok, sålenge det ikke dreier seg om grove grammatiske feil.

Skrevet

Jeg kommer ikke på noe jeg sier feil (hadde jeg visst det så hadde jeg vel ikke sagt det :P), men hører stadig folk si "infark". Det skal være en t der. :P

Jeg roter fælt med retninger da, sier at jeg kommer nedover når jeg faktisk skal opp (nord) og sånt. Alt er nedover, begge veier. :lol:

Skrevet

Veit i vert fall at når eg var lita, så sa eg kamel i staden for kanel :P

Å, jeg har mye, men jeg kommer ikke på noe nå. :rofl:

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Var for eksempel en klassekamerat av meg som presterte med komplimentere noens skjede. Skjede og kjede (som i et smykke) er to ganske forskjellige ting.

Er både teit og dum eg då :baby: Er dei som "ikkje" forstår som er dumme :D

Skrevet

Åh, nå kom jeg på noe festlig jeg sa feil som liten! :lol: Leste i bøker om farlige kannibaler og sånt, og lurte fælt på hva sånne urin-vånere var for noe. :D (For de av dere som kanskje er ukjente med begrepet, så leses det altså ur-innvåner).

  • Like 1
Skrevet

Åh, nå kom jeg på noe festlig jeg sa feil som liten! :lol: Leste i bøker om farlige kannibaler og sånt, og lurte fælt på hva sånne urin-vånere var for noe. :D (For de av dere som kanskje er ukjente med begrepet, så leses det altså ur-innvåner).

Haha, samme har jeg trodd! :lol: Også dalmantiner da, sa jeg før, før jeg leste på sonen at noen ble så irriterte på folk som sa dalmaNtiner..

Skrevet

Haha. Jeg husker søsteren min leste en tekst for mamma en gang. Jeg husker ikke hvor gammel hun var, men hun hadde ikke lest i mange år, for å si det sånn. Og gjennom hele stilen leste hun om hélene, altså som i en hæl/hel, flere heler. Mamma valgte å ikke si noe, men teksten handlet jo om lille Helene, da... Herregud så jeg lo (slem storesøster som jeg var)!

Skrevet

:lol: Er morsomt dette da! (Ihvertfall så lenge vi lar de fisefine og de som lever lykkelig i barndommens språk være i ro!)

Men uttale er morsom ting, og jeg må innrømme at noen ganger når man hører et feiluttalt ord, så hender det man tar det med seg og bruker det fordi det høres morsomt ut. Her hjemme har vi et par slike ord.. vi sier feks scheftisk istedenfor skeptisk (datteren min pleide å si det, og så er det blitt hengende igjen).

Jeg sier scheptisk jeg, på tull altså, men synes det er ett sånn litt herlig ord. Bruker det mye når jeg snakker "på vegne" av Aisha, for hun er jo scheptisk til mye.

EDIT: Ellers så synes jeg forøvrig norsk ungdom språk bare er forvirrende. De eneste jeg under oppveksten stort sett har pratet norsk med er foreldrene mine og søsknene mine som har lært norsk av foreldrene mine også. Så jeg blir helt forvirret jeg når norsk ungdom begynner å prate om kleint, på dealern, begynt å or(d)ne, osv. osv. :huh:

Skrevet

Jeg klarer ALDRI å si ordet "vaskekost" når jeg er full, det blir utelukkende alltid vaskeSkost! Har blitt mye humor med det der :P

Men sånn edru pleier det og gå greit. Sett bort fra at jeg er bergensk da, og at jeg egentlig tror vår dialekt utelukkende er til for at vi skal forstå hverandre! Det er liksom ikke alle som skjønner hva vi sier alltid, føler jeg :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg sier scheptisk jeg, på tull altså, men synes det er ett sånn litt herlig ord. Bruker det mye når jeg snakker "på vegne" av Aisha, for hun er jo scheptisk til mye.

EDIT: Ellers så synes jeg forøvrig norsk ungdom språk bare er forvirrende. De eneste jeg under oppveksten stort sett har pratet norsk med er foreldrene mine og søsknene mine som har lært norsk av foreldrene mine også. Så jeg blir helt forvirret jeg når norsk ungdom begynner å prate om kleint, på dealern, begynt å or(d)ne, osv. osv. :huh:

Nemlig! Scheftisk er et deilig ord!

Gubben min husker aldri hva de australske aboriginene kalles, han kaller dem alltid auberginer (og tror det er riktig!)

  • Like 2
Skrevet

Faren min sier "akrobat" i stedet for akkurat, på tull altså, men det irriterer meg bare. Han begynte nemlig å si det mens han var sammen med en fryktelig heks av et kvinnemenneske, fordi de var sånn "søte og interne" sammen. Grøss.

  • Like 2
Skrevet

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv. Og jeg har fryktelig vanskelig for å si "hele tiden" blir "hele veien" :lol:

  • Like 1
Skrevet

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv.

Det der tror jeg er en rogalandsgreie. Tror ikke du hører det nord for Haugesund.

Skrevet

Det der tror jeg er en rogalandsgreie. Tror ikke du hører det nord for Haugesund.

Stemmer nok det. Troor ikke jeg har hørt bergensere si det hvertfall.
Skrevet

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv. Og jeg har fryktelig vanskelig for å si "hele tiden" blir "hele veien" :lol:

Åjaa! :D

Jeg har bodd en del år i Stavanger, og jeg har adoptert en del fra den dialekten visst. Om du synes det er rart? :P

Skrevet

Jeg sier også dedikere, men dedikere og dedisere er to litt forskjellige ting. Mange blander dette, faktisk så mange at jeg tror det er lov å bruke dedikere for dedisere.

EDIT: Dedisere kommer fra latin, dedicare. På latinsk vil c-en uttales som k. Hvis du har dedisert noe til en person, så kalles det er dedikasjon. Er det rart det blir krøll?

Fra ordboken:

Ooops - det heter ikke latinsK - det heter latin... Sorry, altså

  • Like 1
Skrevet

Åjaa! :D

Jeg har bodd en del år i Stavanger, og jeg har adoptert en del fra den dialekten visst. Om du synes det er rart? :P

:lol: Ikke i det heletatt! Om jeg er rar?
Skrevet

I likhet med "Hvem vei skal du" og sjole og sjue, er det barnespråk som har blitt en etablert del av språket i enkelte ungdomskulturer og etterhvert i voksenspråket til de samme. Det er ikke dialekt men slurv. *dukkejævlifortforalleskyllebøttenesomkommer*

Tja, faktisk er endringen i uttalen av "kj" til "sj" i norsk uttale å betrakte som en pågående språkendring (som f eks bortfallet av stemt d-lyd og th-lyd fra gammelnorsk) og en av de få som kan dokumenteres i vår levetid. Spennende, i språkhistorisk sammenheng, så får man jo mene hva man vil om årsaken.

Her kan du lese hva språkrådet sier:

http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_1_2006/Fonetisk_perspektiv/

Skrevet

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

Prøv å gjør deg forstått i Sverige med Stavanger-dialekt. :lol:

Hvis de kommer fra Skåne så er det en sjangs de forstår, men omtrent ingen andre steder.

Så svorsk er veldig nødvendig når jeg prater med svensker.

Ikke alltid jeg blir forstått i Norge heller, når jeg vandrer ut av Rogaland. ^^

Skrevet

Tja, faktisk er endringen i uttalen av "kj" til "sj" i norsk uttale å betrakte som en pågående språkendring (som f eks bortfallet av stemt d-lyd og th-lyd fra gammelnorsk) og en av de få som kan dokumenteres i vår levetid. Spennende, i språkhistorisk sammenheng, så får man jo mene hva man vil om årsaken.

Her kan du lese hva språkrådet sier:

http://www.sprakrad...isk_perspektiv/

Interessant. Men i gruppen østnorske mennesker i alderen 29 - 61 skilte alle på kj og skj. De var ikke målgruppa, så da får vi gå ut fra at målggruppa var yngre enn 29. Jeg tror jeg har hørt han språkrådfyren Finn - Erik Vinje (er det ikke det han heter?) snakke om det på radioen for lenge siden. Så klart språket utvikler seg. Noe annet hadde vært rart. Ikke alle sider av utviklingen er like sjarmerende :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...